Hva kjennetegner profesjonsfaglig digital kompetanse i naturfaget?
Tilegne og behandle handler om at elevene lærer å bruke kritisk tenkning til å planlegge og utføre undersøkelser, gjennomføre prosjekter, løse problemer og ta informerte beslutninger ved å bruke hensiktsmessige digitale verktøy og ressurser.
Produsere og bearbeide innebærer å kunne bruke digitale verktøy til å samle data, sette sammen, omforme, videreutvikle f.eks. i arbeid med sammensatte tekster, programmering, dokumentere resultater av eksperimenter eller overføring av data mellom ulike analyseinstrumenter når det jobbes med praktisk arbeid og teknologi i naturfaget.
Kommunisere innebærer å kunne bruke digitale verktøy, ressurser og medier til å samarbeide i læringsprosesser, og til å presentere egne resultater og egen kunnskap og kompetanse til ulike mottakere. Samskriving og blogg er eksempler på dette.
Digital dømmekraft innebærer at elevene må kunne bruke digitale verktøy, medier og ressurser på en forsvarlig måte, og de må ha et bevisst forhold til kvalitetsvurdering av kilder personvern og etisk forsvarlig bruk av Internett.
Hvilke digitale arbeidsformer skal studentene delta og jobbe med i naturfaget i GLU?
I naturfag legges det vekt på å lære studentene hvordan digitale verktøy kan fremme læring i naturfag hos elever i skolen. I 2GLU i lærerutdanningen lærer studentene hvordan de kan rapportere fra praktisk arbeid ved å bruke nettbrett. Studentene anvender de 3 ulike modalitetene skrift, bilde og video, og deretter settes disse sammen til en digital bok ved å benytte appen Book Creator. Studentene får også erfaring med hverandrevurdering og hvordan de kan gi hverandre konstruktive tilbakemeldinger. Studentene lærer også å bruke videoopptak av egen undervisning eller ulike former for skjermvideoapplikasjoner på nettbrett eller datamaskin til å lage egne undervisningsvideoer for å fremme elevers læring. De får også erfaring med enkel koding og å bruke programmering av enkle mikroprosessorer som en del av aktivitetene i teknologi og design.
Hvordan ser dere for dere at faget har endret seg etter prosjektperioden?
De som underviser naturfag i GLU får stadig mer erfaring og et bredere repertoar av arbeidsmåter og digitale verktøy for bruk i skolen. Dette setter varige spor hvordan deler av undervisningen i naturfag i GLU blir organisert og gjennomført. Gjennom studentenes aktiviteter i praksis og den kompetansen de opparbeider seg gjennom ProDiG-modulene får også vi som faglærere høyere kompetanse. Spesielt er det fruktbart for oss faglærere på universitetet å lære av erfaringer lærerne i skolene har gjort seg.
Hvorfor er det viktig for fagmiljøet å være med i ProDiG-prosjektet?
Det er viktig for oss på naturfag å kjenne til og bli kjent med andre lærere på UiA som jobber med profesjonsfaglig digital kompetanse. Dette er viktig både for å kunne få ideer til hvordan digital kompetanse anvendes i andre fagmiljøer her på UiA, men også for å kunne skape samarbeid på tvers av fag. I tillegg får vi gjennom ProDiG kontakt med lærere som underviser i skolen, og slik får vi i større grad innsikt i hvilke arbeidsmåter og arbeidsverktøy som fungerer i praksis på de ulike trinnene i skolen.