Program for Kristiansand våren 2023

v/ Tone Takle, førstelektor ved Institutt for visuelle og sceniske fag, Universitetet i Agder

Klesindustrien er en av de mest forurensende industriene i verden, har et høyt forbruk av kjemikalier, forurenser jordsmonn og vannkilder, og påvirker biologisk mangfold. Tekstilproduksjon står for 8 % av globale klimagassutslipp. Vi kjøper dobbelt så mange klær som vi gjorde på nittitallet, og vi bruker dem bare halvparten så lenge. To tredjedeler av klær som lages i dag, er av syntetiske fiber. Syntetfibrene brytes med tiden ned til mikroplast, går ned i jorden, og ut i elver og hav. Hele 20-35 % av mikroplasten i havet stammer fra plastbaserte klær. 

Hva kan vi som enkeltmennesker gjøre med dette? Hva kan det bety i praktisk handling å etterstrebe et mer bærekraftig forbruksmønster når det gjelder tekstilene vi omgir oss med i hverdagslivet?

Om foredragsholderen:

Tone Takle er førstelektor ved Institutt for visuelle og sceniske fag, Fakultet for kunstfag ved Universitetet i Agder. Hun er utdannet ved tekstillinjen på Statens Håndverks- og Kunstindustriskole i Oslo (nå KHiO). Tone Takle underviser på studiet Visuell kunst og formidling og i lærerutdanningene.

v/ Tom Flaten, språkviter og førstelektor ved Institutt for nordisk og mediefag ved UiA.

Så lenge Norge har eksistert, har Norge vært flerspråklig og flerkulturelt. Det samiske og det kvenske virker ofte fjernt og fremmed for et sørlandsk publikum. Avstand og lite fokus i skole og offentlighet kan være grunner til dette, men det er antakelig like mye et resultat av en villet politikk fra norske myndigheter.

Gjennom 100 år med fornorskingspolitikk ble samene og kvenene utsatt for sterk undertrykking. Hvordan foregikk dette, og hva har denne politikken å si for dagens situasjon? I dette foredraget kan en bli bedre kjent med det samiske og det kvenske, særlig språka, og historien fra undertrykking til stolthet og revitalisering i dag.

v/ Tor Geir Kvinen, førsteamanuensis ved Handelshøyskolen, Universitetet i Agder

Samfunnet og organisasjoner går gjennom store endringer, og endringstakten går fortere og fortere. Hva kan vi lære av organisasjoner som lykkes med endring og utvikling?

• Endringers hvorfor, hvordan og hva
• Ytre og indre faktorer i endring
• Involverende endringsledelse
• Atferd- og organisasjonspsykologi i endring
• Samskapende utvikling og endring
• Praktiske eksempler på lokale organisasjoner som lykkes

Om foredragsholderen:

Tor Geir Kvinen er førsteamanuensis ved Handelshøyskolen ved Universitetet i Agder og er assosiert partner/konsulent i Storform. Han har doktorgrad i HR og samskaping, og er studieprogramleder for Lederprogrammet ved Handelshøyskolen Executive – en modulbasert lederutdanning for ansatte i næringslivet. I tillegg er han fagansvarlig og foreleser for flere videreutdanningstilbud.

Dette lørdagen blir det en kombinasjon av foredrag og konsert.

Foredraget er på engelsk.

v/ Mariam Kharatyan, pianist og førsteamanuensis i Institutt for klassisk musikk og musikkpedagogikk ved Universitetet i Agder

Musical Journey to Armenia: Komitas, Khachaturian, and Hovhaness

Throughout the years Mariam Kharatyan has been researching Armenian composers' music and interpretation.
During this event, she will present the music of three Armenian composers:

• Komitas (1869–1935)
  born in the Ottoman Empire, founder of the national school of music, a celibate priest, ethnomusicologist, and a survivor of Armenian Genocide in 1915
• Aram Khachaturian (1903–1978)
  born in Tbilisi, the founder of the national symphonic school, lived and created his music during Soviet Union era, being labelled in 1948 by the Soviet regime as formalist, "anti-people" composer
• Alan Hovhaness (1911–2000)
  born in USA, one of the most prolific and important composers of 20th century, with mystical, exotic and reverential expression in his music, using in some works the technique "spirit murmur" an early example of aleatoric music. 

