0
Hopp til hovedinnhold

Ny kompetanseenhet for kjønns- og seksualitetsmangfold

– Skal vi bedre levekårene for skeive, må vi møte fordommer med kunnskap – der fordommene utspiller seg. Det sier Elanor Halvorsen Brendmo, leder for den nyetablerte Kompetanseenheten for kjønns- og seksualitetsmangfold ved UiA.

Fire ansatte ved Senter for likestilling
STYRKER ARBEIDET: Senter for likestilling ved UiA består av (f.v.) senterleder Åsta Lovise Einstabland, leder for kompetanseenheten for kjønns- og seksualitetsmangfold Elanor Halvorsen Brendmo, rådgiver Claudia Klostergaard og rådgiver Hanne Drangsholt.

Rapporten «Skeives levekår på Agder» (2018) viser at regionen kommer dårligst ut på flere ulike indikatorer for levekårsvilkår for lhbtqia+ -personer i Norge. Funnene i rapporten aktualiserer et behov for større kunnskap om kjønns- og seksualitetsmangfold, noe den nye kompetanseenheten ved Senter for likestilling skal bidra til.

Mangel på kompetanse gir mindre åpenhet

Kartleggingen fra 2018 viser at psykiske helseplager ser ut til å ramme en av tre skeive i Agder. Blant transpersoner rapporterer godt over halvparten om det samme, ifølge Østlandsforskning, som har utarbeidet rapporten. Det kommer også frem at 40 prosent av transpersonene i utvalget opplever helsevesenets kunnskap om kjønnsmangfold som dårlig. 

Det er slike nedslående tall som gjorde at Senter for likestilling ønsket å etablere en kompetanseenhet for kjønns- og seksualitetsmangfold på Agder. Etter lengre tids arbeid lyktes de ved årsskiftet i 2019 med å få midler til etablering, godt hjulpet av pådrivere og støttespillere i blant annet Venstre: fylkesleder og sentralstyremedlem Petter N. Toldnæs og tidligere kultur- og inkluderingsminister Trine Skei Grande. I august kom Elanor Halvorsen Brendmo på plass i jobben som leder for kompetanseenheten. Hun er klar for å ta tak i de spesifikke levekårsutfordringene som finnes i regionen.

– Det er tydelig at mangel på kompetanse er en grunnleggende faktor i mange av de negative situasjonene skeive rapporterer om. Antakelser om kjønn kan få konsekvenser for hvordan vi blir møtt i samfunnet generelt, men i helsevesenet kan konsekvensene bli ekstra alvorlige. Det kan påvirke hva slags hjelp du får, og i noen tilfeller føre til at du ikke får behandlingen du trenger. Når kun et mindretall av transpersoner tør å være åpne med fastlegen sin om sin kjønnsidentitet, sier det noe om et normpress vi må ta på alvor, mener Brendmo.

Elanor Halvorsen Brendmo

SKEIVES LEVEKÅR: Elanor Halvorsen Brendmo vil jobbe for at skeive på Agder blir møtt med kunnskap og respekt.

Utvikler kurs og videreutdanninger

Enheten vil utvikle flere kursopplegg og formidlingsaktiviteter for å heve kompetansen blant ansatte i ulike sektorer. Kursene vil tilpasses ulike målgrupper i kommunene: politikere, enhetsledere og helsepersonell som allmennleger og sykepleiere. De er nå i gang med dialogmøter med alle kommuner på Agder, for å finne ut hva slags behov kommunene selv beskriver.

Samtidig samarbeider enheten med Institutt for psykososial helse om å utvikle et etter- og videreutdanningstilbud og et doktorgradsprosjekt på minoritetsstress blant skeive ved UiA.

Brendmo sier at funnene fra rapporten «Skeives levekår på Agder» viser at det trengs mer forskning på sammenhenger mellom det å leve med minoritetsstress og den psykiske og fysiske helsen til skeive. Hun mener at også studentoppgaver er en god måte å sette søkelys på utfordringer knyttet til likestilling og kjønns- og seksualitetsmangfold. Senter for likestilling deler hver høst ut fem stipender på 10 000 kr til masterprosjekter som tar for seg likestillingsproblematikk.

– Mange studenter er opptatt av tematikk knyttet til kjønn og seksualitet, og vi vil gjerne oppfordre studenter til å skrive masteroppgave innenfor dette området. De kan ta kontakt med oss, så kan vi være behjelpelige med faglitteratur og bruk av nettverket vårt, sier Brendmo.