Nordisk nettverk gir ut bok om kjønnspolitikk

Boka Nordic Gender Equality Policy in a Europeanisation Perspective gir gjennom ulike artikler innblikk i kjønnslikestillingspolitikken i Norden, og det gjensidige påvirkningsforholdet mellom denne politikken og EUs satsinger. Bokkapittelet “Gender, Excellence and Research Funding” er skrevet av Kristine Persdatter Miland, som på tidspunktet for arbeidet med boken var masterstudent i statsvitenskap og ledelse. Hun skrev oppgave om kjønnsrepresentasjon innenfor forskningsfinansiering og er en av få studenter som i løpet av sin studietid debuterer i en publikasjon på nivå II.

Tidligere masterstudent i statsvitenskap og ledelse Kristine Perdatter Miland er en av bidragsyterne i boken, og jobber i dag ved Telemarksforskning (Bilde: Telemarksforskning)

– I mitt bidrag i boka diskuterer jeg hvorvidt økt fokus på eksellense [fremragenhet] i forskningsfinansiering kolliderer med den nordiske modellen og dens likestillingstradisjon. Kapittelet bygger på arbeidet med masteroppgaven min, hvor jeg har sett på søkeratferd knyttet til finansieringsprogrammene Sentre for fremragende forskning (SFF) og Fri prosjektstøtte (FRIPRO) og kjønnsrepresentasjonen i søknader til disse programmene. Mens den ene ordningen eksplisitt vektlegger eksellensebegrepet og den andre ikke, er de ellers sammenliknbare når det gjelder hvor vanskelig det er å nå igjennom. Det jeg fant, var at det er tydelig færre kvinnelige søkere til SFF enn til FRIPRO, sett i forhold til andelen professorer generelt.

Utviklet interesse for kjønnsperspektiv

Interessen for dette temaet startet da Miland var i praksis ved Agderforskning og gjennom May-Linda Magnussen ble kjent med BALANSE-prosjektet , som handlet om økt kjønnsbalanse i toppstillinger og forskningsledelse ved UiA. Gjennom Senter for likestilling ble Miland tildelt stipend for å skrive om likestillingstematikk, og sammen med sin veileder valgte hun å se nærmere på finansieringsordninger og søknadsstatistikk.

– Dette med finansiering er så viktig for en forskers videre karriere, så med egne forskerambisjoner var det interessant å se nærmere på området – som i tillegg viste seg å være lite forsket på, særlig i Norge. 

Med stipendtildelingen ble Miland involvert i bokprosjektet som leder ved Senter for likestilling Åsta Einstabland og historieprofessor Knut Dørum ledet. Forskere fra hele Norden har bidratt til boka, og Miland fikk delta på nettverkssamlinger i København og Oslo underveis i skrivingen. Kontakten med dette forskerfellesskapet betydde mye for hennes egen oppgave.

– Det har vært veldig lærerikt å få erfaring med å jobbe på den måten, og jeg fikk tilgang til et miljø og nettverk som ga meg masse ny kunnskap og konkrete tips i prosessen. Det å få være del av et større prosjekt gir flere muligheter enn å skrive en oppgave alene, sier Miland.

Erfaringen ble lagt merke til i den påfølgende jobbsøkingsprosessen. Etter en tid som forskningsassistent ved UiA, fikk hun tilbud om sin nåværende jobb ved Telemarksforskning.

Verdifullt å involvere studenter

Det er ikke hverdagskost at masterstudenter får skrive et helt kapittel i en vitenskapelig publikasjon, og Miland berømmes av redaktør Knut Dørum og Åsta Einstabland. Einstabland mener forskere i enda større grad bør ta i bruk studenter som ressurser i sine prosjekter. – Det er både hyggelig og interessant å ha en student med på laget, da har du noen som spør og graver underveis i prosessen. Det er nyttig i slike utviklingsprosjekter, sier Einstabland.

Nå er planen for de to UiA-forskerne å ta boka inn i undervisningen, og de håper at også andre ser relevansen av stoffet som undervisningsmateriale. – Boka tar for seg forskjellige politiske tiltak eller prosesser knyttet til kjønnslikestilling. Den gir eksempler på hvordan lovgivning i nordiske land har blitt eksportert til andre land, men også hvordan EUs politikk importeres til Norden. Den store spredningen i tema gjør at boka egner seg i mange ulike fag. Her finner du alt fra profileringen av svenske familiefedre som modeller for likestilling, til ordningen med kjønnskvotering i norske bedriftsstyrer, sier Einstabland.

– Boka viser at UiA har forskere på internasjonalt nivå og bygger sterke transnasjonale nettverk. Den byr på resultater som vil bli lagt merke til i en større politisk offentlighet, påpeker Dørum.