Program for Kristiansand høsten 2023

Sentrum og periferi i norsk politikk
– Et skråblikk på skillelinjer i norske valg

v/ Jon P. Knudsen

Mandagens kommunevalg vil igjen gi oss innsyn i de mange skillelinjene som preger norsk politikk. En av dem er motsetningen mellom sentrum og periferi, geografisk som sosialt.

En av de første til å skrive vitenskapelig om disse skillene, var geografen og historikeren Gabriel Øidne fra Audnedal (1918 – 1991). Dette foredraget gir et skråblikk på hvordan disse skillelinjene har preget og stadig preger norske valg fra Øidnes tid og fram til i dag.        

Om foredragsholderen:

Jon P. Knudsen
er professor i samfunnsgeografi, Institutt for arbeidsliv og innovasjon, Handelshøyskolen ved Universitetet i Agder. Han har tidligere blant annet vært politisk redaktør i Fædrelandsvennen.

v/ Lisbeth Skreland, førsteamanuensis i pedagogikk ved Universitetet i Agder

Hvorfor finnes sosiale regler, hva skal vi med dem og hvorfor blir vi urolige hvis noen bryter dem? Hvorfor er det så mange regler i institusjoner?  Dette er noen av de spørsmålene vi skal diskutere denne lørdagen der vi møter førsteamanuensis i pedagogikk Lisbeth Skreland som har forsket på regler i barnehagen. Utgangspunktet for diskusjonen/presentasjonen er hennes doktoravhandling som hadde tittelen "På mandager er det ikke lov med papirfly – en studie av regler og yrkesutøvelse". 

v/ Morten Goodwin 

Teknologiens utvikling har kontinuerlig forvandlet oss, til det punktet hvor vi nesten ikke kjenner oss igjen. Selv om vi biologisk sett er de samme vesenene som vandret på savannene for tusenvis av år siden, har teknologiske fremskritt forvandlet oss til høyteknologiske vesener. Denne teknologiske reisen er langt fra over. Vi befinner oss i en tidsalder hvor revolusjonerende teknologiske gjennombrudd skjer med lynets hastighet, og i frontlinjen av denne bølgen står kunstig intelligens, med pionerer som ChatGPT.

Denne teknologiens betydning er så enorm at stormakter som Kina og USA er i et kappløp for å dominere. Den som mestrer denne teknologien, kan potensielt forme alt fra fremtidens medisin til global sikkerhet.

Men hvilken fremtid står vi overfor? Denne teknologien gir oss muligheten til å skape og innovere som aldri før, men den kan også bli et verktøy for desinformasjon. Og mens AI kan være en støttespiller i alt fra medisin til utdanning, hva skjer når dens makt konsentreres i hendene på noen få teknologigiganter uten demokratisk tilsyn? Utfordringen er ikke lenger bare hva teknologien kan gjøre, men hvordan vi styrer dens potensial og retning.

Bli med Morten Goodwin på en reise der han utforsker hvordan kunstig intelligens former vår fremtid og de dyptgripende endringene den kan bringe med seg.

Om foredragsholderen:

Morten Goodwin 
er en av Norges fremste eksperter på kunstig intelligens. Han er professor ved Institutt for IKT ved Universitet i Agder og nestleder for Centre for Artificial Intelligence Research (CAIR). Han er også professor 2 ved OsloMet, medgründer og CTO i AIVEO, sjefforsker i AI experts.

Han er en aktiv forsker med mye humor, og veksler tiden sin mellom å være underviser, samfunnsdebattant, formidler, og forsker. Han har med seg mange års akademisk erfaring, en doktorgrad, og mer enn 200 fagfellevurderte artikler. I tillegg holder han en rekke populærvitenskapelige foredrag, samt innlegg på radio og TV, og har fokus på de enorme fremskritt som skjer både i forskningen og den praktiske nytten av kunstig intelligens.

