– Mat og helse er det viktigste faget på skolen

Det er viktig å passe på hygienen. Vi må alltid vaske grundig. Og vi må ikke la noen bakterier ligge igjen på fjøla, sier Birkir Toresson.

Han er 11 år gammel og går i sjette klasse på Eide skole i Grimstad kommune. Han har allerede målt opp og blandet bakepulver, mel, salt, olje og melk. Etterpå blir det et himla styr med å vaske av melet, men den unge bakeren har alt under kontroll.

Med fordypning både i norsk og i mat og helse, har også Eivind Tunsberg god kontroll. Han er lærer og inspektør på skolen, og vet å skille mellom viktig og mindre viktig.

– Mat og helse er det viktigste faget på skolen. Det er nøkkelen til å lykkes i andre fag. Elever som spiser frukt, grønt og fiber gjør det best på skolen. Vi merker fort hvilke elever som spiser loff og sjokoladepålegg, sier Tunsberg.

Han har gode minner fra studietida på UiA. Mat og helse-faget husker han aller best. Det er også faget han brenner mest for. Hver dag klokka 10.00 har han fruktminutt i sine klasser. Da spiser alle i klassen eple, pære, melon eller annen frukt.

Vekst i mat- og folkehelsefag

Vi treffer professor Nina Cecilie Øverby på UiA-kontoret i Kristiansand. Hun er nok litt stolt av å høre hvordan Tunsberg og hans kolleger praktiserer matfag, men så har hun da også vært med å utdanne ham.

Birkir Toreson og Ada Emilie Klette passer på at det ikke er bakterier igjen i bakeredskapene.

Øverby har vært professor i ernæring ved UiA siden 2008. Året før ble Institutt for folkehelse, idrett og ernæring etablert. Den gang var de fire amanuensiser og professorer; nå er de 20 fagpersoner knyttet til folkehelse og ernæring.

Veksten gjør UiA til et av landets viktigste universiteter for mat- og folkehelsespørsmål. Siden 2007 har 118 studenter tatt mastergrad i folkehelsevitenskap, 64 studenter har tatt en bachelor i ernæring og 171 har tatt en bachelor i folkehelsevitenskap.

I tillegg har rundt 550 lærerstudenter tatt et halvt eller helt år med fordypning i mat og helse, og nærmere 10 stipendiater har fullført eller er i gang med å fullføre doktorgradsavhandlinger innen folkehelsevitenskap.

Gode matvaner for barn

Flere av UiAs store forskningsprosjekter innen mat og folkehelse dreier seg om ernæring tidlig i livet, det kan man lese ut av titler som BarnE-mat, Mat til minsten og Barns matmot.

– Mat er viktig, særlig for barn og unge som skal vokse og ta i bruk alle sine muligheter. Hjernen vokser særlig mye fra unnfangelsen og fram til toårsalderen, derfor er det viktig med variert og
næringsrik mat tidlig i livet, både for mor og barn, sier Øverby.

Hun minner om at sunn mat for barn er noe annet enn sunn mat for voksne. Enkelte stoffer – for eksempel jern, jod og flerumettede fettsyrer – påvirker hjernen og betyr noe for den intellektuelle og motoriske utviklingen til babyer og barn.

– Slike mineraler og fettsyrer er særlig viktig for gravide, for barnet i magen og for barnet de første to leveårene. Gravide trenger variert mat, for de spiser for to, sier Øverby.

Hun er ikke opptatt av ja-mat og nei-mat, men slår et slag for gladmat.

– Spiser du variert mat og legger vekt på grønnsaker, frukt og fiber, er du sunn nok.

UiA leverer jevnlig nyutdannede lærere med fordypning i mat og helse til skoler på Agder, men folkehelsevitenskap dreier seg om mer enn mat.

Professor Nina Cecilie Øverby legger ikke vekt på ja-mat og nei-mat, men mener det viktigste er å spise variert og få i seg nok frukt, grønt og fiber. 

Folkehelse er mer enn mat

Maj-Kristin Nygård er folkehelserådgiver i Lillesand kommune, og gir råd om helsefremmende tiltak for alle etater i kommunen, som skole, barnehage, helsesektoren og teknisk sektor.

Hun ville ha faglig påfyll og gjennomførte en mastergrad i folkehelsevitenskap samtidig som hun var i jobb.

– Masterstudiet gav meg utvilsomt større faglig forståelse av arbeidsfeltet, sier hun.

Nygård skrev masteroppgave om hvordan lokale beslutningstakere tolker og forstår den nasjonale folkehelsepolitikken.

Mai-Kristin Nygård i Lillesand kommune er på vei opp trappa til friområdet Springvannsstemmen. Her er det fin utsikt over Lillesand sentrum og området er tilrettelagt med benker, gapahuker og bålplasser.

Infrastruktur, grøntområder, turstier i marka og boligbebyggelse er noe av det Nygård gir råd om. Rett ved Lillesand sentrum har kommunen laget tilrettelagte
stier for rullestolbrukere, svaksynte og andre.

– Utviklingen av turområdet rundt Springvannsstemmen er et typisk satsingsområde for Lillesand som flere etater i kommunen har vært med å utvikle, sier Nygård.

Scones med syltetøy

Birkir Toresson har for lengst gjort baksten klar til steking.

– Nå er det viktig at dere selv passer på tiden når brettene settes i ovnen, sier klasseforstander Monica Sørensen.

Hun har jobbet i skolen siden 2004. Da hun var 11 år hadde hun ikke særlig greie på matlaging. Ikke da hun var 18 heller. Interessen og den praktiske kunnskapen kom da hun tok en halvårsenhet med mat og helse på UiA.

– Det viktigste jeg lærte var å lage mat. Vi laget mye mat, og jeg bruker ennå flere av de oppskriftene. Jeg husker godt det jeg lærte om ernæring og gode matvaner. Det prøver jeg å lære videre til mine elever. Det er gøy når jeg hører at elevene går hjem og lager den retten de har lagd på skolen, sier hun.

I dag har elevene selv plukket bær til måltidet med scones, smør og syltetøy. Miriam Stray Berntsen har plukket bjørnebær og bringebær, men i dag er det mange i klassen som får smake moltesyltetøy for første gang. Og hun gleder seg i grunnen mest til å servere moltene.

– Det er bestefaren min som har plukket dem i Finnmark, sier elleveåringen.