Gå til hovedinnhold
0
Hopp til hovedinnhold

Kystsoneøkologi - Et hav av muligheter

Hva skal vi leve av etter oljen? Universitetet i Agders (UiA) nye masterprogram i kystsoneøkologi gir kanskje noen av svarene.

Artikkelen er mer enn to år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Vil du vite mer om bevaringsvitenskap og effekter av klimaendringer på kystnaturen?  Om dyrking av delikatessetang med trøffelsmak og andre nyskapende marine næringer? Eller hva med det unike samarbeidprosjektet mellom havnæring, gastronomi og reiseliv som støtter opp under Europas første undervannsrestaurant – UNDER Lindesnes?

Tett samarbeide om nytt masterprogram

Har du en bachelorgrad med 80 studiepoeng i biologi kan du søke deg inn på det nye masterprogrammet i kystsoneøkologi ved Universitetet i Agder (UiA) allerede til høsten. De ferske masterstudentene vil få to spennende år, og det er mange aktører med på laget for å gjøre dette til et fremtidsrettet studieprogram. På samme måte som marinbiologen studerer også en kystsoneøkolog livet i havet, men i tillegg ser de hav og land, elver og fjord, mennesker og kystnatur i sammenheng. Studiet er et samarbeid mellom UiA, næringslivet i regionen og de ledende forskningsmiljøene som er tilknyttet Centre for Coastal Research (CCR). Masterprogrammet vil ha fokus på marin økologi og forvaltning, bærekraftige marine næringer og innovasjon, noe som gjør studentene godt rustet til jobbmarkedet etter endt studium.

Doktorgradsstipendiat Susanna Huneide Thorbjørnsen

- Etter du er ferdig med en mastergrad i kystsoneøkologi er det mange muligheter for jobb. Du kan jobbe videre med forvaltning av kystsonen, undervisning eller i næringene. En annen mulighet er å gjøre som meg og gå videre med en doktorgrad, så du kan forske videre på dyrelivet og naturen i kystsonen sier doktorgradsstipendiat Susanna Huneide Thorbjørnsen ved Centre for Coastal Research (bildet).

Nasjonalt satsingsområde

Norge har mer enn 100 tusen kilometer kystlinje, verdens nest lengste etter Canada. Så hvordan kan vi utnytte denne kysten på en bærekraftig måte, som sikrer både økonomien og naturressursene våre for fremtidige generasjoner? Havbruk, fiske og oppdrett er politiske satsingsområder i Norge, og regjeringen har for 2018 satt av 65 milliarder kroner til forskning og innovasjon i den «blå næringen». Satsningen er ment å flerdobles i løpet av de neste ti årene, og det vil derfor bli et stort behov for faglig ekspertise på samtlige nivåer i verdikjeden, også innen forskning og forvaltning. Even Moland, forsker ved CCR (bildet), ser et tydelig behov for flere kystsoneøkologer i tiden som kommer.

- Masterprogrammet ved UiA gir en fantastisk mulighet til å jobbe med spennende forskning i en region som er helt i front nasjonalt i å teste ut nye måter å forvalte og bevare kystnaturen på, sier han. 

Også Havbruksnæringen i Listerregionen er involvert i utformingen av studieprogrammet og ønsker å knytte til seg engasjerte masterstudenter som vil være med på å utvikle næringen videre. Næringen er avhengig av en utvikling som er bærekraftig, og da er det essensielt at nøkkelpersoner har kunnskap om hvordan naturen påvirkes og hva den kan tåle av menneskelig aktivitet.

Sterkt forskermiljø

Gjennom sitt kystforskningssenter CCR samarbeider UiA med verdensledende aktører som GRID Arendal, Havforskningsinstituttet, Norsk institutt for vannforskning og Universitetet i Oslo. Her finner vi engasjerte forskere som brenner for faget sitt og som gleder seg til en etterlengtet tilstrømming av masterstudenter inn i fagfeltet. I tillegg til 100 år med forskningsdata kan de også skilte med umiddelbar nærhet til spesielle deler av Skagerrakkysten

-På UiA har vi nærhet til marine nasjonalparker og marine verneområder, og her er det også mulighet for å forske på hvordan verneområder kan brukes til å beskytte arter og økosystemer, sier Susanna Huneide Thorbjørnsen.

Frister det med utekontor? Foto_E_Moland