Gå til hovedinnhold
0
Hopp til hovedinnhold

Gir et samfunnsvitenskapelig perspektiv på energiomstillingen

Førsteamanuensis Mikaela Vasstrøm er en av foredragsholderne som skal belyse fremtidens kunnskapsbehov for nullutslippssamfunnet ved Energiforskningskonferansen 2021 hos Forskningsrådet.

Artikkelen er mer enn to år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Mikaela Vasstrøm på Arendalsuka
Førsteamanuensis Mikaela Vasstrøm mener rettferdighet bør bli en tydeligere dimensjon ved energiomstillingen. Her fra et foredrag under Arendalsuka 2021 (Foto: Fridtjof Nansens Institutt)

Se opptak av foredraget her

– Jeg har blitt invitert inn for å snakke om hvordan vi kan forstå en rettferdig energiomstilling sett i lys av vår forskning på vindkraftutvikling, politikk og konflikter i Norge, sier hun.

26. oktober er hun en av flere innledere til Forskningsrådets energiforskningskonferanse. Sammen med andre utvalgte forskere og representanter fra industrien skal hun være med og svare på hvordan vi skaper morgendagens miljøvennlige energisystem. 

Vasstrøm er prosjektleder for forskningsrådsprosjektet WINDPLAN, som tar for seg nasjonal vindkraftpolitikk og muligheter og utfordringer for vindkraftutvikling sett fra et lokalsamfunns perspektiv. 

- Vi ønsker å avdekke hvordan prosesser i vindkraftutviklingen åpner og lukker for lokal offentlig deltakelse, og hvilke aktører som blir hørt og ikke hørt i prosessen. Samtidig ønsker vi å forstå hvordan lokalsamfunn har opplevd prosessene og hvilke ulike konflikter som utspiller seg. Prosjektet er hovedsakelig i Norge, men mine kollegaer Laura Tolnov Clausen og David Rudolph jobber også med forskning i Danmark og Skottland for å skape læringsperspektiver på både politikk, prosess og alternative modeller for vindkraftutvikling.

En rettferdig omstilling

Vasstrøm er opptatt av de store omstillingene som samfunnet står overfor sett i lys av miljø og klimaperspektiver. Samtidig mener hun at løsningene som velges må ta høyde for ulike aspekter av rettferdighet: hvilke interesser og behov som anerkjennes når løsninger skal utvikles, hvem som får lov til å delta i prosessene og hvordan nye byrder og goder fordeles.

– Om fornybar energi skal være med å bidra til å løse klimautfordringene som verden står overfor, er det ikke nok å utvikle gode tekniske løsninger. Det er også nødvendig å forstå hvordan rammer og betingelser for fornybar energi skaper ulike typer konflikter på ulike nivå. En bedre forståelse av disse konfliktene kan gi bedre forståelse av hvordan vi kan få til en mer rettferdig fornybar energiomstilling.

Behov for ny retning i politikken

Under Arendalsuka i august holdt Vasstrøm et innlegg om nye perspektiver for vindkraftpolitikk og -utvikling. I en kronikk på forskning.no peker hun og hennes medforskere på at protestene også dreier seg om hvem som vinner og hvem som taper på utbyggingen. Det er behov for å definere hvem sine behov for energi som rettferdiggjør vindkraft og utvikle nye modeller for eierskap, ifølge forskerne.

– Vindkraftutviklingen i Norge i dag og den massive motstanden vi har sett fra lokalsamfunn og nasjonale bevegelser viser at det er behov for nye retninger i nasjonal vindkraftpolitikk. Det utvikles nå nye rammeverk for både prosesser og skattlegging, og det vil kanskje øke den sosiale aksepten av vindkraft noe. Samtidig er det fortsatt flere diskusjoner om vindkraftutvikling som bør videreutvikles på nasjonalt politisk nivå – så vel som i landets kommuner og fylkeskommuner. Det handler om hvordan, og hvilke typer, fornybar energi vi trenger i Norge i fremtiden, for å skape arbeidsplasser – ikke minst som alternativer til oljeindustrien, og hvordan denne energien skal «henge sammen med» det større samfunnsmessige velferdsgrunnlaget. Her kan Norges vannkrafthistorie ha viktige læringspunkter for fremtidens vindkraftpolitikk, sier Vasstrøm.