Ønsker større oppmerksomhet om kontroversielle tema i skolen

– Ideen til en bok kom fordi jeg fikk så mange henvendelser fra studenter som ønsket å lese forskningsartiklene mine på norsk. Da slo det meg: Vi må jo formidle forskning på norsk - med empiri fra klasserom i Norge - om det å undervise i vanskelige tema, sier ph.d.-kandidat Beate Goldschmidt-Gjerløw, som fikk ideen til boka.

Ph.d. Beate Goldschmidt-Gjerløw har vært initiativtaker til bokutgivelsen.

Goldschmidt-Gjerløw underviser lærerstudenter og arbeider selv med et forskningsprosjekt om kontroversielle og sensitive tema i videregående opplæring i Norge. Hun fikk med seg UiA-kollega Mari Kristine Jore og Kristin Gregers Eriksen fra USN på laget som redaktører. Det resulterte i boka Kontroversielle, emosjonelle og sensitive tema i skolen, nylig utgitt på Universitetsforlaget. Med tema som rasisme, terror, ekstremisme, #Metoo, kjønnsidentitet, pornografi og klimakrise ønsker de å ta tak i utfordringer i samfunnet – og utfordringer som lærere opplever med å håndtere undervisningen når den setter i gang sterke følelser. 

Se video om boken:

Unngår sensitive tema i klasserommet

Med seg i boka har de blant annet førsteamanuensis Irene Trysnes og førstelektor Katja Haaversen-Westhassel Skjølberg fra UiA, som skriver om håndtering av ekstreme ytringer i klasserommet. Forfatter og poet Guro Sibeko og førsteamanuensis Kristin Gregers Eriksen bidrar med ulike innganger til en antirasistisk undervisning.

Førstelektor og medforfatter Katja Haaversen-Westhassel Skjølberg

Førsteamanuensis og medforfatter Irene Trysnes.

Les også: «Vi må snakke om rasisme også med yngre barn».

– Alle bidragsyterne forsker på tema som kan vekke følelser i klasserommet. Som lærerutdannere og forskere har vi erfart gjennom feltarbeid, aksjonsforskning og undervisning at lærere strever med situasjonene som kan oppstå i kjølvannet av slike vanskelige tema, sier Mari Kristine Jore.

Som medlemmer av forskningsgruppa for samfunnsfagdidaktikk og utdanningsforskning, er UiA-forfatterne opptatt av samfunnsfagets formål og rolle i skolen, og problemstillinger knyttet til undervisningen. En undersøkelse gjort av Utdanningsnytt.no i 2020 viser at mange lærere er redde for uante konsekvenser og reaksjoner, og derfor unngår å ta opp sensitive tema. Det er forståelig at man er redd for at noen skal såre noen andre, sier Jore, men desto viktigere er det at utdanningen ruster lærerne for dette.

– Hvis man underkjenner de spenningene som måtte finnes i en klasse, for eksempel knyttet til et tema som rasisme, kan elever bli fremmedgjort fordi de ikke kjenner seg igjen i bildet som tegnes av det «spenningsfrie norske samfunn», sier Jore. 

Må ta følelser på alvor

Etter Fagfornyelsen fra 2020 og med de nye læreplanene som her ble utviklet, skal de tverrfaglige temaene «demokratisk medborgerskap», «bærekraftig utvikling» og «folkehelse og livsmestring» inngå i alle fag. Jore sier læreplanen byr på noen utfordringer ved at ulike idealer kolliderer: den overordnede delen vektlegger prinsippet om å skape oppslutning om menneskerettigheter, mens objektivitet og nøytralitet i mange sammenhenger fremstår som et ideal for skolens undervisning.

Universitetslektor og medredaktør Mari Kristine Jore

– Ved at temaene deles inn i tre ulike deler, blir det mindre tydelig at det finnes en krysskobling mellom dem. Følelser og personlig identitet blir koblet til temaet folkehelse og livsmestring, men vi ønsker å skrive frem hvordan følelser i aller høyeste grad inngår også i de andre temaene. Følelser er grunnleggende i alt politisk engasjement. Og et tema som for eksempel bærekraftig utvikling er ikke apolitisk – det innebærer livsstilsendringer som virkelig utfordrer vår livsstil. Det vi vil hjelpe lærerne med, er å koble de tre delene sammen, sier Jore.

– Vi mener at elevenes følelsesliv må anerkjennes som en del av hvem de er, og at følelser må få en større plass i undervisningen uansett om det handler om frykt, sinne, skam eller glede. Lærerne har en viktig jobb å gjøre når det gjelder å skape trygge og gode relasjoner slik at elevene tør å vise og snakke om følelser. Håpet er at boka skal bidra til å trygge lærere og lærerstudenter i dette, sier Goldschmidt-Gjerløw.

Forfatterne opplever stor interesse for boka og har allerede fått flere forespørsler om å delta på arenaer som Nasjonal likestillingskonferanse i regi av Bufdir og Kultur og likestillingsdepartementet, og skolepodcastene Rekk opp hånda! og Lektor Lomsdalens innfall.