0
Hopp til hovedinnhold

Antropologen som forsker på mat

Forståelsen av lokale matkulturer er avgjørende for å kunne utforme bærekraftige utviklingsprosjekter knyttet til helse. Universitetslektor Wim Van Daele har derfor bidratt til medisinske utviklingsprosjekter i Ecuador og Kongo ved å dele sin ekspertise innenfor matantropologi og medisinsk antropologi.

Mann som står foran bygning

Forstå samfunn via mat: Førsteamanuensis Wim van Daele er opptatt av de sosio-kulturelle rammene for mat, matproduksjon og helse. 

I oktober reiste Wim Van Daele, universitetslektor ved Institutt for global utvikling og planlegging, sammen med et team av barneleger til Den demokratiske republikken Kongo. Han var den første antropologen som ble invitert av LUMOS - en medisinsk utviklingsorganisasjon opprettet av professorer fra universitetssykehuset i KULeuven - til å bli med et medisinsk team, sammen med Memisa - en annen belgisk medisinsk NGO – på oppdrag til partnersykehuset i Kisantu .

Rollen til Van Daele har vært å utarbeide forslag til tiltak for å forbedre den kulturelle forståelsen i prosjekter om ernæring og medisin rundt partnersykehuset i Kisantu. Mens barnelegene hovedsakelig jobbet innenfor sykehusets vegger – hvor de sjekket protokoller for matinntak, gjenoppliving og kontroll av kroppstemperatur - opererte Van Daele utenfor sykehuset. Han reiste rundt sammen med en samfunnshelsearbeider for å identifisere sentrale problemstillinger knyttet til matvaner, matsystemer og helsesystemer. Disse førstehåndsobservasjonene bidro til å utvikle et aksjonsforskningsprogram i samarbeid med de lokale partnerne, som en del av det humanitære arbeidet. Han matchet også sine første observasjoner med barnelegenes kunnskap for å utvikle lokaltilpassede løsninger for bedring av ernæringstilstanden og den generelle helsen til mødre og barn. Dette er nødvendig siden Kongo er et av de fattigste landene i verden, der forventet levealder ved fødselen nå bare er 60 år, og moderat til alvorlig underernæring under 5 år er nesten 43%.

 

En kvinne tørker roten Kassava, som hun senere vil bruke i den lokale retten fufu. (Foto: Wim Van Daele)

Minskende tilgang på mat og mangfold

Ved å reise rundt ble det tydelig for Van Daele at et livskraftig jordbruk er nøkkelen til å oppnå tilstrekkelig mattilgjengelighet og sunn ernæring på landsbygda i området.

- Det var tydelig at all primærskog i området var blitt hugget og brent ned for å gi plass til svijordbruk og for produksjon av trekull. Etter en periode med dyrking forlates åkeren og en sekundærskog vokser opp bare for å brennes ned igjen etter to år. Disse syklusene øker og jordbruksproduksjonen ser ut til å avta, noe som gir alvorlige utfordringer for livsgrunnlaget til disse menneskene. Tapet av skogen har også redusert tilstedeværelsen av ville dyr og andre skapninger som bidro til matfatet. Til sammen har alle disse endringene ført til en reduksjon i tilgangen på mat og i matvariasjon. Dette påvirker den generelle helsen til de fleste som bare har 1-2 måltider om dagen, forklarer Van Daele.

På sin motorsykkeltur omkring i disse landlige områdene, kom Van Daele over noen initiativer som ga håp: skogbruk, fiskeri, gjødsling av de utarmede jordsmonnene, agroskogbruk, og sparegrupper. Han fant ut at alle disse initiativene hadde en viktig potensiell effekt på den generelle helsen til barn, mødre og fedre. Et av forslagene han utarbeidet var å utvikle et tettere samarbeid på tvers av de forskjellige utviklingsaktørene og satse på en mer samkjørt tilnærming til forbedring av ernæring som langsiktig forebygging mot sykdom. Han foreslo at et slikt samarbeidsinitiativ kunne dreie seg om planting av spiselige planter og fruktbærende trær, i samsvar med lokale skikker for hva som er akseptabelt for henholdsvis kvinner og menn å spise. Omplanting, blandingsplanting, avling for salg og sparegrupper var noen av de andre tingene som ble påpekt som områder for nærmere samarbeid.

A young child watching over the cooking of palm nuts in the little pot, containing the only meal of the day for a family of 7. Photo: Wim van Daele.

Et barn passer den lille gryten med palmenøtter, som utgjør dagens eneste måltid for en familie på syv. (Foto: Wim Van Daele)

Matsystem som bærebjelke for helse

Gjennom sin doktorgrad i matantropologi utviklet Van Daele en tilnærming til matsystemer som fulgte livslinjen til maten gjennom dyrking, anskaffelse, tilberedning, deling og spising, og de forskjellige måtene som mat inntreffer i menneskelivet ved ulike anledninger. Han studerte den viktige rollen som mat kan spille i utformingen av landsbylivet, kosmologier, politiske bevegelser og økonomisk politikk. Gjennom denne forskningen ble han stadig mer interessert i den sentrale rollen som mat spiller i det sørasiatiske helsesystemet kalt Ayurveda – «læren om livet». Dette er i hovedsak et økohelsesystem som ser for seg mennesket som grunnleggende porøs og mottakelig for påvirkninger utenfra. De forskjellige balansene i kroppselementer og -væsker som fører til god helse kan påvirkes av matinntaket, årstidene, den moralske tilstanden, sosiale forhold og naturen.

