Plassbegrensing. Billetter (gratis) hentes i baren på Teateret fra kl. 11.00 samme dag.
v/ Eva-Grethe Befus
Eva-Grethe Befus har lang erfaring som barnesykepleier på sykehus, og har siden 2020 skrevet doktorgrad om unges livskvalitet og psykiske helse ved Institutt for helse- og sykepleievitenskap på UiA.
Hun har sett på sammenhengen mellom ungdommers livskvalitet, fysiske og psykiske helse, medikamentbruk og bruk av skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom. Studien gir viktig kunnskap til foreldre, lærere, helsepersonell og politikere om hvordan ungdom som går til helsesykepleier har det.
Å sikre god helse og fremme livskvalitet for alle er viktig folkehelsearbeid.
Om foredragsholderen:
Eva-Grethe Befus er doktorgradsstipendiat ved Institutt for helse- og sykepleievitenskap på Universitetet i Agder. Hun jobber også som barnesykepleier ved Barne- og ungdomsposten på Sørlandet sykehus Kristiansand.
v/ Monica Grini
Historie kan betegne både fortid og fortelling. Hvem sin fortid og hvilke fortellinger er det vi møter i de nasjonale museene, i historiebøkene og i kunstneres fremstillinger? Med et historisk perspektiv som strekker seg fra 1800-tallet og frem til i dag tar foredraget for seg det nasjonale rammeverket i slike fremstillinger og undersøker hvilken plass samisk materiale har fått. Søkelyset settes særlig på samisk kunst som en alternativ form for historiefortelling som utfordrer det etablerte rammeverket og belyser nye sider ved historiske hendelser.
Om foredragsholderen:
Monica Grini er postdoktor i forskergruppen Claimed Pasts ved Universitetet i Agder og førsteamanuensis II ved UiT Norges arktiske universitet. Grini har arbeidet mange år med samisk historie, kunst og kultur i sin forskning, undervisning og formidling, og har nylig gitt ut boka «Samisk kunst og norsk kunsthistorie: delvise forbindelser».
v/ Levi Geir Eidhamar
Innvandringen fra muslimske land startet for vel 50 år siden. I dag har om lag 5 % muslimsk bakgrunn, mens vel 3% er medlemmer i muslimske trossamfunn.
Mange av dagens muslimer er født i Norge og opplever seg som norske. Samtidig representerer de et stort mangfold. De har bakgrunn fra en rekke land, og bor på forskjellige steder i Norge. Noen er svært religiøse, andre helt sekulære. Foredraget sikter på å belyse dette mangfoldet.
Levi Geir Eidhamar har gjennom en årrekke intervjuet muslimer i Norge. På bakgrunn av dette tar han opp spørsmål som:
Om foredragsholderen:
Levi Geir Eidhamar er professor i religionsvitenskap ved Universitetet i Agder. Han har blant annet forsket på etiske holdninger blant muslimer i Norge. Gjennom vel 30 år har han hatt nærkontakt med muslimske miljøer i Kristiansand.
Siden 2003 har Eidhamar tilbrakt vårsemesteret i Sørøst-Asia, hvor han underviser norske studenter, veileder dem i feltarbeid og leder ekskursjoner. Han snakker indonesisk og har forsket på forskjeller i holdninger mellom muslimer i Indonesia og Norge.
Eidhamar er en engasjerende foreleser som ofte holder populærvitenskapelige foredrag.
v/ Dr. Justus Schönlau
Presenting the House of European History Museum in Brussels which opened in 2017, the talk will explore the themes of cooperation and conflict, differences and similarities, progress and regression across the history of Europe, which still shape our views today. The concept behind the permanent exhibition focuses on trends and influences which have shaped and continue to shape Europe, and how ideas, trends and developments originating in Europe influence the world. How is history and specific historic events perceived in different countries in Europe, which common experiences determine how Europeans see themselves and others, and what does this mean for integration and cooperation in the EU and beyond?
Om foredragsholderen:
Dr. Justus Schönlau was born in Detmold, Germany, and studied European Studies and International Relations at the Universities of Edinburgh, Bologna and the Central European University, Budapest. He holds a doctorate from the University of Reading, with the doctoral thesis being published in 2005 under the title "Drafting the EU Charter - Rights, Legitimacy and Process". Justus Schönlau has worked as researcher to a member of the European Parliament and since 2006 has been working as an EU official in different functions at the European Committee of the Regions. He is author and co-author of a number of publications on European democracy and political parties, the European Committee of the Regions and on multi-level governance in the EU. He has taught courses on these subjects at universities in Luxembourg, Italy and Germany. Being currently on sabbatical leave from the Committee of the Regions, he works as a free-lance guide at the House of European History, and is currently visiting the university of Agder on a research project on the Institutionalisation of Strategic Foresight in EU governance.
