0
Hopp til hovedinnhold

Landets første produksjonsanlegg for abbor?

En ny og lovende matfisk fra Froland

Frolandsabbor
Frolandsabbor er startet av Olav Rosef (t.v.), Joe Heidenreich og Sigmund Håverstad. Trekløveret ønsker å lage et landbasert produksjonsanlegg for foredling og salg av abbor som matfisk.

- Vi har lenge sett potensialet til abboren, sier prosjektleder Olav Rosef i Frolandsabbor.

Abbor er en lite utnyttet ressurs her til lands, men det ønsker det nyopprettede selskapet Frolandsabbor nå å gjøre noe med.

- Målet på sikt er å etablere et landbasert produksjonsanlegg for foredling og salg av abbor som matfisk, sier prosjektleder Olav Rosef i Frolandsabbor og medgir samtidig at det er ennå en ganske lang vei frem til de har et ferdig kommersielt oppdrettsanlegg.

 

To utfordringer de jobber med nå

Flere viktige steg skal tas før de er i mål, blant annet må de få konsesjon til å drive med abbor-produksjon.

- Vi er godt i gang med å utarbeide nødvendig dokumentasjon, men det er et omfattende og tidkrevende arbeid – så vi vet ikke helt når vi har dette på plass, sier han.

Et annet steg på veien er å skaffe seg mer grunnleggende kunnskap om abbor og videreforedling av den. For siden det ikke finnes noen som driver med kommersiell oppdrett av abbor i Norge, er kunnskapsgrunnlaget enn så lenge rimelig tynt.

- Det er mange ting vi må finne ut av om abbor-produksjon, sier Rosef og forteller at de samarbeider med NIVA om to parallelle forskningsprosjekter – som blant annet Blått kompetansesenter sør støtter.

 

Hva er beste måte å klekke rogn og fôre abboryngel?

- Det ene prosjektet skal gi oss ny kunnskap om hva som vil være den beste måten å klekke rogn og fôre abboryngel på, både med tanke på å sikre høy overlevelse og best mulig tilvekst.

Abbor skiller seg nemlig fra ørret, laks og røye ved at den gyter om våren på stille vann når temperaturen er på 6-8°C, og ved at den er liten ved fødsel; den er omtrent 5,4 mm lang og veier rundt 0,8 mg , samt mangler den store plommesekken som både ørret, laks og røye har. Det betyr at den må ha riktig næring ganske umiddelbart etter klekking.

-  I dette arbeidet skal vi ta inn befruktet egg fra et lokalt vann, klekke rognen og teste ut tre fôringsregimer for å finne et som egner seg for videre i oppdrettsproduksjon av abbor, sier han og forteller samtidig at prosjektet er godkjent av Mattilsynet og at arbeidet er i gang.

 

Kan man bruke villfanget abbor?

Det andre forskningsprosjektet dreier seg i all hovedsak om å finne ut hvorvidt villfanget abbor lar seg domestisere, og om det er mulig å få den til å spise ferdigprodusert oppdrettsfôr.  Også her har Mattilsynet gitt sin godkjennelse.

- Vi skal teste to ulike fôrtyper, hvor vi parallelt måler og evaluerer både fôropptak og vekst hos fisken, forteller han.

Målet er å finne fôringsmetoder som kan hjelpe dem til å estimere fôringsintervall og hvilket fôr som egner seg best for villfanget abbor.

– Ved å ta ut abbor fra overbefolkede vann og få dem til å spise, så kan vi både få en god lokal matressurs ut av det, samtidig som vi bedrer kvaliteten på annen fisk i vannene, som for eksempel ørret.

 

Skissen viser deres planlagte anlegg for produksjon av abbor. Målet er å få dette opp og stå på sikt. 

 

Har lenge sett potensialet til abboren

Begge forskningsprosjektene skal gjennomføres i sommer og avsluttes og evalueres i høst. 

- Vi gleder oss til å komme skikkelig i gang fordi vi lenge har sett potensialet til abboren, hvordan den kan forvaltes på en samfunnsmessig bærekraftig måte, og samtidig gagne lokalsamfunnet.

Utfordringen er å finne nøkkelinvestorer som brenner for konseptet, forteller han.

- Muligheten til kommersiell drift ligger der, men anleggs- og forvaltningsstrategi må tilpasses abboren.