Vil bedre levekårene for insekter og piggsvin på campus
Grunnskolelærerstudenter i naturfag jobber frem løsninger for å bedre og ta vare på et biologisk mangfold på campus. Studentenes idéer kan bli en del av en rapport som skal presenteres for universitetsledelsen om det tverrfaglige satsingsområdet «det grønne skiftet».
– Her tenker vi oss møblering med noen benker og sittegrupper, og så har vi paprika, frukttrær og insektsvennlige planter. Plenene på UiA er faktisk som en ørken for insektene
Charlotte Skallerud Brekke, Nick Pettersen og Magnus Rosenblad er i full gang med å planlegge en ny bruk av plenen mellom campusbygningene på campus Kristiansand. Idéen om «Studenthagen» dukket opp etter at samboeren til Magnus sammenlignet hageprosjektet deres med engelske «community gardens», eller felleshager på norsk. Han og resten av gruppen ønsker å legge til rette for kortreist mat, hageengasjement og flere insekter på campus.
Ønskedrøm: Kanskje plenen på UiA blir seende slik ut dersom «Studenthagen» blir etablert? Illustrasjonsfoto: Colourbox.
– Da kan vi dyrke vår egen mat, og plenen kan bli brukt til noe annet enn samlinger, sier Magnus.
– Under studiestart var det faktisk bare halve plenen som ble brukt, så den har absolutt plass til flere, påpeker Charlotte.
Gruppen har valgt å løse oppdraget «Plenene på UiA er som en ørken for insektene» som går ut på å komme opp med en idé om hvordan campus kan tilrettelegges slik at vi bevarer og fremmer gode levevilkår for ville pollinerende insekter som humler, bier og sommerfugler.
– I tillegg tar vi utgangspunkt i oppdraget om hvordan engasjere og motivere universitetets ledelse, andre studenter, elever og befolkningen ellers for å bevare og fremme biologisk mangfold på campusområdet, sier Nick.
Det tredje og siste oppdraget de kunne velge mellom handler om hvordan campus kan tilrettelegges slik at vi bevarer og fremmer gode levevilkår for dyregrupper som spetter, ekorn, piggsvin og/eller salamander.
– Det hadde jo vært kjempefint om «Studenthagen» kan føre til at campus blir brukt av andre og at det er liv her selv om det ikke er undervisning. At det inviterer til å for eksempel kjøpe seg en is og sette seg ned her, sier Charlotte engasjert.
Entreprenøriell læring
I løpet av tre dager skal studentene på emnet NAT116 komme opp med idéer om hvordan UiA kan bevare og fremme biologisk mangfold på campus. Som innføring hadde Jorunn Larsen, førsteamanuensis ved Institutt for naturvitenskapelige fag, en forelesning om globale miljøutfordringer, og Anne Lien, universitetslektor ved Institutt for naturvitenskapelige fag og faglærer i naturfag i grunnskolelærerutdanningene, hadde en forelesning om utdanning for bærekraftig utvikling. Vemund Ruud fra Ungt Entreprenørskap hadde deretter en økt om arbeidsmetoden studentene skulle gjennom, inkludert noen kreative øvelser, før de fikk utdelt oppdragene på slutten av dagen på mandag.
– Vi legger vekt på utdanning for bærekraftig utvikling som betyr å utdanne studenter og elever som kan være med å bidra til en bærekraftig fremtid. I tillegg til at studenter og elever skal tilegne seg relevant fagkunnskap, må vi tenke på hvilke kompetanser som må utvikles for at de selv skal kunne handle miljøbevisst, sier Anne Lien.
Prosjektet er en del av STALU-prosjektet (studentaktiv læring i lærerutdanningene) og er et samarbeid med Ungt Entreprenørskap Agder og prosjektgruppen BIOMANG på UiA som jobber for å bevare og fremme biologisk mangfold på campus, og samtidig legge til rette for kartlegging og formidling av kunnskap om biologisk mangfold i utdanningene.
UiA har forpliktet seg til å bidra til å nå FNs bærekraftsmål, og et overordnet tverrfaglig satsingsområde i strategiplanen er det grønne skiftet. Tap av biologisk mangfold, både lokalt og globalt, er en krise som truer samtlige av FNs bærekraftsmål.
Høsten 2022 jobber BIOMANG med en rapport som skal presenteres for universitetsledelsen. De trenger hjelp av studentene for å komme med idéer til ulike typer tiltak som de kan ta med i rapporten.
Studentene skal svare på et av tre oppdrag og bruker entreprenøriell læring som kjent fra blant annet Ungt Entreprenørskap som undervisningsmetode.
– Ungt Entreprenørskap har en undervisningsmetode som går ut på å finne løsninger på oppdrag som ikke har et fasitsvar. Elevene inviteres til å tenke nytt og komme med egne ideer som svar på reelle problemer. Dette brukes både i ungdomsskolen og barneskolen, forteller Lien.
Lettere å huske
Lars Osa, Sander Jacobsen og Kjartan Austad Karlsen jobber frem en idé om en «insektsbrille» som gjør det mulig for oss mennesker å se hvordan insekter oppfatter farger for at vi bedre skal forstå hvorfor insektene foretrekker en levende blomstereng kontra en kortklippet plen. De er enige om at undervisningsmetoden er relevant for utdanningen.
Lars Osa (i midten) med førsteutkastet til «insektsbrillen» som skal gi oss muligheten til å se campus gjennom øynene til et insekt. Sander Jacobsen til venstre og Kjartan Austad Karlsen til høyre.
– Når vi jobber kreativt på denne måten setter det gang idéer og det gjør at det er lettere å huske det vi lærer og jobber med. Jeg synes dette er veldig rettet mot yrket og det vi skal gjøre i et klasserom, sier Sander.
– Det bryter med den tradisjonelle undervisningen vi er vant med og selv om det tar litt tid å komme inn i den kreative tankegangen, så engasjerer det når vi først er i gang. Og så har vi begrenset med tid, sier Lars.
– Men sånn er det også i skolen, skyter Sander inn.
Jurypresentasjon
På den siste prosjektdagen skal studentene presentere idéene sine for en jury bestående av Lars Mørch Korslund ved Institutt for naturvitenskapelige fag, Katharina Reionn Bjørnestøl, miljørådgiver ved UiA, og Vemund Ruud fra Ungt Entreprenørskap Agder.
– Da skal de legge frem idéen og hvordan denne kan bidra til å løse oppdraget. De må tenke gjennom hvordan de skal presentere på en god måte og de skal lage en fysisk modell av hele eller deler av idéen. Det blir spennende å se hvilke løsninger de kommer opp med, avslutter Lien.