v/ Niamh Ní Bhroin
Norske barn og unge bruker mange ulike digitale medier, enten det er mobiltelefon, iPad eller PC. De fleste skolebarn, fra 6-års alderen, har også tilgang til læringsbrett eller PC fra skolen. Men hva vet vi om hvordan norske barn og unge bruker ulike digital medier? Hvor mye tid bruker de og hva slags risiko og muligheter møter de underveis? I denne forelesningen presenterer Niamh Ni Bhroin, førsteamanuensis i medievitenskap ved Universitetet i Agder, nyere forskning om barn og unges mediebruk, samt om hvordan barn og unge utvikler digitale ferdigheter i møte med en stadig mer digitalisert hverdag.
Om foredragsholderen:
Niamh Ní Bhroin er førsteamanuensis i medievitenskap ved Universitetet i Agder. Hun forsker på hvordan digitaliseringen av samfunnet påvirker hverdagslivet til barn og unge. Ní Bhroin er medlem av EU Kids Online nettverket i Norge og har vært med på å opprette the Center for Media Innovations ved Universitetet i Oslo. Hun har deltatt i nasjonale og internasjonale prosjekter som undersøker barn og unges mediebruk, og publiserer og formidler forskning om «skjermtid», medieskadelighet, digitalisering av skolen og foreldredeling av bilder og informasjon om barna sine. Ní Bhroin har doktorgrad i medievitenskap fra Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo (2015).
v/ Camilla Mørk Røstvik
I senere år har menstruasjon blitt et tema vi snakker mer om, men hva vet vi om fenomenets historie i Norge? Bli med historiker Camilla Mørk Røstvik på en reise gjennom mensens historie i Norge, fra hjemmestrikkete bind og folkloristikk til bedriften SABA og influensere.
Om foredragsholderen:
Camilla Mørk Røstvik er førsteamanuensis i historie ved Institutt for religion, filosofi og historie ved Universitetet i Agder. Hun spesialiserer seg på moderne og samtidskulturhistorie, med en langvarig forskningsinteresse for menstruasjonshistorie, -kulturer og -kunst. Hennes interesser inkluderer feministisk kunsthistorie og kunstprosjekter, environmental humantities, medisinhistorie, feministiske vitenskaps- og teknologistudier og norsk/samisk kunsthistorie. Camilla er æreslektor ved School of Medicine og School of Art History i Aberdeen, og æresforsker i kunsthistorie ved University of St Andrews.
v/ Unni Langås
Angst er et gjennomgående tema i Jon Fosses forfatterskap. I prosa, poesi og dramatikk har han skapt litterære uttrykk for denne menneskelige erfaringen som de fleste av oss kan forbinde noe med. I dette foredraget skal jeg tolke tre av Fosses tekster med særlig henblikk på hvordan angsten inngår i språklige og mentale gjentakelsesstrukturer. Dessuten vil jeg sette tekstene i sammenheng med utvalgte bidrag fra filosofi og psykologi. Den første teksten er barneboka Kant, som kom ut første gang i 1990. Den andre er Fosses andre roman, Stengd gitar, som kom ut i 1985, og den tredje er dramaet Eg er vinden, som kom ut i 2008, og som ble spilt på Kilden teater våren 2023.
Om foredragsholderen:
Unni Langås er professor i nordisk litteraturvitenskap og leder av prosjektet Uferdig fortid. Norge og andre verdenskrig i samtidens estetiske minnekultur. Hun har blant annet publisert Kroppens betydning i norsk litteratur 1800-1900 (2004), Traumets betydning i norsk samtidslitteratur (2016) og den nylig utgitte boka Krigsminner i samtidslitteraturen (2023).
v/ Ingrid Lande
Betong er verdens mest brukte byggemateriale og er en forutsetning for ethvert moderne og bærekraftig samfunn. Ingenting kan erstatte betong. Men det finnes noen miljøutfordringer, både når det gjelder ressursbruk og utslipp av CO2. Det arbeides mye med å finne mer miljøvennlig løsninger, og de gode løsningene kommer fort!
Hva er egentlig betong, hva tåler det og hvor lenge varer det? Hva brukes det til i dag og hvor viktig blir det med betong i fremtiden? Hva skjer? Svar på disse spørsmålene får du kanskje, dersom du kommer på denne utgaven av Lørdagsuniversitetet.
