Fædrelandsvennens Connie Bentzrud viste nye sosiologistudenter hvordan en bussrute kan være en reise gjennom ulike samfunnsklasser.
Nye studenter ved bachelorprogrammet i sosiologi satte seg nylig på en buss utenfor UiAs hovedinngang, sammen med sosiologiforskerne Kristian Mjåland, Ann Christin Eklund Nilsen, Tale Steen-Johnsen og Ove Skarpenes.
Enten de var kristiansandere selv eller nye til byen, skulle de ved hjelp av journalist og «guide» Connie Bentzrud få et større innblikk i de sosiale forskjellene som finnes lokalt. Turen skulle inneholde deler av bussrute 19, som Fædrelandsvennen har laget en større reportasje om. Den startet i Suldalen og endte opp på Gimlekollen.
– Kontrastene fra starten til enden på ruta er store, og illustrerer godt de voldsomme forskjellene som finnes i samfunnet vårt, forklarte Bentzrud.
Fædrelandsvennens artikkel introduseres med spørsmålene: «Visste du at forskjellene mellom fattige og rike blir stadig større i byen vår? At barnefattigdommen øker til tross for tiltak, og at Kristiansand har høyere tall for barnefattigdom enn landet for øvrig?»
Gjennom to timer fikk studentene høre om bydelene Grim, Tinnheia, Slettheia, Fiskåtangen, Prestheia og Gimlekollen, mens de betraktet områdene gjennom bussvinduet og fikk en og annen gåtur. De fikk forklart hvordan levekårssoner er mer hensiktsmessig å snakke om enn bydeler, fordi forskjellene også innad i en bydel kan være store. Bentzrud fortalte med personlig engasjement om hvordan hun og avisen ønsket å bevisstgjøre politikere og folk, slik at ingen kan påstå at de ikke vet om det.
Studentene fikk også se en av matkøene i Kvadraturen, som ifølge Bentzrud er blitt stadig lengre den siste tiden.
Sosiologene fra UiA bidro med refleksjoner rundt de ulike stedene. Kristian Mjåland snakket om utfordringene som oppstår når man fokuserer på at sosiale problemer er mer utbredt i visse bydeler.
– Det er alltid en fare for at man kan forsterke problemene ved å snakke om dem. Når media skriver mye om ungdomskriminalitet, er det også fort gjort at folk tror vi har veldig mye ungdomskriminalitet, og at den øker. De siste ti årene har den registrerte ungdomskriminaliteten imidlertid falt betraktelig.
Bentzrud pekte også på dilemmaet ved å skrive om dette:
– Vi som journalister – og dere som forskere – har en plikt til å sette søkelys på sosiale utfordringer, men samtidig er det en fare at vi blir med på en stigmatisering. Vi må vokte oss vel for ikke å bidra til stigma, sa hun.
På Slettheia ble studentene kjent med forskjellene mellom øvre og nedre del. Skolenedleggelse på Øvre Slettheia ble nylig tatt opp av tidligere sosiologistudent Minela Kosuta i debattinnlegget Øvre Slettheia: Kommunen skaper klasseforskjeller.
Tale Steen-Johnsen viste til at områder som har stor andel minoritetsspråklige ofte får mindre gjennomslag politisk, da disse innbyggerne opplever flere hindre for å delta i samfunnsdebatten. Innbyggerne i de privilegerte områdene har på sin side forutsetningene for å kjempe mot for eksempel skolenedleggelse og for nye fotballbaner, og ender oftere opp med å bli hørt – og få mer. Studentene kunne se hva hun mente gjennom bussruta på Gimlekollen, med sine fine fotballbaner, og klubbhus, i tillegg til store hus med flotte hager.
På Fiskåtangen kikket studentene over mot byen og kulturinstitusjonene, og hørte Ove Skarpenes forklare hvordan folk med høyere utdanning benytter seg av kulturtilbud i mye høyere grad enn de med lav utdanning. – Hvordan kultur kan omdannes til penger, vennskap og posisjoner er noe dere skal lære mer om på studiet, sa Skarpenes.
Studentene Rim Alafandi, Astrid Robstad og Brage Nicolai Ohm syns turen var både tankevekkende og sterk. Rim og Astrid er fra hhv Søgne og Sogndalen, og hadde en viss kjennskap til de ulike områdene.
– Jeg husker jo bildet mitt fra oppveksten av de ulike bydelene, og det er synd at det er så mye stigmatisering knyttet til steder. Dette var en vanvittig gøy busstur, selv om den også var alvorlig. Jeg har fått et bedre inntrykk av hva vi skal lære om på studiet, sier Astrid Robstad.
For innflytter Brage Nicolai Ohm var det også nyttig å få se mer av Kristiansand.
– Jeg fikk et inntrykk av de ulike områdene og ble bevisst på folk der, slik sosiologer ser dem. Det gjorde også inntrykk å se matkøen i sentrum, det visste jeg faktisk ikke om, sier Ohm.
– Sosiale perspektiver er jo nytt for oss, det er ikke noe vi går og tenker over. Det ble tydelig for meg at fattigdom ikke bare er å mangle penger, men også kunnskap eller for eksempel språk, som gjør at en ikke har tilgang til å delta ordentlig i samfunnet, sier Alafandi.
Fagmiljøet i sosiologi berømmet FVN for å sette søkelyset på de sosiale utfordringene i Kristiansand på en så grundig måte. De syns bussturen var en passende inngang til sosiologifeltet, og den var bevisstgjørende også for de ansatte.
– Sosiologi er på mange måter et studium om sosial ulikhet. Begrepet klassereise brukte vi bevisst. I sosiologien er dette et etablert begrep, som henviser til sosial mobilitet, det vil si den «reisen» folk gjør når de forflytter seg fra en sosial klasse til en annen. I denne sammenhengen fikk begrepet to andre betydninger i tillegg: det var en reise med «klassen» og en reise som handlet om sosial klassedeling, sier Ann Christin Nilsen.
Turen var et av flere innslag i «Sosiologifestivalen», som har bestått av flere faglige og sosiale innslag.
– Tanken bak sosiologifestivalen var å etablere en møteplass mellom helt ferske og mer erfarne studenter, og mellom studentene og de ansatte. Vi ønsket å starte studieåret med et godt og variert faglig opplegg, i en uformell og hyggelig setting. Håpet vårt var at noe av begeistringen vi ansatte har for sosiologien smitter over på studentene våre. Vi ønsker å vise dem at sosiologi er relevant og anvendelig. Vi ønsker å bygge et fagmiljø der studentene inviteres til å bruke de kritiske ferdighetene de lærer i faget, samtidig som vi kan ha det gøy sammen, sier Mjåland.
Det er første gangen festivalen arrangeres, og de gode erfaringene gjør at fagmiljøet er innstilt på å gjenta suksessen neste år.
– Det eneste vi ikke var førnøyde med, var at studentene vant over de ansatte i den prestisjefulle fotballkampen som avsluttet festivalen. Det er smertefullt at det er et helt år til vi kan revansjere tapet, sier Mjåland.