Institutt for matematiske fag

Hvilke arbeidsformer skal studentene delta og jobbe med i matematikkfaget på GLU?

Studentene skal delta i ulike praktiske workshops hvor de blir kjent med ulike digitale verktøy og ressurser til bruk i matematikkundervisning. Det legges vekt på studentaktive arbeidsformer, hvor det er mindre lærerstyrt undervisning. Studentene skal bruke ulike digitale verktøy for å lage/bruke eksempelvis undervisningsvideoer, interaktive lærebøker, digitale arbeidsark, dynamiske geometriverktøy, regneark, presentasjoner med mer. De skal gjøre erfaringer og reflektere rundt bruk av digitale verktøy i klasserommet.

Hvordan ser dere for dere at faget har endret seg etter prosjektperioden?

Digitale verktøy har blitt et naturlig hjelpemiddel som brukes av studenter og lærere i nær sagt alle timer. Der man før i stor grad brukte papir og blyant bruker mange studenter nå matematikkspesifikke verktøy og kommunikasjonsverktøy.

Programmering kommer inn som nytt emne i grunnskolen, og blir derfor også vektlagt i matematikkundervisninga på lærerutdanninga.

Hvorfor er det viktig for fagmiljøet å være med i ProDiG-prosjektet?

Universitetsmiljøet må også være en lærende organisasjon som utvikler seg i takt med den utviklingen som foregår i skolen. Et prosjekt som ProDiG gir lærerutdannere ved Institutt for matematiske fag en unik mulighet til å utvikle seg i samarbeid med lærere fra praksisfeltet. Dette er nyttig og lærerikt for begge parter.

Hva kjennetegner profesjonsfaglig digital kompetanse i matematikkfaget?

Didaktikk:

• Kunnskap: Ha kunnskap om virkemåte og faglig potensiale til matematikkfaglige digitale verktøy som dynamiske geometriverktøy, CAS, regneark.
• Ferdigheter: Kunnskap om når og hvordan digitale verktøy kan anvendes i konkrete matematiske problemstillinger.
• Generell kompetanse: Vite hvordan digitale verktøy kan brukes i en undervisningssituasjon, og hvilke begrensinger/muligheter de gir for opplæring innenfor konkrete læringsmål.

Ledelse av læringsprosesser:

• Kunnskap: forstår hvordan digitale verktøy har betydning for ledelse av læringsprosesser og stiller krav til organisering, tydelighet og valg av arbeidsmetoder.
• Ferdigheter: Her inngår for eksempel organisering av samskriving, organisering av opplæring i filmbruk, digitale tavler og applikasjoner for toveis kommunikasjon.
• Generell kompetanse: Kunne variere og kombinere tradisjonelle undervisningsmetoder i matematikk med digitale verktøy og kunne til enhver tid vurdere hensiktsmessigheten av bruk av de digitale verktøya. Digitale innslag må ikke bare bli «strøm på blyanten». Bruk av digitale ressurser må tilføre en merverdi som tradisjonell undervisning ikke gir.

Samhandling og kommunikasjon:

• Kunnskap: vite om mulige samhandlingsverktøy og hvilke muligheter og begrensinger disse verktøyene gir, og hvordan de utvider det digitale kommunikasjonsrommet.
• Ferdigheter: Vite hvordan man kan legge opp undervisning for elevene.
• Generell kompetanse: kan anvende delingsverktøyene i egen læring og sådan få erfaring som gjør seg i stand til å vurdere hvordan elevenes ferdigheter her kan utvikles.

Endring og utvikling:

• Kunnskap: kjenne til relevant forskning om metoder for integrering av digital teknologi i matematikk. Kjenne til hva læreplanen og nasjonale styringsdokumenter sier om dette.
• Ferdigheter: Kunne kritisk drøfte og kritisere egen anvendelse av digitale verktøy, og kunne endre og justere læringsopplegg.
• Generell kompetanse: være klar over at det hele tiden skjer endringer og utvikling i det digitale rommet. De verktøyene som introduseres i utdanningen må betraktes som eksempler som etter hvert avløses av andre. Man må selv være i stand til å følge med i utviklingen, og lære seg nye verktøy.