Skal undersøke fylkeskommunens samspill med andre

I august startet Dag Ole Teigen på sine tre år som offentlig sektor-ph.d. ved Institutt for statsvitenskap og ledelsesfag. Han har i flere år jobbet ved fylkesrådmannens kontor i Aust-Agder fylkeskommune, og fra og med 2020 i fylkesadministrasjonen i nye Agder fylkeskommune. Sammenslåingen av de to fylkene innebar en stor omstillingsprosess, hvor Teigen fikk anledning til å introdusere ideen om en offentlig sektor-ph.d., hvor arbeidsgiver og Norges forskningsråd (NFR) sammen finansierer et doktorgradsprosjekt som kommer arbeidsgiveren til gode.

Målsetting i fylket om økt FoU-samarbeid 

Allerede som nyutdannet lekte Teigen med tanken om å bli stipendiat, og i Aust-Agder fylkeskommune jobbet det allerede noen som hadde erfaring med å være offentlig ph.d.: Ann Camilla Schulze-Krogh var den første ved UiA og den tredje i landet som deltok i offentlig ph.d.-ordningen. Fylkeskommunens satsing er synlig i Agders Regionplan 2020, som uttaler en målsetting om å samarbeide om å få flere kandidater innunder ordningene offentlig sektor-ph.d. og næringslivs ph.d. I samråd med arbeidsgiver og med faglig bistand fra Institutt for statsvitenskap og ledelsesfag gikk Teigen i gang med å utvikle en prosjektskisse.

Utvikler arbeidslivsrelevant kunnskap 

Et offentlig sektor-ph.d.-prosjekt skal være relevant for arbeidsgiver og utvikle kunnskap som er anvendbar. I søknaden tok Teigen utgangspunkt i organisasjonsteori, som han hadde brukt i masteroppgaven sin.  

- Jeg hadde en vag idé om tematikk, og begynte så å lete etter en inngangsport i det landskapet jeg allerede jobbet i. Prosjektet mitt ble å se på hvordan en fylkeskommune samarbeider med andre organisasjoner – både vertikalt med departement og EU, men også horisontalt, med andre fylkeskommuner og regioner nasjonalt og internasjonalt. Ved å inkludere den horisontale dimensjonen ønsker jeg å bidra til en mer utfyllende forståelse av fylkeskommunenes rolle enn hva som er blitt gjort tidligere, sier han.

For å kunne involvere seg i et slikt prosjekt, må UiA ha tilgjengelig faglig ekspertise som kan veilede på fagområdet. I professorene Jarle Trondal (hovedveileder) og Stefan Gänzle, og førsteamanuensis Charlotte Kiland (biveileder), har Teigen viktige fagressurser å drøfte problemstillinger med. 

Inngår i forskerfellesskapet

Teigen har valgt et treårig løp, og setter pris på å kunne være helt fristilt til å konsentrere seg om doktorgradsprosjektet. Han har arbeidssted på universitetet og inngår i det faglige miljøet ved instituttet. Samtidig har han en plan for formidling internt i fylkeskommunen underveis i skriveprosessen. NFR-ordningen gir unike muligheter og kan med fordel bli bedre kjent, mener han.

– For egen del er det inspirerende og spennende å få gjennomføre et ph.d.-løp og være del av et forskerfellesskap. Det er verdifullt her og nå, men det kan også bety mye for mine muligheter senere i arbeidslivet. Fylkeskommunen får delta i et samspill med universitetet, og vil sitte igjen med faglig påfyll og et bidrag til å utvikle egen organisasjon, sier han.

Viktig samskaping for UiA

Professor og instituttleder Stefan Gänzle.

Instituttleder ved Institutt for statsvitenskap og ledelsesfag Stefan Gänzle sier de ønsker å utvide sin deltakelse i offentlig sektor-ph.d.-prosjekter.

– Både offentlig og privat sektor i Norge og resten av verden utfordres i disse dager til å reflektere over og justere sin styring og ledelse av endringer, enten de skyldes digitalisering, krisehåndtering eller andre utfordringer. I Kristiansand gjelder dette for eksempel konsekvenser av kommunesamslåing, DEKOMP/REKOMP -reformer i skolesektoren, europeisering og implementering av bærekraftmål. Instituttet sammen med resten av UiA og sitt internasjonale nettverk er godt plassert for forskning på slike utfordringer. Offentlig sektor-ph.d.-ordningen treffer også særlig godt det økende behovet for livslang læring og samskaping på tvers av universitet og arbeidsliv.

Fordel med erfaring fra arbeidslivet

Dag Ole Teigen mener denne typen ordninger reflekterer det nye arbeidslivet på en god måte. 
– Før var det mer vanlig med en stegvis prosess i karrieren: først utdannet en seg, deretter gikk en ut i jobb og «ble der». Nå er det mer vanlig å veksle mellom arbeidsliv og utdanning, og det bør også studenter være klar over. Noen er veldig klare for å gå rett på ph.d., andre ønsker å være innom arbeidslivet først. For min del betyr den praktiske erfaringen fra arbeidslivet mye for min faglige refleksjon. Dessuten er jeg med denne ordningen så heldig å ha trygghet i en fast jobb når jeg er ferdig, sier Teigen.