Morten Goodwin fikk prisen for samfunnsbygging og utdanning innen kunstig intelligens på NORA-konferansen i Tromsø 5. juni 2023.  
NORA (Norwegian Artificial Intelligence Research Consortium) er et felles nettverk for kunstig intelligens. Nettverket arbeider med å styrke forsking, utdanning og nyskaping innen kunstig intelligens, maskinlæring og robotikk. 

v/ Tobias Otterbring

I vårt daglige liv møter vi ressursknapphet i ulike former. Vi kan oppleve mangel på tid, penger og mat, eller vi kan savne en partner og bruke produkter som erstatning for ensomhet og mellommenneskelig nærhet. Dette foredraget presenterer noen utvalgte studier om sammenhengen mellom ulike former for ressursknapphet, for eksempel på mat, moral, skjønnhet og produktpreferanser.

Om foredragsholderen:

Tobias Otterbring
er professor i markedsføring på Handelshøyskolen ved Universitetet i Agder. Han er medlem i Akademiet for Yngre Forskere (AYF) i Norge. Hans forskning handler hovedsakelig om diverse sosiale fenomener og basale menneskelige drifter og behov, ofte i kjøpssammenheng. Han har publisert nesten 100 vitenskapelige artikler og har fått flere internasjonale utmerkelser. Han er en populær forskningsformidler og har også vunnet pris for å kommunisere forskningsresultat på en populærvitenskapelig måte. 

Foredraget er på engelsk.

v/ Chiara Astrid Gebbia

Metaphors secretly surround us every day, rarely revealing their presence. This is so because besides flourishing in the literary realm, they are a fundamental way of reasoning before being a way with words. As such, they shape complex, abstract concepts through something concrete we are all familiar with. To grasp an idea, for instance, we implicitly resort to the universal experience of manipulating objects.

Since they are so ubiquitous in everyday communication, the fate of metaphors, however, is to be turned into stones through use, disguising their nature.

In this talk, we will venture into language as a repository of petrified, dead metaphors. In bringing them back to life, we will discover how metaphors subtly guide our actions and are concealed in different aspects of our lives: in science, in advertisement, in our inner selves, in gestures, and, most of all, in our thought.

Metaphors live in us and are fascinating journeys into the way we approach reality.

I hope to meet you all on board!

Om foredragsholderen:

Chiara Astrid Gebbia
er postdoktor ved Institutt for fremmedspråk og oversetting ved Universitetet i Agder. Hun er italiensk og har en doktorgrad fra Universitetet i Palermo, Italia. Hun er opptatt av metaforer og hvilken betydning de har i livene våre (uten at vi selv er bevisst det).

Sted denne gangen er Alladin (rød) i Kongens gate 6 (ikke på Teateret).

v/ Dag Ingvar Jacobsen

Nok et kommune- og fylkestingsvalg ble gjennomført 11. september 2023.
Hva skjedde lokalt og nasjonalt? Hvilke trender ser vi? Hvordan er Agder sammenlignet med resten av landet? Og hva overrasket mest?

Om foredragsholderen:

Dag Ingvar Jacobsen
er professor i statsvitenskap og ledelse ved Universitetet i Agder. Han har i lang tid forsket på kommuner, kommunal politikk og administrasjon, og kommunal ledelse, og han har skrevet flere bøker og artikler om emnet.

v/ Terje Sødal, førstelektor i historie ved Universitetet i Agder

Trolldomsprosessene var rettslige undersøkelser av beskyldninger om trolldom. Dette var en alvorlig forbrytelse i Europa fra 1400-tallet og fram til slutten av 1700-tallet. De anklagede ble beskyldt for å bruke magi og overnaturlige krefter for å ødelegge avlinger og påføre sykdom og død, og ble de funnet skyldige, så ventet dødsstraff, som oftest ved brenning på bål.

Hvordan utspilte disse trolldomsprosessene seg på Agder?

v/ Hilde Norbakken, førsteamanuensis i rytmisk musikk, vokalpedagog og artist 

• «Når du synger høres det så ekte og personlig ut.» 
• «Du må mene det du synger!» 
• «Hun har en helt rå stemme!»  
• «Hen har en ekstrem egenart i stemmen, og en helt unik formidling!"

Dette er typiske utsagn vokalister møter om det å synge – spesielt i TV-underholdning, der tilbakemelding på det man har sunget er en del av konseptet. Vanligvis er ekspertkommentatorer i media fagpersoner med dybdekunnskap om tematikken som vurderes, men når det gjelder sang, så brukes ikke fagterminologi, men heller et språk som inneholder mer eller mindre personlig betraktninger, følelsesmessige utsagn og lite detaljerte tilbakemeldinger.  

