Gå til hovedinnhold
0
Hopp til hovedinnhold

Forsker på møtet mellom polske innvandrere og den norske velferdsstaten

Polakker er den største innvandringsgruppen i Norge. De fleste kommer for å arbeide, og stadig flere bosetter seg her permanent. Men hva skjer når de mister jobben? Katrine Mayora Synnes forsker på møtet mellom polske innvandrere og saksbehandlere i NAV.

Artikkelen er mer enn to år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Katrine Mayora Synnes startet som PhD-kandidat ved Institutt for sosiologi og sosialt arbeid i oktober 2018 og er en del av forskningsgruppen Mobilitet, kultur og kjønn.

- Hva er bakgrunnen for at du ønsket å forske på dette?

- Mange av de polske arbeidsinnvandrerne opplever usikkerhet rundt sine rettigheter i det norske systemet dersom de står uten arbeid. Det skyldes at denne formen for innvandring er annerledes enn annen innvandring, fordi den er regulert gjennom EØS-regelverket, som bygger på prinsipper om fri bevegelse. Jeg har selv jobbet i NAV og i Politiets utlendingsforvaltning og vært tett på de juridiske rammene for EØS-borgere. Der opplevde jeg stadige tilbakemeldinger fra NAV-ansatte om at spørsmålet om ytelser er vanskelig å håndtere. Regelverket som gjelder for EØS-borgere legger i stor grad opp til skjønnsvurderinger, og praksisen fra et kontor til et annet vil variere. Innvandringsgruppen er også svært sammensatt, i den forstand at noen bor i Norge uten å ha tilgang til ytelser, andre bor i Polen og mottar velferdsytelser fra Norge og noen er vanskelige å vurdere fordi de lever transnasjonale liv – de bor delvis i Norge og delvis i Polen. Dette utfordrer den norske velferdsmodellen.

- Hvorfor er disse spørsmålene aktuelle?

- Arbeidsinnvandrerne har blitt betraktet som en fleksibel arbeidskraft som kommer når markedet trenger den og som reiser tilbake når behovet minsker. Trenden har imidlertid vist seg å være en annen, svært mange av dem bosetter seg i Norge med familiene sine. Når de så ikke lenger har arbeid, blir de likevel boende og oppsøker NAV for hjelp. Mange i denne gruppen har lav utdanning og jobber i konjunkturutsatte bransjer, og de er derfor sårbare for ledighet.

- Hva tror du forskningen din kan bidra til?

- Jeg vil gjerne understreke at utgangspunktet mitt ikke er å se på innvandringen i seg selv som problematisk, men det er viktig å belyse de nye utfordringene slik at systemer og institusjoner kan tilpasse seg disse. Problemstillingene gjør at vi må spørre oss: hvor er grensene for velferdsstaten, og ikke minst: hva betyr det at folk bor her uten rett til ytelser? Jeg ønsker å fokusere på barnefamilier som faller innunder den gruppen som ikke mottar ytelser. I arbeidet mitt ønsker jeg å tydeliggjøre utfordringene og bidra i en debatt om mulige løsninger. Ønsket er å bidra til endring som vil komme både EØS-borgerne og velferdsforvaltningen til gode, ved at usikkerheten rundt rettighetene blir redusert.