Gå til hovedinnhold
0
Hopp til hovedinnhold

– Vi må adressere energiomstillingens kontroversielle sider

Hva slags energi vi skal satse på i fremtiden, og hvordan den skal brukes, er spørsmål som skaper debatt i samfunnet. En ny forskerskole skal se på kontroversene rundt energispørsmål.

Vindmøller Lista
Debatten om vindkraft viser hvordan energispørsmål kan skape motstand og provokasjon, sier førsteamanuensis Mikaela Vasstrøm. Her fra Lista vindpark. (foto: Ismail Mahammad)

Mer enn 40 søkere fra hele Europa har søkt om å få plass ved den nasjonale forskerskolen «Empowered Futures», som konsentrerer seg om de sosiale og politiske sidene ved energiomstillingen - et voksende tema i samfunnsforskningen.

Førsteamanuensis Mikaela Vasstrøm ved Institutt for global utvikling og samfunnsplanlegging, Universitetet i Agder.

Forskerskolen var blant 12 skoler som fikk støtte fra Forskningsgrådet i 2022. Mikaela Vasstrøm er førsteamanuensis ved UiA og styreleder for forskerskolen, som er plassert ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). UiAs fagmiljø ved Institutt for global utvikling og samfunnsplanlegging er sterkt inne som samarbeidspartner i programmet. I tillegg deltar forskningsgrupper ved UiS, UiO INCLUDE og UiB CETT, og 10 internasjonale partneruniversitet med ledende forskere innenfor samfunnsvitenskap. Nå skal 12 doktorgradskandidater få mulighet til å delta i den nye nasjonale ordningen.

Energiomstillingen må få med seg folk

Programmet legger vekt på kontroversene som oppstår rundt overgangen til lavkarbonsamfunnet. Vasstrøm sier hun setter pris på en satsing som anerkjenner at energiomstilling ikke bare er et teknologisk skifte.

– Energispørsmål angår folk, det ser vi i dagens debatt om strømpriser. Vindkraft har også med all tydelighet vist hvordan energispørsmål kan skape motstand og provokasjon når de oppfattes urettferdige eller urimelige. Konfliktlinjer og dilemmaer oppstår, og resultatet kan ofte bli politiske hastesaker. Energiomstillingen er avhengig av å få med seg folk, og handler derfor vel så mye om holdninger, vaner og politiske prosesser som teknologi. Vi må forstå og forholde oss til disse sosiale prosessene for å lykkes med en bærekraftig omstilling, sier Vasstrøm.

Arbeidsrelevant doktorgradsutdanning

Doktorgradskandidatene som tas opp på programmet skal ha prosjekter som utforsker ulike sider ved overgangen til lavkarbonsamfunnet. Studentene vil få spesialiserte kurs, faglig veiledning og tilgang til et større faglig nettverk med aktører fra akademia og næringsliv. Felles for alle de tolv forskerskolene er at de skal bidra til å gjøre forskerutdanningen mer relevant i arbeidslivet og styrke kontakten mellom forskningsinstitusjonene og andre sektorer. «Empowered Futures» har etablert et omfattende samarbeidsnettverk med private og statlige myndigheter og selskaper, som Statkraft og NVE, ulike organisasjoner og kunstnere.

Empowered Futures forskerskole

Forskerskolen "Empowered Futures" ledes av NMBU, og UiA er sterkt inne som samarbeidspartner og i styreledelsen.

– Med dette programmet får vi utviklet kunnskap og løftet perspektiver på tvers av mange ulike aktører. Doktorgradsstudentene får mulighet til å diskutere sin forskning, og utfordre - og la seg utfordre av - relevante aktører innen energisystemet. Det handler om å utdanne kritiske forskere, som også kan utvikle ideer til bedre prosesser og løsninger, sier Vasstrøm.

Søknadsfristen for forskerskolen var 31.oktober. Nå skal 41 søkere bli til 12 deltakere. En av kandidatene som allerede har fått plass er ph.d.-kandidat ved UiA Vegard Solhjem Knutsen. Han skal forske på utviklingen av vindkraft i Norge sett i lys av hvordan vi historisk sett har forvaltet energiressursene våre her i landet. 

Ph.d.-kandidat Vegard Solhjem Knutsen

– Det som motiverte meg til å søke er at klimaspørsmålet og energiomstilling er et avgjørende tema for samfunnet. Det er et privilegium å få muligheten til å gjøre et dypdykk i et så viktig politikkfelt. Jeg synes også det er interessant at energiomstilling kan kobles til så mange andre samfunnsspørsmål slik som velferd, offentlig styring, distriktsutvikling og mye annet. Forskerutdanningen vil gi meg en kompetanse som er etterspurt i arbeidslivet, enten jeg velger å forfølge en akademisk karriere, en karriere som praktiker i det offentlige eller i en privat bedrift, sier Knutsen.