Vokalpedagog og utøver Hilde Norbakken vil i dette foredraget se på hvordan personlig uttrykk innenfor sang vurderes innenfor fagområdet vokal. Stemmer det overens med hva et dommerpanel ville sagt på tv, eller er vokalfeltet uenig med disse tilbakemeldingene? Hvordan ville en vokalfaglig tilbakemelding vært på de samme opptredenene, og kan man som sanger øve på å få et mer personlig uttrykk? 

 Om foredragsholderen:
Hilde Norbakken
er førsteamanuensis ved Institutt for rytmisk musikk ved Fakultet for kunstfag, UiA. Hun underviser i vokal og låtskriving, er studieprogramleder for det utøvende bachelorprogrammet i rytmisk musikk og nestleder i CreaTeME (Center of Exellence).

Hun er en anerkjent utøver, og har også har jobbet som coach og sanger i ulike tv-produksjoner og som freelancer. I sitt arbeid med studenter er hun opptatt av å jobbe med egenart, kreativitet og utvikling av studentens særegenheter som musiker. 

Denne dagen vil det bli flere foredrag knyttet til havvind:

- Teknologisk utvikling og havvindsatsing i regionen

v/ Geir Grasmo, professor i ingeniørfag ved Universitetet i Agder

- Utfordringer og muligheter for fremtidens havvind – Hva kan vi lære av konfliktene fra vindkraft på land?

v/ Mikaela Vasstrøm, førsteamanuensis og samfunnsforsker ved Universitetet i Agder

Det er et press for økt produksjon av fornybar energi på alle nivå i samfunnet. Fornybar energi ses som en nøkkel for å redusere klimagassutslipp og elektrifisere industri og samfunn. Det handler også om å sikre forsyningssikkerhet til forbrukere og til nye (grønne) industrietableringer i Norge.

Utbygging av fornybar energi er arealkrevende og skaper mange interesse- og verdikonflikter i landskap og lokalsamfunn. Havvind trekkes frem som en mulig løsning på mange av disse arealkonflikter – men er det virkelig tilfellet at havvind er «ute av syne – ute av sinn»?

Vår forskning på vindkraft på land viser mange ulike konfliktlinjer – som ikke bare handler om landskap og natur – men også om prosessuelle, demokratiske og fordelingsmessige konflikter.

Denne gangen på Lørdagsuniversitetet spør vi: Hva kan vi lære av erfaringene med vindkraft på land – og hvordan kan de bidra til å belyse og håndtere utfordringsbildet for fremtidens havvind? Se gjerne nettsiden om prosjektet Windplan: https://windplan.uia.no/

- Kunnskapsgrunnlag, muligheter og utfordringer i det marine miljø

v/ Tove Gabrielsen, professor i marinbiologi ved Universitetet i Agder

- Fugler og havvind

v/ Morten Helberg, høgskolelektor ved Høgskolen i Østfold, rådgiver i BirdLife Norge

Dagen ledes av prorektor Hans Kjetil Lysgård.

Denne dagen vil det i regi av Klimaalliansen og Grønt senter blir flere arrangementer knyttet til havvind på Teateret.

Følg med på denne siden om arrangementer etter hvert.

Seminar i samarbeid med Litteraturhuset Agder.

- Putins hellige krig

v/ Helge Simonnes, journalist, tidligere avisredaktør og forfatter

- Trump og det kristenkonservative USA

Trump hadde stor støtte blant evangeliske kristne ved valgene i 2016 og 2020. Klarer han å opprettholde denne støtten fram mot valget i 2024 på tross av alle tiltalene mot ham?

v/ Alf Tomas Tønnessen, førsteamanuensis i amerikansk kulturkunnskap/engelsk ved Universitetet i Agder

- Samtale

Om foredragsholderne:

Helge Simonnes
er siviløkonom, journalist, tidligere avisredaktør og forfatter. Han var redaktør av avisa Vårt land i nærmere tretti år og har vært konsernsjef i mediekonsernet Mentor Medier. Han har gitt ut flere bøker som omhandler sammenblanding av politikk og religion. Nå er han aktuell med boka «Putins hellige krig» om Putins bruk av religion i sin krigføring.