Om foredragsholderen:
Ingrid Lande er førsteamanuensis ved Institutt for ingeniørvitenskap ved UiA. Ingrid forsker på betong. Hun har blant annet skrevet en doktorgrad om bruk av ultrahøyfast betong for en mer bærekraftig betongindustri.
v/ Enrique Blanco Gonzales
Already back in the late 1800s, G.M. Dannevig was concerned the decline in coastal cod abundance along the Skagerrak coast, and he established the marine research station at Flødevigen in Arendal. Since then, significant efforts and strategies have been adopted to bring the cod back to a healthy sustainable state. However, local coastal cod has reached a dramatic state and fishing for cod in some areas is now forbidden.
Enrique Blanco Gonzalez will present the results of a recent study where local people in Agder shared their thoughts and impressions about the current situation of cod in the region. Additionally, it compiles the perception and attitudes towards cod juvenile restocking as a proactive form of restoration.
Om foredragsholderen:
Enrique Blanco Gonzalez is associate professor in Marine Ecology at UiA. He is interested in marine restoration and fisheries enhancement of coastal resources. He is also Associate Editor in the Blue Food Provision specialty section of the journal Frontiers in Ocean Sustainability.
v/ Marianne Nødtvedt Knudsen
Vi vandrer alle gatelangs på ett eller annet tidspunkt - enkelte vandrer hele livet, mens andre har ulike etapper og andre igjen stopper helt opp. Gatelangs scenekompani ønsker å være et skapende fellesskap for alle som er interessert, og hvor vårt sceniske uttrykk blir formet i fellesskap. Vi i Gatelangs scenekompani ønsker å fokusere på likeverd, medskaping, og kollektive kunstneriske prosesser ved å gi et innblikk i hvordan vi arbeider. I tillegg til å høre ulike stemmer fra aktørene, vil vi vise enkelte fragmenter fra våre forestillinger “Fint å slippe å bære alt” (2022) og “Du seie eg må koma meg ut” (2023).
Gatelangs scenekompani er en sammensatt gruppe av ikke-profesjonelle og profesjonelle aktører på tvers av samfunnet. Kompaniet ble startet av Sunniva Solheim og Marianne Nødtvedt Knudsen i 2022. I forbindelse med forestillinger har vi arbeidet med å tilgjengeliggjøre kunst og kultur med inngangsbilletter fra 1 krone.
Om foredragsholder:
Marianne Nødtvedt Knudsen er førsteamanuensis i drama og teater ved Fakultet for kunstfag ved Universitetet i Agder. Her underviser hun blant annet i samtidsteater, master i kunstfag, barnehage- og lærerutdanningen. Hun har arbeidet med Teater Bak Murene i norske fengsler siden 2007, og med Gatelangs siden våren 2022. I hennes kunstnerisk utviklingsarbeid arbeider hun med inkluderende og kollektive kunstneriske prosesser med profesjonelle og ikke-profesjonelle aktører hvor målet er at alle involverte bidrar inn i arbeidet med det de ønsker.
v/ Jon P. Knudsen
Kommunevalgene gir oss innsyn i de mange skillelinjene som preger norsk politikk. En av dem er motsetningen mellom sentrum og periferi, geografisk som sosialt.
En av de første til å skrive vitenskapelig om disse skillene, var geografen og historikeren Gabriel Øidne fra Audnedal (1918 – 1991). Dette foredraget gir et skråblikk på hvordan disse skillelinjene har preget og stadig preger norske valg fra Øidnes tid og fram til i dag.
Om foredragsholderen:
Jon P. Knudsen er professor i samfunnsgeografi, Institutt for arbeidsliv og innovasjon, Handelshøyskolen ved Universitetet i Agder. Han har tidligere blant annet vært politisk redaktør i Fædrelandsvennen.
Ulike internasjonale og nasjonale målinger viser at stadig færre har tro på demokratiet. Dette gjelder særlig unge mennesker. Vi ser også at demokratiet internasjonalt er truet av demokratiske tilbakeslag. Hva slags rolle kan utdanningen spille i arbeidet med å fremme demokratiske verdier og motvirke antidemokratiske holdninger?
I forbindelse med demokratiuka i Kristiansand setter vi demokratiet på Lørdagsuniversitetets agenda og forteller litt om hvordan det arbeides med dette temaet i formidling og forskning. Presentasjonene gir samlet et inntrykk av hvordan opplæring til demokratisk medborgerskap kan formidles i undervisningsprosjekter og på forskjellige læringsarenaer i samfunnet vårt. Arrangementet avrundes med en panelsamtale om utdanning og verdier knyttet til demokrati.
Kl. 12.00–12.10
Kl. 12.10–12.30
Kl. 12.30–12.50
Kl. 12.50–13.00 Pause
Kl. 13.00–13.20
Kl. 13.20–13.40
Kl. 13.40–14.00