Forholdet mellom "nye" sykdommer og overopphetet globalisering

Derfor gikk Van Daele inn i feltet medisinsk antropologi, og han ble med i Thomas Hylland Eriksens forskningsprosjekt Overheating. Han studerte hvordan sosiokulturelle, økologiske og politisk-økonomiske endringer har satt sine spor på matsystemet som former menneskers helse. Han undersøkte spesielt hvordan mageproblemer, metabolske forstyrrelser, diabetes og overvekt ble oppfattet i biomedisinsk og ayurvediske perspektiver, og hvordan de relaterte disse sykdommene til større økologiske og sosiale transformasjoner, som del av en overopphetet globalisering. Ved å fordype seg i biomedisinske og miljøorienterte tilnærminger, lærte han om området epigenetikk - studiet av molekylær regulering av genuttrykk, der den molekylære reguleringen er svært mottakelig for miljøpåvirkninger. Det vil si at genets uttrykk kan endre seg i tråd med ytre påvirkninger, som i dette tilfelle mat og matsystemer.

People walking through the agricultural fields toward the river, used for bathing, washing and drinking.

Mennesker her på vei til elven, som brukes til bading, klesvask og drikke. (Foto: Wim Van Daele)

En biososial tilnærming til epigenetikk

Etter sin postdoc fortsatte Van Daele å lese seg opp på området epigenetikk så vel som tarmmikrobiomet, siden begge mikrobiologiske medisinske felt peker på at miljøet påvirker menneskekroppen gjennom nettopp matmønstre.

- Akkurat som Ayurveda legger vekt på porøsiteten til mennesket, demonstrerer disse nye feltene at det gamle skillet natur/miljø ikke er særlig nyttig i det å forstå hvordan helse formes av både biologiske og sosiale faktorer. Det er behov for en mer radikalt tverrfaglig tilnærming. Derfor har jeg etablert kontakt med epigenom- og mikrobiomspesialister og søker å jobbe videre med de mange krysningsprosessene mellom det biologiske og sosiale i forskjellige sammenhenger over hele verden, sier Van Daele.

Kulturens påvirkning på spedbarns ernæringshelse

Gjennom disse samarbeidene har han blitt invitert til å bidra i et forskningsprosjekt om utviklingssamarbeid som involverer flere universiteter, hvor formålet er å bygge kapasitet ved universiteter i det globale sør. Her har det blitt startet samarbeid mellom medisinske, ernæringsmessige og antropologiske forskere med mål om å forstå hvordan sosiokulturelle aspekter former matinntaket til unge mødre, som igjen former kvaliteten på morsmelken, som igjen former epigenetiske prosesser og spedbarns mikrobiota og helse.

Som del av kapasitetsbyggingen foreleste Van Daele om ernæringsantropologi og sosiale tilnærminger til epigenetikk og mikrobiomforskning ved den medisinske avdelingen ved ESPOL Guayaquil og ved IKIAM universitetet i Tena. I samarbeid med lokale antropologer identifiserte han også noen viktige punkter for videre studier, for å fremme den tverrfaglige sammenhengen mellom antropologi og de to mikrobiologiske feltene innen biomedisin.

Han har blitt invitert tilbake til Kongo neste sommer for å gjennomføre første fase av et kortere aksjonsforskningprosjekt, og også til Ecuador for å gi ekspertinnspill til forskningen som er utført av de ecuadorianske forskerne.

- Jeg ønsker å jobbe videre med slike tverrfaglige prosjekter i utviklingsarbeid og forskning, og slik fortsette å undersøke de komplekse systeminteraksjonene mellom mat, kropp, helse og miljø. Målet er at det aktive praksisfeltet kan dra nytte av styrkene i denne matsystemtilnærmingen, sier Van Daele.

MATANTROPOLOGI

  • Deling og spising av mat har i lang tid opptatt antropologer, som selv ble konfrontert med andre matvarer og matvaner når de var på feltarbeid. De var involvert i deling av mat - en form for ikke-verbal kommunikasjon - før de kunne begynne å snakke med vertene sine.
  • Flere antropologer, som Claude Lévi-Strauss, Mary Douglas og Sidney Mintz begynte å fokusere på mat, og la grunnlaget for et voksende felt innenfor sosial og kulturell antropologi: matens antropologi. Dette er nå et rikt felt med mange forskjellige temaer, inkludert flyktningers matmønstre, landbruksstudier, politiske matbevegelser, sosiale klasseskiller, matteknologier og ernæringsantropologi.