0
Hopp til hovedinnhold

Åttendeklassinger har forsket på søppelsortering

Hvor gode er kristiansandere på søppelsortering? Det har åttende klasse ved Samfundet skole forsket på, og presentert sine resultater på UiA.

Elevene fra Samfundet Skole hadde laget en forestilling om hvorfor det er viktig å sortere søppel riktig.

– Dette er en spennende måte å jobbe på, og elevene sitter igjen med en opplevelse de husker, sier lærer Evert Dean ved Samfundet skole.

Hans klasse presenterte sine funn på UiA 1. mars. Oppdragsgiver var Returkraft, som ønsket å finne ut av hva feilsorteringen de opplever egentlig består av. Svaret ble presentert for Returkraft gjennom forskjellige diagrammer, og elevene hadde også laget en liten forestilling for å forklare hvor viktig der er å sortere søppel riktig.

Gikk gjennom søppel for hånd

– Forskningen gir mening til tallene vi jobber med. Vi kan enkelt si at 50 prosent av søppelet i Kristiansand blir sortert feil, men hva betyr det? Elevene har gått gjennom søppelet for hånd, og sjekket innholdet i søppeldunkene på skolen og hjemme for å undersøke, sier Heide Bjørkehaugen Nilsen, kommunikasjonsrådgiver i Returkraft.

Et av flytdiagrammene elevene laget, foto.

Elevene hadde laget flere flytdiagrammer for å vise hva restavfallet inneholdt.

Elevene hentet restavfallet i alle klasserommene på skolen. Deretter veide de det, og sorterte det i kategorier. Klasserommene fikk etter hvert en egen dunk til plastavfall, og da undersøkte elevene om sorteringen ble bedre. I tillegg ble søppeldunkene hjemme hos elevene undersøkt.

Bedre sortert hjemme

Resultatene fra skolen viste at mye av det som feilsorteres i grå dunk er matavfall, plastikk og papir/papp, og det samme ble funnet hjemme hos elevene. Jevnt over var avfallet bedre sortert hjemme enn på skolen, konkluderer elevene i sin oppsummering.

«Vi har oppdaget at vi sorterer avfallet veldig dårlig på skolen, og at vi må skjerpe oss. Vi fant ut at det vi sorterer mest feil er plast, glass og metall. Vi spurte vaktmesteren hvorfor vi ikke hadde en egen dunk til plast, men han sa at problemet var skittent plast. Det ville de ikke ha i plastinnsamlingen. Men vi synes vi bør få en egen dunk til glass/metall og en til plast, og så bør vi bli flinke til å skylle plasten vi skal kaste. Vi er flinkere til å sortere hjemme enn på skolen».

MathEUS-prosjektet

  • Startet i 2009 av professor Maria Luzia Cestari og førsteamanuensis Anne Vegusdal
  • Prosjektet ble startet for å gjøre matteundervisningen i skolen mer relevant
  • Til nå har Saint Goain Ceramics, National Oilwell Varco, Returkraft og Odderøya Renseanlegg vært samarbeidspartnere
  • Stuenes skole, Oddemarka skole, Lillesand ungdomsskole, Samfundet Skole Kristiansand og Holte skole har alle vært med på prosjektet
  • Planene for prosjektet er å nå ut til flere skoler og bedrifter, og forske på elevenes kompetanse til data-visualisering av industrielle prosesser, og tverrfaglighet i skolen

– Lærer mer enn bare regning

Oppdraget fra Returkraft til klassen ved Samfundet skole er en del av UiAs MathEUS-prosjekt (Mathematics, Enterprise, University and School), som prøver å gjøre matteutdanningen i skolen mer relevant. Dette gjøres ved å vise at matte er nødvendig for å løse problemer i den virkelige verden.

Representanter fra Returkraft, UiA og Samfundet Skole, foto.

Fra venstre: Gina Nordsveen, bedriftspedagog i Returkraft, Evert Dean, lærer ved Samfundet Skole, professor Pauline Vos og kommunikasjonsrådgiver Heidi Bjørkehaugen i Returkraft. Den brennende boken er "Den store, hete forbrenningsboka". Returkraft brenner nemlig restavfall, og lager energi av det.

– Gjennom dette har elevene lært mer enn bare regning, men også å forske, sette sammen og presentere resultater og å kommunisere dette ut via flytdiagrammer. Jeg er imponert over hva de har fått til, sier professor Pauline Vos, forsker ved MathEUS-prosjektet.

Send studiet på mail