Hva holder de på med på Universitetet? Forsker de på noe interessant og nyttig?
Lørdagsuniversitetet er et tilbud med populærvitenskapelige foredrag av forskere ved Universitetet i Agder. Her blir aktuelle tema presentert og diskutert i en uformell setting. Her risikerer vi alle å lære noe nytt.
Hver andre lørdag i måneden arrangeres Lørdagsuniversitetet i Flekkefjord. Dette er et samarbeid mellom Universitetet i Agder og Flekkefjord kommune.
Tid: Kl. 13.00
Sted: Spira, biblioteket
Det er begrenset med antall plasser.
- Lørdag 14. januar
Tema: Den historieskapte marionetten
v/ Apostolos Spanos, professor ved Institutt for religion, filosofi og historie
Vi liker å tenke at vi er frie, at vi kan tenke og gjøre hva vi vil, at vi bestemmer over egne liv. Men stemmer det? Eller er vi knapt noe mer enn marionetter som danser en koreografi designet for tiår, århundrer eller millennia siden? Danser vi den fordi vi liker den, eller fordi vi følger det som er forventet at skal være «riktig»? Og hvem har bestemt hva er «riktig»? Og når?
Vi er historieskapte, både som biologiske maskiner og som sosiokulturelle dyr. Til og med myten om vår «sjel» er historieskapt.
Foredraget er en invitasjon til å tenke om oss alle, individuelt og kollektivt, som historieskapte marionetter. La oss prøve å forstå oss selv bedre ved å se på historiens speil.
Om foredragsholderen: Apostolos Spanos er professor i historie ved Institutt for religion, filosofi og historie, Universitetet i Agder. Han forsker og underviser i temaer som historiebevissthet og historiebruk, og om hvordan historien former oss individuelt og kollektivt. Han forsker også på hvordan vi kan bruke historieteori og tidsteori i datasimuleringer til bedre å forstå den internasjonale flyktningkrisen. I det siste er han opptatt av hvordan vi kan bruke kunstig intelligens i undervisning og studentvurdering.
- Lørdag 11. februar
Tema: God helse og livskvalitet for alle
v/ Gudrun Rohde, sykepleier og professor ved Fakultet for helse og idrettsvitenskap
FN`s bærekraftsmål nr 3 er å sikre god helse og livskvalitet for alle. Dette omfatter både normalbefolkningen og mer sårbare grupper. Videre har verdens helseorganisasjon (WHO) fremhevet at livskvalitet og velvære er et særskilt prioritert mål blant barn og unge, og at det er viktig å identifisere nøkkelfaktorer som kan fremme helse og livskvalitet. I foredraget vil Gudrun Rohde sette søkelyset på smerter og livskvalitet blant ungdom og deres foreldre i normalbefolkningen på Agder og Oslo/Akershus. Videre vil hun sammenlikne livskvalitet blant pasienter med revmatologisk sykdom og normalbefolkningen.
Om foredragsholderen: Gudrun Rohde er sykepleier og professor ved Fakultet for helse og idrettsvitenskap ved Universitetet i Agder, forskningsveileder ved forskningsseksjonen Sørlandet sykehus og æresprofessor Marie Curie Palliative Care Research Department ved University College London. Rohde forsker på livskvalitet og andre selvrapporterte mål i normalbefolkningen og blant ulike pasientgrupper.
- Lørdag 11. mars
Tema: Havet som ferdselsvei og fluktrute – Kulturmøter og forsvinningsnumre på Agderkysten på 1700-tallet
v/ Trond Bjerkås, er førsteamanuensis i historie
Før landet ble bundet sammen av jernbane og veinett, var havet den viktigste ferdselsåren for folk langs kysten. Den økonomiske betydningen av sjøfarten i «seilskutetiden» på 17- og 1800-tallet er vel kjent for mange. Mindre kjent er kanskje de betingelser havet ellers ga for kystfolks livsutfoldelse i en tid hvor de ellers kunne være ganske begrenset. Havet bandt folk sammen, men havet kunne også gi mulighet for å rømme fra lovens lange arm. I dette foredraget vil historiker Trond Bjerkås undersøke havets betydning for kystfolk på Agder i «det lange 1700-tallet», da kongen var dansk, saltet var fransk og naboen var i Amsterdam.
Om foredragsholderen: Trond Bjerkås er førsteamanuensis i historie ved Universitetet i Agder. Hans forskningsinteresser knytter seg særlig til politisk kultur, religion og mentalitet i tidlig-moderne tid. Han har nylig utgitt en bok om Søgnes historie fra middelalderen til moderne tid.