Forskningsgrupper skal bidra til å skape robuste og gode fagmiljøer rundt tematiske områder. De skal stimulere til økt internt samarbeid og faglig aktivitet og synliggjøre UiAs forskning gjennom tematisk fokus og målrettet kommunikasjon utad. De skal også integrere masterstudenter og ph.d.-kandidater i fagmiljøene. I 2012 vedtok universitetsstyret at den vanlige organiseringen av forskningen ved UiA er i forskningsgrupper. Året etter ble kriteriene for forskningsgrupper vedtatt. I dag er forskningsgrupper etablert ved alle fakultetene. Ved UiA er det i 2017 omtrent 75 navngitte og profilerte forskningsgrupper. Gruppenes størrelse, sammensetning og tilgang til ressurser varierer fra fakultet til fakultet. Forskningsgruppene har også svært ulike aktivitets- og ambisjonsnivå.
Enkelte av de mer ambisiøse forskningsgruppene har etablert seg som sentre, mens andre ønsker å fungere som faggrupper der faglig oppdatering og samarbeid om utdanning står i sentrum. Dette spennet tatt i betraktning, handler diskusjonen nå om forskningsgruppenes videre utvikling. Det er ønskelig å få en klarere definisjon for hva forskningsgrupper skal være, og hvordan de skiller seg fra faggrupper og sentre. Fagmiljøene etterlyser en definert utviklingsstige, en tydeliggjøring av hvilke forventninger som knytter seg til gruppene, og klarhet rundt hvilken administrativ støtte forskningsgruppene bør og kan få fra institusjonen.
Hvor vil vi? – Visjon for 2027
Sterke forskningsgrupper vil være sentrale for at UiA skal nå sine mål innen forskning, utvikling og kunstnerisk utviklingsarbeid. Organisasjonen skal tilrettelegge for at forskere kan ta ut sitt potensiale gjennom tilhørighet til og med produktive bidrag inn i forskningsgrupper både innenfor og på tvers av disiplinene, uten at det forstyrrer vår formelle organisering i institutter og fakulteter.
UiA har lykkes med å utvikle en positiv syklus for kvalitetsutvikling og ressurstilgang (figur 1). Gjennom koordinert rekruttering og infrastrukturbygging, strategisk ledede forskningsgrupper, og god formidling av forskningsresultater i de meste relevante publiseringskanaler har vi oppnådd en positiv utviklingsspiral.
Med en god utvikling i og for forskningsgruppene frem mot 2027 har UiA langt flere forskningsaktive ansatte, flere publiseringer av høy faglig kvalitet og samfunnsrelevans, og flere eksternt finansierte forskningsaktiviteter. Forskningsgruppene gir den enkelte et stimulerende fagmiljø hvor gode resultater skapes og verdsettes. Forskningsledere stimuleres ved at de gis muligheter for egen kompetanseheving og ved å gi forskningsgruppene tilgang til gode støttefunksjoner og ressurser. Sterke forskningsgrupper vil gi UiA en bredere internasjonal kontaktflate og være viktig i arbeidet med å rekruttere nasjonalt og internasjonalt.
UiA har i løpet av første del av planperioden satt tydeligere kriterier for forskningsgrupper. Det er tydelig hvordan forskningsgrupper skiller seg fra gruppene som har faglig oppdatering som hovedfokus (faggruppe/ utdanningsgrupper) og forskningssentre. Faggrupper, forskningsgrupper og forskningssentre er alle nødvendige og viktige deler av den faglige aktiviteten ved UiA og skal samspille med hverandre.
Innenfor forskningsgruppene kan det tenkes en egen utviklingsstige, der det legges en utviklingsplan for gruppen etter ambisjons- og produksjonsnivå. I samråd med faglig ledelse og forskningsadministrasjonen setter hver gruppe seg mål for sin utvikling, med utgangspunkt i eget ståsted og felt. Gruppene setter også opp hvilke indikatorer de ønsker å bli målt på, innen ett rammeverk, der kvalitet og relevans kan måles på forskjellige måter. Slik får forskningsgruppene selv et eierskap til sin utvikling, og måles i tråd med hva som gir dem best utviklingsmulighet. Støtten til forskningsgruppene – økonomisk og administrativ - differensieres i tråd med deres ambisjonsnivå, målsettinger og resultater.
Forskningssentre etablert av universitetsstyret skiller seg tydelig i forutsetning og ambisjonsnivå fra forskningsgrupper og sentre etablert på fakultetsnivå. Styrets etablerte forskningssentre skal være en realisering av UiAs prioriteringer med målsetning om å utvikle forskningsområder der UiA kan bli nasjonalt og internasjonalt ledende. Forskningsmiljøene som disse sentrene utformes fra bør ha oppnådd sterke forskningsresultater, ha god kobling til forskerutdanning, og en betydelig prosjektportefølje på nasjonalt og internasjonalt nivå før oppnevning av universitetsstyret som en institusjonell satsning.
I 2027 har UiA flere forskningssentre som har oppnådd status som nasjonalt eller internasjonalt ledende. I tillegg har UiA velfungerende forskningsgrupper i hele bredden av utviklingsstigen. Gruppene opplever at støtte fra organisasjonen samsvarer med ambisjonsnivået.
Hva må til for å komme dit? – Tiltak i de neste år
Tydeliggjøring av forventninger og støtte/insentiver
Begrepene faggruppe, forskningsgruppe og forskningssenter etablert av universitetsstyret differensieres gjennom et tydelig sett med kriterier, som er felles for UiA.
Innenfor forskningsgruppebegrepet utvikles det en utviklingsstige etter gruppenes ambisjoner og produksjonsnivå.
Gruppene utvikler tydelige mål og velger selv indikatorer som de ønsker å bli vurdert på.
Administrativ og økonomisk støtte gis etter gruppens ambisjonsnivå.
Alle ph.d.-kandidater er tilknyttet en forskningsgruppe.
Forskningsgruppene tilstreber en god kjønnsbalanse, jf. mål i UiAs likestillingsplan.
Forskningsgruppeleder har tydelig mandat og anledning til videre utvikling.
Det vurderes om forskningssentrene bør legges på et eget organisatorisk nivå, frikoblet fra fakultetsinndelingen.
Strategisk ledelse på alle nivå
Ressurser prioriteres tydelig på alle nivåer - sentralt, på fakultet, institutt og i forskningsgruppene.
UiA prioriterer støtte inn mot miljø som kan bli internasjonalt ledende, bl.a. gjennom forskningssentrene etablert av styret.
Det utvikles en konstruktiv kultur for deling av resultater og suksesshistorier.
Forskningsadministrativ støtte og prosjektutvikling
Det gis lokal forskningsadministrativ støtte innen gruppens fagområder. Støtten tilpasses forskningsgruppenes ambisjonsnivå, målsettinger og måloppnåelse.
Administrative i støttefunksjoner har høyt kompetansenivå og bidrar i utvikling av prosjekter og søknader.
Forskningsgruppenes medlemmer deltar i økende grad i komiteer og paneler i NFR og EU.