Han skal lage fiskefôr av fluelarver

I et lite lokale på Grim i Kristiansand har biolog Robert Trondsen flere tusen produksjonsdyr til enhver tid.  Trondsen driver riktignok ikke med store, plasskrevende dyr – han satser heller på fluer og fluelarver. Ved hjelp av disse skal gründeren av fôrselskapet Entomo produsere insektmel til en helt ny type bærekraftig fiskefôr.

- Oppdrettsbransjen har etterlyst nye proteinkilder som kan konkurrere med fiskemel og soyabasert mel, for det er behov for mer bærekraftige løsninger enn disse. Og det er det vi nå forsøker å få til, sier han.

I praksis går prosjektet hans, som blant annet er støttet av Blått Kompetansesenter Sør og Innovasjon Norge, ut på avle opp svarte soldatfluer. Fluelarvene disse produserer blir så høstet, tørket og knust til insektmel. Dette blir deretter brukt som hovedingrediens i fiskefôr.

- Da jeg skrev masteroppgave om bruk av insekter i fiskefôr så jeg et potensiale i å gjøre dette til en egen bedrift. Det har vært utfordrende å hive seg inn i gründerlivet, men jeg har veldig troen på dette, sier han.

Skal teste fôret

Til nå har Entomo produsert et par kilo fluemel til en prototype fiskefôr, men i løpet av året vil bedriften skalere opp produksjonen.

- Det har vært krevende å lage fôr som møter kravene fra oppdrettsaktørene med få ressurser, men vi mener vi har fått til et bra produkt nå, sier han og forklarer at de snart skal teste ut fôret hos et lokalt oppdrettsselskap. I en måned skal settefisk enten få det nye fôret eller det tradisjonelle soyabaserte fiskefôret, mens Trondsen og co fortløpende sammenligner og overvåker vekst og dødelighet hos fisken.

- Da vil vi få svar på om fôret fungerer slik vi håper og tror, sier han.

Ut med soya

Trondsen ser spesielt én stor miljøfordel med å bytte dagens fôr ut med et nytt insektsbasert fiskefôr: Oppdrettsnæringen kan fri seg fra soya.

Da fiskemel for noen tiår siden både ble dyrt og lite tilgjengelig, gikk oppdrettsnæringen over til fôr basert på soya. Problemet med det, ifølge biologen og gründeren, er at dette dyrkes i og fraktes fra Brasil.

- Dyrkingen krever store mengder areal og vann, og eksporten bidrar til økt CO2-utslipp.  Det betyr at det ikke er en bærekraftig måte å lage fôr på, understreker kristiansanderen.

Insekter, derimot, kan produseres hvor som helst og gjerne i nærheten av oppdrettsaktøren, ifølge ham.

- Produksjonen av insekter er vertikal, på den måten krever den liten plass og kan settes opp vegg-til-vegg hos en oppdrettsaktør for å ha fôr rett på dørstokken.

Storskala fluefabrikk

Målet på sikt er å etablere en stabil produksjonslinje som leverer insekter tilpasset oppdrettsnæringens behov – på en kostnadseffektiv og bærekraftig måte.

- Jeg ser for meg en storskala fluefabrikk, og at vi blir en stor produsent av insekter til fôr.

Utfordringene står likevel i kø før gründerbedriften, for ikke bare koster det å satse og oppskalere slik at de får levert store nok mengder insektmel. Det finnes også strenge reguleringer i fôrbransjen som gjør det krevende.

- På mange måter er reguleringen for produksjon av fluer like streng som om man driver med kyllinger eller andre matdyr. Vi må følge strikse retningslinjer på alt fra hygiene til produksjon. Det er vel og bra, men det er virkelig behov for et eget regelverk for insektproduksjon, sier han.

Dessuten er det ikke bare-bare å få opp et kostnadseffektivt produksjonsanlegg. I ny industri, som denne, er det mye upløyd mark.

- Vi må prøve og feile. Men når prosjektfasen er over tror jeg virkelig at vi vil  være i posisjon til å oppskalere ytterligere, automatisere produksjonen og bli en bidragsyter til både arbeidsplasser og bærekraftige råvarer. Visjonen er industriell skala, samt drive videre forskning på optimalisering av produksjonsmetoder og utvikling av nye løsninger innen insektbasert oppdrett.