Alf Tomas Tønnessen 
er førsteamanuensis i amerikansk kulturkunnskap/engelsk ved Universitetet i Agder.  Han har forsket på Det republikanske partiet og den konservative bevegelsen i en årrekke. Hans første bok omhandlet Det nye høyre i USA på 1970-tallet, mens han nå er i sluttfasen av arbeidet med en bok om Republikanernes arbeid for å kutte velferdskostnader. Han har vært president i the Nordic Association for American Studies.  

v/ Bård Bertelsen

Begrepet «høykonflikt» har i de siste 10-15 årene blitt brukt for å rette oppmerksomhet mot de uheldige konsekvensene av konflikter mellom foreldre etter samlivsbrudd. Mye av forskningen på dette feltet har dreid seg om å kartlegge årsakene til foreldrekonflikter, hva som kjennetegner foreldre som er i konflikt, og hvordan barn påvirkes av langvarige konflikter. Men det har blitt forsket lite på hvordan de situasjonene som kalles for «høykonflikt» erfares fra foreldres perspektiv, og hvordan samfunnets forståelse av «høykonflikt» bidrar til å forme disse erfaringene. Foredraget setter søkelys på hvordan «høykonflikt» også kan forstås som et uttrykk for det samfunnet vi lever i, og hva vi risikerer å miste av syne når terapeuter og jurister møter foreldre som om det de trenger er hjelp til konfliktløsing.

Om foredragsholderen:

Bård Bertelsen
er førsteamanuensis i psykologi ved Institutt for psykososial helse ved Universitetet i Agder Han er psykologspesialist med fordypning i klinisk psykologi med barn og ungdom og familiepsykologi, og har mangeårig erfaring fra klinisk arbeid i psykisk helsevern for barn og unge og familievern.   

v/ Aslaug Kristiansen

Tillit blir sett på som en viktig ressurs i mange demokratiske land. Hvilke forhold kan fremme en utvikling av tillit og hvordan kan den svekkes?

Om foredragsholderen:

Aslaug Kristiansen
er professor i pedagogikk ved Institutt for pedagogikk, Universitetet i Agder. Hennes faglige interesser er etikk og verdier i pedagogisk arbeid, lærerrollen og lærerarbeid og fredspedagogikk. Siden 2015 har hun vært en av koordinatorene for satsingsområdet Demokratisk mobilisering ved UiA.

v/ Helje Kringlebotn Sødal

Foredraget handler om noen viktige hendelser i norsk kristendomshistorie de siste 200 årene. Utgangspunktet er Hans Nielsen Hauge og det nye han skapte. Sluttpunktet blir ungdomsopprøret i 1968 som også fikk stor betydning for norsk kristenliv. Mellom dette ligger blant annet oppbyggingen av norsk misjonsvirksomhet og kristen motstand mot nazi-regimet under andre verdenskrig.

Om foredragsholderen:

Helje Kringlebotn Sødal
er professor i kristendomshistorie ved Institutt for religion, filosofi og historie ved Universitetet i Agder. Hun har nylig gitt ut med boka Norsk kristendomshistorie fra 1800 til 2020. Fra selvsagt tro til mangfold.

v/ Christian Webersik

Foredraget er på engelsk.

Disaster risks are expected to be on the rise in terms of frequency and severity across the Arctic as more people move to the region, as more infrastructure is built, as economic activities expand, and as the environment continues changing. With these changes, fears over disputes and conflicts have been voiced including with respect to Norway-Russia relations, but there is also potential for cross-national cooperation. Most important, there are concerns that this increased human presence can lead to more disaster-related events in the High North and the Arctic. Svalbard mirrors the situation, challenges, and opportunities with regards to disaster-related conflict and cooperation.

Om foredragsholderen:

Christian Webersik
er professor I utviklingsstudier, Institutt for global utvikling og samfunnsplanlegging ved Universitetet i Agder.

Han deltar i forskningsgruppen CIEM (Centre for Integrated Emergency Management) ved UiA, og hans forskningsinteresser er innenfor kriseledelse, klimaendringer og sikkerhet, naturkatastrofer, migrasjon og teknologi.