0
Hopp til hovedinnhold

Når katastrofen skjer

Ved hjelp av lokale data og matematiske modeller bygger Tina Comes fremtidens beslutningsstøtteverktøy for verdens hjelpeorganisasjoner.

Artikkelen er mer enn ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Tina Comes på sitt kontor i Grimstad viser frem kart på laptop

BEDRE BESLUTNINGER: Med data fra virkelige katastrofeområder bidrar professor Tina Comes til at hjelpeorganisasjoner verden over blir bedre til å hjelpe. Her viser hun et hjelpekart som ble brukt i kjølvannet av orkanen Haiyans herjinger på Filippinene.

På dataskjermen på kontoret sitt i Grimstad bygger Tina Comes bit for bit det som kan bidra til at så mange riktige beslutninger som mulig kan bli tatt så fort som mulig når katastrofen skjer. Verktøyet er på ingen måter ferdig utviklet, men en kan allerede å se tydelige tegn på det som vil komme.

- De fleste katastrofer er alt for komplekse til at en person kan ha full oversikt og fatte gode beslutninger hver gang. Det er derfor vi arbeider for å lage så gode og operative beslutningsstøtteverktøy som mulig, sier Tina Comes.

Se også: CIEM - Centre for Integrated Emergency Management

- I bunn og grunn er det tilsynelatende ikke så vanskelig. Man mater inn data på den ene siden, bearbeider disse og fatter en beslutning. Så bearbeider man dataene igjen for å se hvilke konsekvenser beslutningen vil få. Og så fatter man en ny beslutning, forteller hun.

- Men i virkeligheten konfronteres beslutningstakere med store mengder informasjon som er både usikker, mangelfull, konfliktfylt, star I motsetning til annen informasjon, direkte feil og som ofte endrer seg – særlig en de første fasene I en katastrofe og like etterpå når hjelpearbeidet settes inn.  

- Samtidig er det også slik at resultatene er avhengige av dataene som mates inn. Hvis informasjonsdataene ikke er gode, blir heller ikke beslutningsgrunnlaget godt – selv om du har en aldri så god modell. Så alt i alt er det kanskje ikke så enkelt likevel.

Les hele saken uia.no/nyheter