0
Hopp til hovedinnhold

Den digitale hjemmeundervisningen

Mens koronaviruset herjer og befolkningen isolerer seg i hjemmene sine foregår det en stille digital revolusjon ved alle norske utdanningsinstitusjoner.

Over hele landet jobbes det i disse dager med hjemmeundervisning ved hjelp av digitale verktøy.
Over hele landet jobbes det i disse dager med hjemmeundervisning ved hjelp av digitale verktøy.

I skrivende stund er over 51 000 lærere medlem av den offentlige Facebook-gruppen «Korona-dugnad for digitale lærere». Gruppen ble opprettet i forrige uke for å støtte alle lærere i deres jobb med å flytte undervisningen fra klasserommet og over på nettbaserte løsninger.     

Åpner for nye muligheter  

Både i høyere utdanning og i grunnutdanningen er det nå høye forventninger til at lærerne skal opprettholde sin undervisning av elever og  studenter ved hjelp av digitale løsninger. Samtidig viser forskningen at den digitale kompetansen blant lærerne spriker enormt, og at tilgang på kompetanse og utstyr varierer stort fra institusjon til institusjon, fra skole til skole, og fra kommune til kommune.

– Jeg tenker at denne nye situasjonen i beste fall kan være det som skal til for å få alle lærere over på digitale flater, sier førsteamanuensis Cathrine Tømte ved Universitetet i Agder.

Tømte jobber ved Institutt for informasjonssystemer og underviser i emnet  «Digitalisering i skolen og lærerens profesjonsfaglige digitale kompetanse» i grunnskolelærerutdanningene. 

Førsteamanuensis Cathrine Tømte.

Førsteamanuensis Cathrine Tømte.

Ifølge Tømte vil lærerne som allerede er digitale, som en konsekvens av situasjonen, dele sine erfaringer og skape nye arenaer og muligheter for utprøving og uttesting.

 – Behovet lærerne har for dette er grundig dokumentert gjennom omfanget av medlemmer og poster i den aktuelle Facebook-gruppen, sier hun.

Dugnadsånd  

En av de 51 000 lærerne som er medlem av gruppen er grunnskolelærer Trond Rasmussen ved Holte skole. Rasmussen er kontaktlærer og jobber også i delt stilling som lærerutdanner i engelsk i ProDiG-prosjektet ved UiA.

Rasmussen opplever at han selv har kompetanse og ideer nok til å jobbe digitalt med undervisning. 

Lærer ved Holte skole, Trond Rasmussen.

Lærer ved Holte skole, Trond Rasmussen.

– Digitale verktøy er en ressurs i tider som dette, men jeg tror samtidig at det er mange lærere som er i villrede og som lurer på hva som er de beste løsningene. Det er mange som ønsker tips og ideer fra andre lærere, sier han.

Avdelingsleder ved Torridal skole, Tore Mydland, er enig med Rasmussen og Tømte.

– Antall medlemmer i gruppen på Facebook viser at det er mange lærere som ønsker tips fra andre, og at det samtidig er en god dugnadsånd og delingskultur blant lærere, sier Mydland.

Han tror samtidig at en slik side kan hjelpe mange av dem som er usikre på hvordan de skal bruke digitale verktøy og gi nye ideer til andre som er mer trygge.

Stor variasjon

Mydland har både som lærer og skoleleder i mange år jobbet aktivt for å øke sin egen og andres profesjonsfaglige kompetanse. Personalet ved Torridal skole driver blant annet kompetanseheving internt og holder workshops om bruk av digitale verktøy for studenter i grunnskolelærerutdanningene. Mydland sitter også i styret for Norsk pedagogisk dataforening.

– Mange lærere har en god profesjonsfaglig digital kompetanse, ifølge Mydland.

– Men dette er veldig variabelt fra skole til skole. De skolene som har hatt en god og systematisk utvikling på pedagogisk bruk av digitale verktøy får nyte godt av dette nå, mens de andre vil sannsynligvis slite, mener han.  

Ifølge Mydland vil lærerne som er vant med å arbeide multimedialt, aktivisere elever med produksjoner og teste ut nye ting, ha lettere for å tilrettelegge for god hjemmeundervisning for sine elever.

– Skal dette fungere bra, må vi gi elevene noe mer enn arbeidsark og lesestykker. Her må kanskje noen lærere og skoler ha litt hjelp, sier han.

Digitale utfordringer

En av de store utfordringene for lærere i utdanningssektoren nå er ifølge Tømte at det er en del som tyder på at den eksisterende digitale infrastrukturen ikke er god nok.

– I høyere utdanning opplever vi dessverre at det er overbelastning på det viktige nettverket Zoom og i skolen er det problemer med nettstedet Showbie, forteller hun.

Foruten de tekniske utfordringene opplever Rasmussen at en av de største utfordringene nå er å lage undervisning for elevene som er variert, inspirerende og motiverende.

– Det blir selvsagt også vanskeligere å hjelpe dem som trenger mye hjelp. På Holte har vi opprettet egne «SPØR LÆREREN» chatterom i hvert fag, slik at vi har en viss kommunikasjon mellom lærer og elev, forteller Rasmussen.

Ved Universitetet i Agder er det for øyeblikket studentenes utdanningsløp og deres undervisning som er førsteprioritet, og det er laget en veileder til digital undervisning for faglæreren som nå må undervise hjemmefra. Det er også opprettet nye digitale samarbeidsarenaer hvor ansatte kan hjelpe hverandre til å bruke de digitale mulighetene.

I skolen er det imidlertid lagt opp til at skolene selv må bestemme hvordan de skal legge opp til hjemmeundervisningen.

Torridal skole er godt rigget for å løse denne utfordringen ifølge skoleleder Mydland. 

Avdelingsleder ved Torridal skole, Tore Mydland.

Avdelingsleder ved Torridal skole, Tore Mydland.

– Som leder er min fremste oppgave nå å støtte og utfordre lærerne, hjelpe med tekniske utfordringer og sette standarden for arbeidet fremover. Strukturen ble satt allerede før vi stengte skolen, og vi brukte fredagen til de siste forberedelsene, sier han.

Mydland forteller også at de fleste lærerne faktisk synes at dette er litt spennende, og at de tar utfordringen på strak arm.

– Ting fungerer bra, og vi er allerede i gang med å gå løs på langtidsplanleggingen.

Læring handler om noe mer

Rasmussen synes det er vanskelig å svare på om skolen er rustet for den situasjonen lærere, elever og studenter landet over nå er i.

– Læring og skole handler om mer enn tekniske og digitale løsninger. Dersom dette blir langvarig vil det være et stort problem at vi mister det personlige møtet, face-to-face, både mellom lærer-elev, men også elev-elev og lærer-lærer, sier han.

– Samarbeid og kommunikasjon kan selvsagt fremdeles foregå via digitale løsninger, men Skype og skjermopptak vil aldri kompensere for fysiske møter mellom mennesker, avslutter Rasmussen.