Despite the enormous contrasts in every possible aspect of the lives and circumstances of these composers, their roots, their inspiration from Armenian folk music, history, and culture are inseparably intertwined in these composers' music in a individual and distinct way.
The pianist Kharatyan will share her research on crossroads of Armenian culture, through the lenses of music and her own roots and upbringing in Armenia, her explorations on music interpretation, the aspects of the interplay of folk music and folk instruments' sound on classical piano playing.

The traditions of music interpretation, Werktreue, and its impact on musicians thinking, improvisational timing and music notation as well, will be touched. Kharatyan also will perform compositions of these three composers such as the Folk Dances and songs by Komitas, Toccata of Khachaturian and from Visionary Landscapes, and Twelve Armenian folk songs by Alan Hovhaness.

Om foredragsholderen:

Mariam Kharatyan er armensknorsk, pianist og førsteamanuensis i Institutt for klassisk musikk og musikkpedagogikk ved UiA.

Hun spiller internasjonalt som solist og kammermusiker. Hun har mastergrad fra Komitas Musikk Konservatorium i Jerevan, Armenia. I 2012 flyttet hun til Norge og Kristiansand og tok mastergrad i vest-europeisk musikk ved Universitetet i Agder. I 2019 fullførte hun doktorgraden med prosjektet "Armenian Fingerprints – interpreting the piano music of Komitas and Khachaturian in light of Armenian folk music."

Samme år ga hun også ut to plater:

• Khachaturian, Chamber Music med Simax Classics
• Komitas, Shoror med Grappa Musikkforlag

Kharatyan var ukens pianist på Troldhaugen (Edvard Griegs Museum i Bergen) under pandemien i 2020 og 2021. Hun har regelmessig spilt på festivaler som Edvard Grieg Festival i Münster og Europeiske Notespor i Leipzig, Kamar Art Music Festival i Jerevan (Armenia) og i National Gallery of Art i Washington DC m.m. Hun har vært solist med Kristiansand symfoniorkester, dirigert av Eivind Gullberg Jensen, Torun symfoniorkester med Anna Duczmal-Mroz, og strykeorkester ved Sarajevo Musikk Akademi med Tijana Vignevic. Hun har spilt konserter i Sverige, Tyskland, Italia, Ungarn, Polen, Romania, Bosnia-Hercegovina, Litauen, USA og Armenia.

v/Ann Christin E. Nilsen, professor i sosiologi ved Universitetet i Agder

Hvordan kan man utvikle kunnskap som er lokalt forankret og nyttig for folk?

Dette er et sentralt spørsmål for universiteter som underviser i sosialt arbeid i det globale sør. For å belyse dette må man utforske hvordan kunnskap blir til og hvem som «eier» kunnskapen. Man må utfordre vante forståelser, og se på hvordan man – sammen – kan utvikle nye måter å forstå. Universitetet i Agder er partner med tre universiteter i Øst-Afrika om å utvikle kunnskap om hvordan man kan håndtere samfunnsutfordringer – i nært samarbeid mellom universiteter og lokalsamfunnene. 

Foredraget handler om bakgrunnen for dette prosjektet og hvordan vi sammen arbeider for å utvikle kunnskap som kan bidra til å skape mer bærekraftige lokalsamfunn.

Om foredragsholderen:

Ann Christin E. Nilsen er professor i sosiologi og leder for det Norad-finansierte prosjektet RESILIENT (Building resilient communities through inclusive education in East Africa). Prosjektet er et samarbeid mellom Universitetet i Agder, Makerere University i Uganda, Institute of Social Work i Tanzania, og University of Rwanda. 

v/ Ellen Dahl Gundersen, førstelektor ved Institutt for helse- og sykepleievitenskap, UiA

Hva går denne teorien ut på, og hvordan kan den brukes som et verktøy for helsefremming i eget liv? Kan vi oppøve evnen til å takle stress og uventede forhold som oppstår gjennom livet?

Om foredragsholderen:

Ellen Dahl Gundersen er sykepleier og arbeider som førstelektor ved Institutt for helse- og sykepleievitenskap. Hun underviser på bachelor- og masterprogram, med fokus på sykepleie og folkehelserelaterte temaer, mest rettet mot kommunehelsetjenesten.

