Vår egen engelskmann

I drøyt 20 år har Jan Erik Mustad (52) kommentert samfunnsforhold, politikk og alle mulige andre sider ved Storbritannia i norske medier.

Det finnes nesten ikke et tema han ikke har fortalt norske lesere og lyttere om. Han har kommentert alt fra det britiske kongehuset, utviklingen i Nord-Irland, fish ‘n chips, øl og fotball. Entusiastisk. Rett fram.

Mest kjent er han kanskje for sine innsiktsfulle og interessevekkende kommentarer til parlamentsvalgene i Storbritannia gjennom de siste 20 årene, samt de to siste folkeavstemningene i Storbritannia: da skottene i 2014 stemte over om de fortsatt ville være med i unionen med England, Nord-Irland og Wales, og Brexit-avstemningen sankthansaften i fjor.

Fotball først

Så hvor kommer det fra, denne langvarige, dypt engasjerte interessen for Storbritannia?

– Tja, si det. Det er vanskelig å peke på akkurat hva det er. Det bare er slik. Det et ikke noe jeg selv grunner så veldig på, men alle som har en lidenskap vet hva jeg mener. Jeg er bare interessert i alt som har med Storbritannia å gjøre. Folk og fe, politikk og samfunnsforhold, historie og kultur. You name it, sier Jan Erik Mustad.

Det han imidlertid kan si noe konkret om, er hvordan og med hva det hele begynte. Hjemme hos mor og far.

– Begge foreldrene mine er lærere. Min mor til og med engelsklærer. Av dem har jeg nok fått interessen for det å sette meg inn i ting og å formidle det videre. Men at det ble akkurat Storbritannia var nok mer tilfeldig. Eller kanskje ikke? Som liten var jeg svært interessert i fotball, og det var gjennom fotballinteressen jeg fikk øynene opp for alt engelsk og etter hvert britisk, sier han.

– Så egentlig begynte det vel da jeg var i sjuårsalderen, med Manchester United – fortsatt verdens beste fotballag! Min far kjøpte engelske søndagsaviser da de kom i Narvesen-butikken på mandagene. Sammen leste vi om engelsk fotball. Dette utvidet seg så gradvis, først til områdene fotballagene kom fra, og så videre til resten av landet. 

Også interessen for det engelske språket ble vekket da. Han bare måtte lære seg bedre engelsk dersom han skulle kunne følge fotballkampene på radio. Moren grep også anledningen til å motivere han til å høre på sendinger om andre sider ved det britiske samfunnet – historie, samfunnsforhold og kultur.

– I ettertid ser jeg at da jeg begynte på videregående på begynnelsen av 1980-tallet, var egentlig grunnlaget lagt for det jeg har gjort siden. Jeg er bare så utrolig glad for at fasinasjonen fortsatt er der og faktisk vokser seg sterkere. Det gir meg mye, sier han.

Kveldens innslag planlegges sammen med NRKs Espen Aas.

Jan Erik Mustad og NRKs Gry Blekastad Almås i London. Den erfarne NRK-reporteren er en av mange norske journalister som bruker førstelektoren fra UiA som kommentator og kilde til politikk og samfunnsforhold i Storbritannia.

Mustad og TV2s Kjetil Iden.

- Spennende!

Det å formidle fra sin store viten om alt britisk gir ham mye, og det er her media kommer inn. De siste fire årene er han den mest brukte kommentatoren ved parlamentsvalgene og folkeavstemningene i Skottland, England og Storbritannia i norske medier, inkludert TV2 og nyhetssendinger på NRK TV. Sist gang var ved parlamentsvalget i mai i år.

– Medieopptredener gir meg et utløp for alt det jeg gjør faglig: fortelle, formidle, forklare – alt basert på kunnskap jeg har tilegnet meg på en så entusiastisk og fin måte som mulig. 

– Jeg underslår ikke at det er spennende å stå der foran mikrofonen og vite at kanskje så mange som en million mennesker hører på det jeg sier. Men jeg er meg veldig bevisst og ydmyk på at det er formidlingsdelen av det hele som er det viktigste, og som er grunnen til at jeg gjør det. Jeg gjør derfor alltid alt jeg kan for å være så godt forberedt som mulig, sier han.

Både Kjetil Iden i TV2 og Gry Blekastad Almås i NRK har ved flere anledninger uttalt at Mustad er fin å ha med på sendingene fra Storbritannia, både fordi han kan mye, representerer en kunnskapsinstitusjon, er talefør og flink til å få fram de viktigste poengene i det han snakker om, og ikke minst entusiasmen i det han gjør.

Fakta og kunnskap

Entusiasme er også noe han er opptatt av i sitt daglige virke som førstelektor i britiske studier og didaktikk ved Universitetet i Agders, der han i jobben underviser både disiplin- og lærerstudenter i engelsk.

– Jeg er opptatt av at undervisningen skal spille på studentenes interesser som kultur, historie og litteratur, og også populærkultur, enten det er fotball som hos meg selv, musikk eller andre områder. Jeg synes det er viktig at en lærer har en bred samfunnsforståelse og også kan fortelle de gode historiene slik at studentene blir engasjert i det de holder på med. 

Det samme gjelder for det han gjør på andre formidlingsarenaer – i artikler, bøker eller på TV.

