Skal gjøre praksis i barnevernsutdanningen enda bedre

Linda Elisabeth Fisher-Høyrem ble ansatt ved Institutt for sosiologi og sosialt arbeid i august 2021, og leder Rød Tråd-prosjektet de neste 3,5 årene. Fagmiljøet ble tildelt midler fra tidligere DIKU i 2020 knyttet til sin satsing på økt og bedre praksis i masterprogrammet i barnevern. Med mål om å oppnå enda bedre kvalitet, involverer de både studenter, ansatte og praksisfeltet i utprøving av nye studentaktive læringsformer.

Betydningen av verdier og holdninger

Ønsket er at studentene skal utvikle en helhetlig forståelse av sin egen kompetanse, sier Fisher-Høyrem.

– For å stå støtt i arbeidslivet, må en ha prøvd seg på mange ulike situasjoner og kjent på kroppen hvordan man reagerer. Vi vet at både kunnskap, ferdigheter, holdninger og verdier virker inn på den en er og måten en jobber på. Holdninger og verdier er ofte vanskeligere å bli bevisst på, så vi jobber med å bryte dette ned i flere deler – for at studentene selv skal oppdage det. Å reflektere over praksis gir vel så viktig læring som akkurat det som foregår i det man er ute i praksis. Derfor forstår vi praksis også som øvelse, og ikke bare utøvelse.

Gjennom opplegget «Min røde tråd» skriver studentene ned sine refleksjoner over egen ferdighetstrening – både fra praksis, undervisningssituasjoner og egen livsfortelling. I undervisningsopplegg kalt «Rød Tråd-samlinger» gjør de ulike øvelser for å trene, og deler erfaringer med sine medstudenter.

Prosjektet prøver også ut en ny form for praksis på masternivå. Der står oppøvingen av evnen til refleksjon i fokus, og det har blitt etablert et eget emne i studieløpet kalt «Reflekterende praksis». For at praksisveilederne skal kunne møte studentene godt, utvikles det også en tilnærming til og ressurs for veiledning.

Det er gode grunner til å vektlegge egne erfaringer og refleksjon, ifølge Fisher-Høyrem:

– Vi lærer gjennom ulike fortellinger, ved å føle på kroppen, reflektere over og formidle erfaringer og innsikt videre. Vi ønsker å ta studenten gjennom alle de ulike delene av hvem de er og hva som påvirker dem som yrkesutøvere. Ved å gjøre det eksplisitt hvilke andre faktorer enn ren kunnskap som utgjør kompetansen, ønsker vi at de skal gå «fra kunnskap til kjennskap til klokskap», sier Fisher-Høyrem.

Ressurser for praksisveiledere

«Rød Tråd»-prosjektet skal resultere i et forslag til nye praksismodeller som vil bli presentert på en nettside.  

Opplegg for Rød Tråd-samlinger, "Min røde tråd" og veiledningskonsept, samt grunnlagsdokumenter, vil dermed bli tilgjengelig også for andre studieløp og forelesere. Ideen er at det skal inspirere, men også avlaste forelesere som ønsker å ta i bruk liknende opplegg.

– Vi har 3,5 år igjen av prosjektet, og det gir god tid til å evaluere og justere underveis. Vi har derfor mange stadier i løpet av perioden hvor vi henter innspill fra praksisfeltet og studenter. Det er viktig for oss å avstemme det vi prøver ut, og vi er heldige som har en god og bred kontakt med aktørene innenfor barnevern, sier Fisher-Høyre

Prosjektteamet består av forsker Linda Elisabeth Fisher-Høyrem (UiA), seniorrådgiver Eva Dønnestad (UiA), seniorrådgiver Siri Merete Reisvaag Johannessen (UiA), professor Reidun Follesø (USN), Sonja Moy (Kristiansand kommune) og rådgiver Elisabeth Ose (UiA).