Ellen Dahl Gundersen har blant annet ledet "Jobbvinner Agder" og deltatt i «#drømmejobben», som er forsknings- og utviklingsprosjekter for å styrke praksiserfaringer i sykepleieutdanningen og rekruttere flere sykepleiere til kommunale omsorgsboliger i Agder-kommunene. Hun er også opptatt av tilrettelegging av møtearenaer på tvers av generasjoner og samspillet mellom disse.

v/ Jan Svennevig, professor i språklig kommunikasjon ved Institutt for nordisk og mediefag, UiA

Mye konflikt kunne vært unngått hvis folk forstod hverandre bedre når de snakket sammen.

Dette foredraget dykker inn i samtalemekanismene som tillater oss å etablere og sjekke felles forståelse. En spesiell utfordring er å snakke med mennesker med en annen bakgrunn enn oss, enten det er faglig, kulturelt eller språklig. Hva gjør vi for å tilpasse oss samtalepartnerens bakgrunnskunnskaper og holdninger? Og hva skjer når vi ikke er gode nok til å ta slike forskjeller i betraktning?

Foredraget viser videoopptak av autentiske samtaler i både profesjonelle og private sammenhenger som illustrerer både vellykkede strategier for å skape forståelse på tvers av forskjeller og hvor galt det kan gå når misforståelser fører til konflikt. Dette kan gjøre oss mer bevisste på hvordan vi kan kommunisere godt i utfordrende situasjoner.

Om foredragsholderen:

Jan Svennevig er professor i språklig kommunikasjon ved Institutt for nordisk og mediefag. Han forsker på samtaler i arbeidslivet, slik som rådgivningssamtaler, avdelingsmøter og politiavhør. Han er spesielt opptatt av hvordan førstespråksbrukere tilpasser sin språkbruk og kommunikasjonsstil i samtaler med andrespråksbrukere. 

Norges periode som medlem i FNs sikkerhetsråd er over. 2021 og 2022 har vært sterkt preget av krigen i Ukraina og koronapandemien. Hva har det betydd å være medlem av Sikkerhetsrådet i denne perioden? Hvilke erfaringer har vi gjort oss? Hva har Norge bidratt med? Og hvilken betydning har egentlig FNs sikkerhetsråd i dagens verden? Vingeklipper vetoretten Sikkerhetsrådets rolle? 

Innleggene på arrangementet vil belyse disse spørsmålene fra ulike ståsted: Utenriksdepartementet, UiA og FN-sambandet.

FN-sambandet bidrar til å formidle kunnskap om FNs sikkerhetsråd, og årlig deltar over 12 000 unge i realistisk rollespill om Sikkerhetsrådet. Blant disse er UiAs studenter innen lærerutdanning og statsvitenskap, og vi vil også få innblikk i betydningen av dette rollespillet.   

FN-sambandet og UiA har et langvarig samarbeid innen menneskerettighets-, demokrati- og bærekraftsundervisning. Arrangementet er del av FN-sambandets nasjonale markeringer av at Norges medlemsperiode i FNs sikkerhetsråd er over.  

Om foredragsholderne:

• Vegar Andreassen, seniorrådgiver ved seksjon for FN-politikk i Utenriksdepartementet. Han har fulgt Norges utenrikspolitikk i Sikkerhetsrådet tett og spiller en sentral rolle i evalueringen av rådsperioden. 
• Stian Olsen, regionleder og utdannings- og skoleansvarlig i FN-sambandet. Han har mangeårig fartstid fra skolen, både som lærer og skoleleder, og har omfattende erfaring innen formidling om FN, sikkerhets- og menneskerettighetsspørsmål.

• Kjerstin Lianes Kjøndal, universitetslektor på Institutt for statsvitenskap og ledelsesfag ved UiA. Hun har skrevet doktorgrad om styringsprosesser i atomsikkerhetssektoren, og underviser blant annet på UiA sitt kurs om internasjonal politikk og i lærerutdanningen.

