Besøker skoler med foredrag om terrorisme

Som del av Forskningsdagenes «Møt en Agder-forsker» kan lærere ved videregående skoler «bestille» en forsker fra UiA som tilbyr et bestemt foredrag. Et av foredragene skolene kunne velge i år var «Hatet som dreper - norsk høyreekstremisme før og etter 22. juli, og veien videre" ved førstelektor Katja H-W Skjølberg fra Institutt for statsvitenskap og ledelsesfag.

Skjølberg ble kontaktet av flere lærere fra ulike videregående skoler i Agder, og er snart i mål med sin turné til Lillesand, Arendal, Vennesla, Lyngdal og KKG. Til sammen har hun holdt foredraget for 11 skoleklasser, samt for lærere fra samfunnsfags- og språkseksjonen ved Vennesla VGS. Hun setter pris på å treffe både elever og lærere, og bidra til at de blir mer oppmerksomme på ekstremisme og radikalisering.

 – I år, med 10-årsmarkeringen for 22.juli, er det ekstra viktig å benytte anledningen til å formidle hvordan unge i dag utsettes for påvirkning fra ulike grupper generelt, og grupper med ekstreme holdninger spesielt. Jeg både starter og avslutter foredraget mitt med et bilde av rosetoget i etterkant av 22.juli. Det er bare noen få som vet hva dette symboliserer, så det er også et tegn for meg på at vi som samfunn må sørge for at vi husker – og forstår at dette kan skje igjen.

Ekstremisme i digitaliseringens tid

Skjølberg har fulgt den høyreekstreme utviklingen fra 80- og 90-tallet og frem til i dag. Det er stor forskjell på høyreekstremisme den gang og i dag, sier Skjølberg.

 – Fra å være et fenomen «på gata», med spesifikke grupper som FMI og «Boot boys» som slåss mot Blitzere og andre antirasister, ser vi i dag en mer sammensatt gruppe – utdanningsnivået er høyere og de er generelt eldre enn før. Vi snakker også om en «fjerde bølge», der høyreekstremismen i stadig større grad digitaliseres. Radikalisering og rekruttering skjer mer og mer online – og anonyme brukerstyrte digitale plattformer, der det ikke finnes grenser for hva som er lov til å si, mene og dele, brukes aktivt. Dessuten sørger algoritmer i søkemotorene på nett for at du får mer og mer av den samme type informasjon som den du allerede har søkt på, og et eventuelt ekstremt budskap blir hele tiden forsterket og bekreftet. Dersom man søker på «kattevideoer» er det jo helt greit – men det kan være farlig når unge sitter alene på rommet sitt og søker på konspirasjonsteorier og budskapet til Den Nordiske Motstandsbevegelsen og SIAN, sier Skjølberg.

Førstelektor Katja H-W Skjølberg har besøkt hele 11 skoleklasser gjennom opplegget "Møt en Agder-forsker", her fra Arendal videregående skole (Foto: Kristin D. Woods).

Spill-tankegang

Elevene får i foredraget også høre om begrepet «gamification», og hvordan dette ofte er et aspekt ved høyreekstremistisk terrorisme og dens nettverk i sosiale medier. Det mest ekstreme tilfellet som trekkes frem er det massive moskéangrepet i Christchurch på New Zealand i mars 2019, med gjerningsmannen Brenton Tarrant.

– Tarrant satte på seg et GoPro-kamera før han gikk inn i moskeen og startet å skyte, og under hele hendelsen satt det folk på nett og så på, heiet og «ratet». Dette ble så forsøkt kopiert her i Norge av Philip Manshaus noen måneder senere. Jeg forsøker å forklare til elevene at den medievirkeligheten de lever i gjør at de er mye mer utsatt for påvirkning enn hva vi var før, men utfordrer dem også på hva vi kan gjøre med dette. Det viktigste vi  kan gjøre er å være kildekritiske og å stille spørsmål, men også bidra til å forhindre utenforskap, sier Skjølberg.

Gjør undervisningen mer aktuell 

Selv om Skjølberg må bruke mye tid på foredragene, kjenner hun et ansvar for å formidle kunnskap om et viktig tema. Hun håper også hun kan inspirere elever til å interessere seg for og studere samfunnsvitenskapelige fag.

Arendal videregående skole er blant skolene som fikk besøk av Skjølberg i forbindelse med «Møt en Agder-forsker». Ifølge lærer Kristin Dalane Woods ga foredraget flere tankevekkere.

– Å få en UiA-forsker inn i klasserommet som er spesialisert på sitt område, gjør undervisningen mer aktuell og interessant. Terrorisme og hatkriminalitet er alvorlige tema. Katjas presentasjon av virkelige hendelser og fenomen fikk elevene til å reflektere over årsaker til fremvekst av et høyreekstremt tankegods og miljø. Det kan være vanskelig å fatte, men forskeren fikk frem, via gode forklaringer og eksempler hvilke mekanismer som driver dette frem. Dette tar de med seg videre i oppgaver de holder på med her på skolen, sier Woods.