Gå til hovedinnhold
0
Hopp til hovedinnhold

Agder Energi og sykehuset tar i bruk kunstig intelligens

Sammen med universitetet utvikler Agder Energi og Sørlandet sykehus HF intelligente datamaskiner. Disse skal styre damanlegg og strukturere store mengder informasjon fra pasientjournaler.

Hvis datamaskinen får prøve og feile på egenhånd, kan den styre et vannkraftverk bedre enn et menneske. Det er tanken til forskerne ved Senter for forskning på kunstig intelligens (CAIR).

– Det er mye usikkerhet forbundet med å planlegge for nedbør og strømpriser. Utfordringen for kraftselskapet er til enhver tid å bruke tilgjengelig vannmengde i dammene på en optimal måte, sier Ole-Christoffer Granmo. Han er professor ved Institutt for informasjons- og kommunikasjonsteknologi ved Universitetet i Agder (UiA) og leder av CAIR.

Maskinlæring er et av satsingsområdene til forskningssenteret, og er en sentral del av samarbeidsprosjektet med Agder Energi. Ved hjelp av såkalt dyp forsterkningslæring kan datamaskinen selv utvikle metoder og modeller som tar høyde for unøyaktigheter og usikkerheter i vannforsyningen.

Kan bli først i verden 

– Vi er med på dette for å forbedre måten vi disponerer vannressursene på. UiA er ledende i Norge på kunstig intelligens, og vi tar gjerne i bruk den lokale kunnskapen og kompetansen på området, sier Bernt Viggo Matheussen, leder for avdeling for hydrologi og meteorologi i Agder Energi.

"

"Om vi lykkes med å få dataprogrammer til å lære seg selv å styre vannreservoarene, blir Agder Energi først i verden med denne typen styring av damanleggene."

" Ole-Christoffer Granmo, professor, UiA

Forskningsprosjektet Generic Hydropower Optimization Using Deep Reinforcement Learning har et budsjett på 5,4 millioner kroner, og støttes av Forskningsrådets ENERGIX-program.

– Vi går inn i et helt uutforsket område. Om vi lykkes med å få dataprogrammer til å lære seg selv å styre vannreservoarene, blir Agder Energi først i verden med denne typen styring av damanleggene, sier Granmo.

Vil utfordre internasjonale giganter

CAIR ble åpnet ved UiA Campus Grimstad i mars 2017. Fjorten forskere med kunnskap om teori, algoritmer, filosofi og kunstig intelligens er knyttet til senteret.

– Kunstig intelligens er et fagområde som vi har bygget opp over lang tid ved universitetet. Samtidig har det foregått en revolusjon innen forskningen på feltet, og kunstig intelligens har blitt en viktig faktor i samfunnsutviklingen og næringslivet, sier Ole-Christoffer Granmo.

CAIR har på sikt ambisjoner om å utfordre internasjonale giganter som Google og IBM på kunstig intelligens. De tre satsingsområdene er maskinlæring, resonnering, og naturlig språk. Senteret er i gang med store forskningsprosjekt med Agder Energi og Sørlandet sykehus HF.

I tillegg er CAIR involvert i et større forskningsprosjekt i regi av SINTEF om å utvikle datamaskiner som kan gi råd om psykisk helse, såkalte chatbots.

Bernt Viggo Matheussen og Ole Christoffer-Granmo skriver på tavle. Bilde.

Ole Christoffer-Granmo (t.h.) er spesialist på selvlærende algoritmer og leder UiAs Senter for forskning på kunstig intelligens, her sammen med Bernt Viggo Matheussen fra Agder Energi. (Foto: Mari Rosenberg Wadahl).

Hjelper legene

Også ved sykehuset er forskerne i full gang med å la datamaskinene lære seg å tolke og hente informasjon fra store mengder data. Her bruker forskerne en annen type oppskrift for kunstig intelligens, utviklet av CAIR.

Målet er å lære den kunstige intelligensen å forstå naturlig språk og fagterminologi på egenhånd ved å studere språk i større tekstsamlinger. Datamaskinen henter ikke all informasjon, men blir i stand til å sette sammen informasjonen på en ny og relevant måte.

Særlig i akutte situasjoner har legen behov for raskt å få oversikt over for eksempel pasientens allergier for å kunne ta en riktig beslutning om behandling. Datamaskinen kan hente informasjonen mye raskere enn legene klarer å bla gjennom hundrevis av dokumenter. Det kan være over 200 dokumenter i en pasientjournal.

Lovende resultater

Det nye elektroniske systemet er nå testet i klinisk praksis i fire måneder, og resultatene er lovende.

– Systemet er prøvd på pasienter ved operasjons- og intensivavdelingen i vår og sommer, og viser at systemet fungerer slik vi ønsker. Maskinene setter hurtig sammen relevant informasjon fra store datamengder, sier Geir Thore Berge.

Han arbeider ved Sørlandet sykehus HF, er doktorgradsstipendiat ved UiA og forsker på hvordan kunstig intelligens kan strukturere helseinformasjon. Forskningen gjøres i samarbeid med overlege Tor Oddbjørn Tveit ved sykehuset og Ole-Christoffer Granmo.

Berge understreker at legen fremdeles er den viktigste instansen på sykehuset.

– Datasystemet skal hjelpe legen å ta sikrere valg, og legen må fremdeles tolke informasjonen fra datamaskinen før han beslutter seg for eventuell behandling, sier Berge.

Ole-Christoffer Granmo, Geir Thore Berge og Tor Oddbjørn Tveit.

UiA-professor Ole-Christoffer Granmo samarbeider med UiA-forsker Geir Thore Berge og overlege Tor Oddbjørn Tveit ved Sørlandet sykehus HF om å få kunstig intelligens til å hente relevant informasjon fra pasientjournaler. (Foto: Arnfinn Tveit).

Møteplass for kunstig intelligens

Granmo fremhever at det er viktig at resultatene fra forskningssenteret blir brukt også utenfor universitetet.

– Vi driver med grunnforskning, men kunstig intelligens kjenner ingen bransjegrenser. Derfor har vi opprettet en møteplass for å utveksle kunnskap, sier han.

Den såkalte AI-sirkelen (AI for artificial intelligence, eller kunstig intelligens) har allerede arrangert én workshop rundt mulige samarbeidsprosjekter. Medlemmene består av representanter fra bedrifter og det offentlige. Det er planlagt flere arrangementer i løpet av året.