– Opphav, skjebne og konsekvenser for marint liv. Hva vi kan gjøre med det?

v/ Henriette Hultmann, stipendiat ved Institutt for naturvitenskapelige fag, UiA

Plast er et revolusjonerende produkt. Men egenskapene som gjør det så fantastisk – at det er lett, billig og holdbart – har samtidig gjort det til et av verdens største forsøplingsproblem. 

94 % av plasten som havner på avveie i naturen, ender til slutt opp i havet. Store biter brytes etter hvert opp i det vi kaller mikroplast – biter av plast som er mindre enn 5 mm. Disse bitene kommer i kontakt med alt fra blåhval til plankton. Hva gjør det med dyrene det kommer i kontakt med? Hva gjør det med oss mennesker som får mat fra havet? Og er det noe vi kan gjøre med problemet? Dette er temaer Henriette Hultmann vil snakke om på denne utgaven av lørdagsuniversitetet.

Leder av Flåttsenteret deler erfaringer fra egen og andres forskning gjennom 10 år.

v/ Randi Eikeland, nevrolog og leder av Nasjonal kompetansetjeneste for flåttbårne sykdommer ved Sørlandets Sykehus og førsteamanuensis ved Institutt for helse- og sykepleievitenskap, UiA

v/ Tale Steen-Johnsen, førsteamanuensis i sosiologi på Universitetet i Agder

Visste du at hva vi føler og hvordan vi viser følelser, henger tett sammen med verdier i samfunnet vårt?  Det finnes mange sosiale regler for hvilke følelser vi kan vise, og disse varierer mellom ulike kontekster. I denne forelesningen går jeg følelsesosiologien som forskningsfelt.  Ved hjelp av denne forskningen vil jeg vise at for eksempel politikk, økonomi og kjønn henger tett sammen med hva vi føler og hvilke følelser vi viser. Jeg legger også frem smakebiter fra egen forskning på følelser og integreringsarbeid og følelser og arbeidsliv på universitetet. 

Om foredragsholderen:

Tale Steen-Johnsen er førsteamanuensis i sosiologi på Universitetet i Agder. Hun har mangeårig bakgrunn fra bistandsarbeid og disputerte i 2014 på en doktorgrad om religion, politikk og fred. Siden har hun forsket på ulike sosiale institusjoner som barnehage og universitet. Hun er særlig opptatt av hva følelsene våre kan fortelle oss noe om de sosiale systemene som vi er en del av.

v/ Unni Langås, professor i nordisk litteratur og Siemke Böhnisch, professor i teater

Hvem er «vi» i en krigssituasjon? Hva betyr kollektive tilhørigheter for den enkelte? Og hvilke konflikter og dilemmaer oppstår når venner blir fiender og fiender blir venner? Dette er spørsmål som belyses fra mange kanter i nyere litterære tekster og teaterforestillinger med andre verdenskrig som historisk bakgrunn.

I krig får nasjonal tilhørighet ny betydning, og konsekvensene av dette på det personlige planet blir i litteratur og scenekunst til fortellinger om umulige valg og rystende skjebner.

I dette foredraget presenterer vi tekster og teaterstykker som tar for seg denne problematikken. Med utgangspunkt i samtidens minnekultur drøfter vi også holdningsendringer mellom da og nå.

Om foredragsholderne:

Unni Langås er professor i nordisk litteraturvitenskap og leder av prosjektet Uferdig fortid. Norge og andre verdenskrig i samtidens estetiske minnekultur. Hun har blant annet publisert Kroppens betydning i norsk litteratur 1800-1900 (2004), Traumets betydning i norsk samtidslitteratur (2016) og den nylig utgitte boka Krigsminner i samtidslitteraturen (2023).

Siemke Böhnisch er professor i teater. Hun deltar i prosjektet Uferdig fortid og ko-leder forskningsgruppen Kunst og konflikt ved Fakultet for kunstfag, Universitetet i Agder. Böhnisch forsker på samtidsteater og er spesielt interessert i teater som inngår i konfliktfylte kulturelle prosesser der fellesskap forhandles. Hun har blant annet forsket på teater etter 22. juli og har lansert begrepet «uenighetsdramaturgi» for å undersøke hvordan teateret kan bli arena, laboratorium og katalysator for uenighetsfellesskap.