– Målet er at de jeg henvender meg til skal få fakta og kunnskap slik at de kan forholde seg til det de hører og leser.

Det er jeg alltid bevisst på, i alt jeg gjør. Vi som er lærere, forelesere og formidlere har en fantastisk privilegert jobb. Men viktigst av alt er kanskje det å skape entusiasme og interesse hos dem vi henvender oss til, enten det er elever, studenter eller folk flest. Uten engasjement er det vanskelig både å formidle og å lære.

USA neste

Selv om det er liten tvil om at Storbritannia fremdeles har størst plass i oppmerksomheten til Jan Erik Mustad – bare sjekk dressene hans fra T.M. Lewin (est. 1898) i Jermyn Street, London, eller mansjettknappene utformet som Union Jack – har også en interesse for USA vokst fram de siste årene. Faktisk handler boken Modern America. Developments in Contemporary American Society – hvor Mustad har vært redaktør sammen med historieprofessor Sean Taylor fra Minnesota State University - om politikk, samfunn og historie over there.

– Lærerutdanningene ved UiA samarbeider med lærerutdannere i Minnesota. Taylor var også i 2010/11 Fullbright-professor her hos oss. Det er gjennom ham og dette samarbeidet jeg er kommet i kontakt med miljøene i USA og fått kolleger og venner der. Det har også gitt meg en økt interesse for samfunn og politikk i det som kanskje ennå er verdens mektigste land. 

– USA er også et land som har mye felles med Storbritannia, både når det gjelder folk, kultur og historie. Jeg har også undervist om USA i 20 år, så derfor føles det bare som naturlig at interessen min for alt engelsk også utvider seg til å omfatte The New World. Derfor altså denne læreboken, som særlig fokuserer på forhold i USA i dag, og hvordan landet har utviklet seg som det har.

Elsker julen

På fritiden prøver mange å gjøre noe helt annet enn det de jobber med, men også på det private området er det lite som tyder på at noe kan utfordre Storbritannia i Mustads interesseområde. Foruten dressene og mansjettknappene, står fotballinteressen som et solid vitnesbyrd på det. Hver helg ser han minst et par fotballkamper på TV - engelske sådan.

Ryktet sier også at det ikke er familierådet som bestemmer juleselskapkabalen i den mustadske storfamilien, men terminlisten til Manchester United. Allerede nå ser han fram til kampene mellom United og Leicester lille julaften, og mot Burnley på selveste boxing day 2. juledag. Begge vil, ifølge Mustad, ende med seier til United. Ingen jul uten.

Det som imidlertid få vet er at han også trimmer litt selv. Tennis og helsestudio når han har tid.

– Jeg går også mye tur med hunden - minst hver kveld. Det er sjelebot, sier han. Hunden Silva, en tre år gammel cocker spaniel, er engelsk han også - selvsagt.

Bommer rett som det er

Han tok feil ved brexit-avstemmingen i fjor. Han trodde Theresa May ville få styrket sin posisjon ved parlamentsvalget i år - også det ble feil.

– Det var verst ved folkeavstemmingen om EU-medlemskapet, brexit, i fjor, sier Jan Erik Mustad.

– Der pekte alle piler mot flertall for at Storbritannia skulle beholde sitt EUmedlemskap. Men så ble det motsatt – rett nok med et veldig lite flertall. Men slik er det: Også kommentatorer kan ta feil.

Faktisk tar politiske kommentatorer ofte feil når de forsøker å forutsi utfall. Ved de siste fire valgene i Storbritannia bommet de merkbart. Mustad var på ingen måte alene der.

Meningsmålingene

Svaret på hvorfor kommentatorene tar helt eller delvis feil, tror Mustad er å finne i arbeidsmetodene deres.

– Vi så for så vidt mye av det samme i den amerikanske valgkampen i fjor også. De fleste trodde Donald Trump ville tape presidentvalget, men det gjorde han ikke. Spørsmålet vi alle stiller oss nå er hva skal vi egentlig forholde oss til? Vi bygger mange av våre analyser på meningsmålinger. Når disse ikke slår til, tar også vi i større grad feil.

– Det kan synes som om man på flere plan ikke klarer å fange opp synspunktene slik de virkelig er, i alle fall ikke i alle samfunnslag og -klasser.

Både vi kommentatorer og også meningsmålingsbyråene er svært opptatte av dette, uten at noen av oss er kommet fram til noen løsning ennå, sier han. 

Ny rolle

Årets valg i Storbritannia var det sjette parlamentsvalget Mustad dekket. Første gang var i 1997.

– I de 20 årene jeg har holdt på, har også vår rolle endret seg noe. Tidligere ble vi mer spurt om hvorfor noe skjedde, og forklarte det. I dag er medias fokus mer på hva som vil skje – altså kvalifiserte gjettinger og spådommer om nærmeste fremtid. Ofte er disse riktige, men åpenbart er det også rom for feil, sier han.

Spenningen ved valgene er imidlertid den samme, sier Mustad.

– Ja, jeg innrømmer gjerne at jeg liker det; det er utrolig spennende å følge dem på så nært hold som jeg gjør. Og det er også veldig givende å få lov til å formidle dette hjem via norske medier når det skjer, og senere til studentene mine og andre via forelesninger, samtaler, artikler og lærebøker. Storbritannia er vår nærmeste nabo over Nordsjøen og er viktig for oss, sier han.