0
Hopp til hovedinnhold

Ny teknologi skal få fisken til å produsere sin egen mat

Slik skal Lista-gründerne bruke fiskens “pust” til å lage miljøvennlig fiskefôr. 

Planer
Planlagt pilotanlegg

 

Kan karbondioksid som fisken”puster” ut bli til fiskemat? Ja, mener Lista-firma EcoFishCircle og datterselskapet Gas2Feed. De holder på å utvikle en teknologi som bruker karbon fra fiskens respirasjon til å lage protein – som så blir til fiskefôr.

- Det er på høy tid at oppdrettsnæringen reduserer klimaavtrykket sitt, og det mener vi denne teknologien vil bidra sterkt til, sier Jarle Dragvik, daglig leder i EcoFishCircle og Gas2Feed. 

Oppdrettsfisken skal lage sin egen mat

I dag kommer mer enn 75 prosent av klimaavtrykket til den norske oppdrettslaksen fra fiskefôret. Soya, som er den viktigste protein-ingrediensen i fiskens mat, står for en stor del av dette. For soya som blir til fiskefôr, fraktes og importeres fra Brasil. Dyrkingen krever også store mengder areal og vann. 

Men dette vil altså de Lista-baserte selskapene gjøre noe med. De jobber nå for at fiskefôret kan lages lokalt, med så lavt CO2-avtrykk som overhode mulig. Målet er å få på plass en sirkulær teknologi der fisken produserer sin egen mat. 

Prosjektet, som blant annet er støttet med forskningsmidler fra Blått kompetansesenter Sør, går i hovedtrekk ut på å fange CO2 fisken “puster” ut. Deretter blir dette, med hydrogen og oksygen, fôr for en bestemt type mikroorganismer som lever i en egen reaktor. Når mikroorganismene spiser gassene, vokser de og blir til en biomasse av protein. 

- Proteinet vil vi så blande med diverse næringsstoffer som omega3 og andre fettsyrer og mineraler. Dette blir da fullverdig fiskefôr. På den måten spiser fisken sin egen CO2, om du vil, forklarer han. 

40 prosent reduksjon i CO2-utslipp

Fordelene er mange, opplyser Dragvik. Man eliminerer blant annet bruken av soya, samtidig som det er plass- og kostnadseffektivt å lage fiskens fôr lokalt i oppdrettsmerden.

- Fisken produserer akkurat nok CO2 til å lage den mengden protein den behøver til sin egen mat, så det er utvilsomt både bærekraftig og økonomisk gunstig å omdanne fiskens avfallsgass til en ressurs som brukes, sier han og peker til beregninger de har gjort. De viser også at deres sirkulære teknologi fører til 40 prosent reduksjon i CO2-utslipp sammenlignet med vanlig oppdrett.

- Vi ønsker å sette en ny standard for kostnadseffektiv produksjon, mattrygghet, fiskevelferd og karbonavtrykk – uten negative klimapåvirkninger, fortsetter han.

- En grunn til at ingen har gjort det før oss

Målet er å etablere et verdensledende miljø innen landbasert oppdrettsteknologi og proteinproduksjon på Lista, der bærekraftig produksjon er et nøkkelord. Håpet er å være der i løpet av fem år. 

- Vi har veldig tro på at vi skal få det til, sier Smiljana Divjak, CFO i de to søsterselskapene.  

Det betyr likevel ikke at alt har gått smertefritt frem til nå. Noen utfordringer har de møtt på, forteller hun.

- Teknologien skal utvikles, og det er ikke bare enkelt – det er jo en grunn til at ingen har gjort det før oss. Men vi har kommet et godt stykke på vei, og akkurat nå jobber vi med å effektivisere karbonfangsten, slik at den kan gjøres industrielt levedyktig. 

En annen utfordring er finansieringen. Det koster å utvikle ny teknologi, forskningslaboratorier og testanlegg. 

-  Vi er ingen stor aktør med masse penger på bok, så vi er avhengig av økonomisk støtte. Heldigvis har vi fått gode samarbeidspartnere som investerer i oss, men vi merker samtidig at mange synes det kan være vanskelig å forstå hva vi driver med – og dermed blir det også utfordrende å få dem med på laget, sier hun.

Starter byggingen av pilotanlegg

Utfordringer til tross, Lista-selskapene er allerede i ferd med å etablere to anlegg. Det ene, det såkalte Hausvik-pilotprosjektet i Lyngdal, blir et landbasert oppdrettsanlegg. Byggearbeidet er godt i gang og skal ferdigstilles rundt påsketider 2022.

- I første omgang vil det ha to funksjoner: Her skal vi bevise at vi klarer å få frem fisk til slakteferdig størrelse, samt klare å fange karbon fra fiskens respirasjon, forteller Dragvik. 

Det andre anlegget, Lista-prosjektet, skal demonstrere oppdrettsteknologien deres i full skala. Det første anlegget her skal bygges med en kapasitet på 6000 tonn biomasse per år. Anlegget vil vise hvordan CO2 og mikroorganismer, som er grunnlaget for alles eksistens, også kan være det i fiskeoppdrett.

-  Vi er veldig optimistiske og vi tror at vi kommer til å skape mange nye arbeidsplasser fremover i vår del av landet, avslutter Divjak. 

 

 

skrevet av Christine Gulbrandsen