Skriver masteroppgave om vindkraftkonflikt på Lista
En miljøvennlig energipark eller et naturforstyrrende kraftverk? Hva er det egentlig som er blitt bygget? Ismail og Sanne undersøker hva som gjorde at det oppsto konflikt i utbyggingen av Lista vindkraftverk.
Artikkelen er mer enn to år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Lista vindkraftverk ble ferdigstilt i 2013, og var med sine 31 vindturbiner det første vindkraftverket i Norge. Forut for realiseringen lå en lang og konfliktfylt planleggingsprosess, et særlig interessant eksempel for to som studerer samfunnsplanlegging, by – og regionalutvikling. I sin masteroppgave ønsker Ismail Mahammed og Sanne Jordan å undersøke hvordan et megaprosjekt, slik som vindkraft i et lokalsamfunn, kan planlegges på en måte som ivaretar stedet og de lokale interessene.
Masterstudentene Ismail Mahammad og Sanne Jordan har intervjuet beboere, utbyggere og myndigheter om vindkraftutbyggingen på Lista. De leverer sin masteroppgave i juni 2021. (Foto: Ismail Mahammad).
David mot Goliat
Vindkraftutbygging utløser mange konflikter og ulike syn på hva virksomheten vil bety for nærområdet. Det har studentene fått et godt innblikk i.
– I eksempelet Lista ser vi hva som skjer når et megaprosjekt introduseres i et mikrosamfunn: store misforståelser skjer når to så ulike verdener møtes og maktforholdet er så skjevt. En kan nesten si at det er som når profesjonelle fotballspillere møter amatører. Gjennom oppgaven vår håper vi å kunne si noe om hva som kunne vært gjort annerledes i denne prosessen, og på den måten bidra til feltet samfunnsplanlegging, og planlegging av megaprosjekter spesielt, sier Ismail Mahammad.
Vindmøllepark eller vindkraftverk?
De to masterstudentene startet begge som forskningsassistenter ved forskningsprosjektet WINDPLAN, ledet av førsteamanuensis Mikaela Vasstrøm ved Institutt for global utvikling og samfunnsplanlegging. I det arbeidet utviklet begge en interesse for de konfliktene som oppstår rundt vindkraft på land. Som forskningsassistenter fikk de god oversikt over medieoppslag om prosjektene, og innsyn i konsesjonsprosessen og de ulike partenes ståsted. Ut fra sitt faglige perspektiv ble det interessant å bore lenger ned i konflikten og se hva den består i.
– Hva skaper konflikt? Fra et stedsperspektiv er det hovedsakelig fordi noen kommer utenfra og «planter» et konsept som endrer stedet, sier Sanne Jordan. En kan legge merke til at utbyggerne bruker begreper som vindmøllepark eller vindpark, som kan oppfattes som en form for stedsprofilering. Myndigheter og interesseorganisasjoner bruker på sin side begrepet vindkraftverk, i likhet med for eksempel vannkraftverk. Det blir to svært forskjellige virkelighetsbilder som står mot hverandre. Forkjemperne mener motstanderne overdriver støynivået, samtidig kommer det frem at støymålingene har vært uriktige – noe som blir et viktig argument for motstanderne. Slik blir partene stående på hver sine ytterpunkter, sier Sanne Jordan.
KONTROVERSIELT: Synet på hva vindmøllene betyr for Lista har vært delt, mange beboere reagerte på å få vindmøller satt opp i sitt nærmiljø (Foto: Ismail Mahammad).
Handler det om «Not in my backyard»?
For masterstudentene ble det viktig å bruke tid i vindkraftanlegget og området rundt, for å kunne analysere stedet og forsøke å sette seg inn i situasjonen til naboene. Egentlig skulle de ha tilbragt enda mer tid på Lista, men på grunn av koronasituasjonen måtte de holde seg til to besøk i løpet av feltperioden sin. De har intervjuet grunneiere, fylkeskommunen, utbyggerne og kommuneplanleggerne. I tillegg analyserer de dokumenter og medieoppslag knyttet til utbyggingsprosessen.
– Bærekraftig utvikling blir jo bare mer og mer aktuelt, og er noe som opptar mange av oss. Det er lett å være enig i at vi må omstille oss til fornybar energi. Samtidig er det også lett å forstå konflikten og følelsene som oppstår når store endringer skjer i ditt eget nærmiljø og naturen der. Reaksjonene har blitt omtalt som et «Not in my backyard»-fenomen, også kalt «NIMBYism», sier Sanne Jordan.
Selv om «NIMBYism» er et aspekt ved reaksjonene, blir begrepet problematisert i vindkraftforskningen, supplerer veileder Mikaela Vasstrøm.
Førsteamanuensis Mikaela Vasstrøm leder forskningsprosjektet WINDPLAN ved Universitetet i Agder.
– Vindkraft-protester handler om mye mer enn «NIMBYism». Bruken av dette begrepet reduserer forståelsen av protestene, så de kun oppfattes som forsvar av egne, lokale interesser. Men konfliktene er mer komplekse enn som så, de må også forstås som et uttrykk for avmakt og krav om rettferdighet. I protestene åpner det seg en vifte av perspektiver som på ulike måter handler om det som i internasjonal litteratur betegnes som «energirettferdighet». I vårt arbeid i WINDPLAN ser vi på hvordan ulike drivkrefter og motkrefter har påvirket politikken over tid. Vi ser at spørsmål om energirettferdighet i økende grad påvirker politikken. Det handler om anerkjennelse, deltakelse og fordeling av byrder og goder.
Vasstrøm forklarer at Norge er en spesielt interessant case fordi stedstilknytning og forholdet til naturen er så viktig i lokalsamfunnene hvor møllene settes opp.
– I Norge eksisterer det et spesielt kulturelt eierskap og friluftstradisjon knyttet til allemannsretten og naturen. Vindmøller påvirker denne relasjonen på det lokale stedet. Disse perspektivene undersøker vi nå i flere lokalsamfunn i Norge, gjennom intervjuer med lokale innbyggere, politikere og næringsaktører.
Effektive i koronahverdagen
Sanne og Ismail skal etter planen levere sin masteroppgave innen sommeren. Å samarbeide om oppgaven har vært en positiv opplevelse, ikke minst dette siste året, ifølge de to. – På den positive siden har korona-nedstengningen ført til at vi har jobbet mye mer effektiv. Vi ligger godt an med arbeidet, og håper bare arbeidslivet har en åpning for oss etter krisen, sier Sanne.
Som mange unge i sin tid, ønsker de en jobb hvor de bidrar til en bærekraftig utvikling. I arbeidet med oppgaven har de fått opp øynene for hvor viktig det er med gode prosesser, skal man få til endringer.
– Som samfunnsplanlegger kan du bli veldig engasjert i området ditt og målene du har satt deg, men det er like viktig å klare å snakke med og involvere innbyggerne – og være forberedt på å justere kursen underveis, avslutter Ismail.