Analyserer samfunnet nedenfra

– Vi opplever stor interesse for forskningen og metodebøkene som nå lanseres, sier Ann Christin Nilsen, professor ved Institutt for sosiologi og sosialt arbeid ved UiA. Instituttet huser et av de ledende forskningsmiljøene innen institusjonell etnografi i Europa, og har i løpet av det siste året ferdigstilt to metodebøker. Sammen med Janne Breimo ved Nord Universitet ga Nilsen i vår ut den første innføringsboken skrevet på norsk, og 15. november lanseres både denne boka og boka «Erfaringer med Institusjonell etnografi», redigert av Nilsen og May-Linda Magnussen, som også er professor ved Institutt for sosiologi og sosialt arbeid ved UiA.

Svarene finnes i det hverdagslige

Institusjonell etnografi er en sosiologisk forskningsmetode, som knyttes til Dorothy Smith (1926 – 2022), som brukte hverdagslige erfaringer som en linse for å utforske sosiale relasjoner og sosiale institusjoner.

Smith skulle bli opphav til metoden da hun som nyutdannet forsker og alenemor kjente at sosiologien ikke ga henne forståelse for det hun opplevde at skjedde i sitt eget hverdagsliv. Avstanden mellom egne erfaringer og sosiologien fikk henne til å spørre seg hvordan forskere i større grad kunne samarbeide med forskningsdeltakere om å forstå hvordan ting i hverdagen blir som de blir.

– Vi pleier å si at det er en forskningsmetode for folk, ikke om folk. Ved å lytte til hverdagsbeskrivelser, så får vi en bred forståelse av menneskers erfaringer. Med hverdagen som utgangspunkt, kan forskeren utforske hvordan det har seg at vi tenker, føler og handler som vi gjør, forklarer professor May-Linda Magnussen.

Sammenhengen mellom erfaringer og systemer

Institusjonell etnografi benyttes av sosiologer, men er stadig oftere også brukt i profesjonsforskning, som sosialt arbeid, utdanning og sykepleie. Forskningen starter i erfaringer på individnivå og nøster seg utover og ‘oppover’ til institusjonelle forhold.

Prinsippet for metoden er å la intervjudeltakeren i størst mulig grad få dele av sine erfaringer, og hjelpe intervjudeltakeren til å sette ord på erfaring vedkommende kanskje ikke var bevisst at hen hadde. Forskeren bringer ikke nye elementer inn i samtalen, men forholder seg til det forskningsdeltakeren forteller, og prøver å oppdage hvordan det har seg at ting gjøres slik de gjøres. Gjennom erfaringene som beskrives forsøker forskeren å komme på sporet av hvordan enkeltindividers tanker, følelser og handlinger formes av institusjonelle forhold.  

– Forskerne er som detektiver som nøster seg utover og ‘oppover’ i systemer for å finne ut hvordan ting henger i hop. Avstanden kan for eksempel bli stor mellom internasjonale regelverk og hverdagslige utfordringer, og vi er ofte lite bevisste på koplingen mellom dem. Institusjonell etnografi blir dermed en inngang til å forstå hvordan for eksempel det globale henger sammen med det lokale, sier Nilsen.

Forsket på skolestress

Førsteamanuensis Janne Lund anvendte institusjonell etnografi i sin doktorgradsavhandling om skolestress blant jenter i 10. klasse.

– Jeg tok utgangspunkt i hverdagen deres, og gjennom intervjuer med fortellinger om hverdagen fikk jeg et bredt innblikk i denne. Da ble det mulig å identifisere de hverdagslige erfaringene som er knyttet til skolestress. Videre koblet jeg disse erfaringene til institusjonelle føringer i skolen, som pedagogiske satsninger, og videre oppover til OECDs PISA-program, som legger grunnleggende føringer for hvordan den norske skolemodellen ser ut, forklarer Lund.

Ved institutt for sosiologi og sosialt arbeid, har institusjonell etnografi blitt brukt i flere avsluttede og pågående doktorgradsprosjekter, blant annet om digitalt foreldreskap, møter mellom migranter og Nav, og flyktningers møte med barnehagen.

Økende interesse

Metoden har fått stadig mer oppmerksomhet blant sosiologer og andre akademikere. Men det er ikke alltid så lett å få tak i hvordan metoden skal forstås, ifølge forfatterne. Det er utgangspunktet for de to nye bøkene, som på hvert sitt vis forklarer hvordan den kan brukes. Torsdag 15. november lanseres den nyeste boka «Erfaringer med Institusjonell etnografi», hvor ulike forskere beskriver hvordan de selv erfarer å bruke metoden. På lanseringen vil forfatterne fortelle om erfaringene og utdype hvordan de selv har brukt metoden. 

– Vi mener at metoden kan bidra til at samfunnsforskning i enda større grad kommer folk utenfor akademia til gode. Kunnskapen som utvikles ved denne metoden kan også bidra til at politikk og tjenester kan bli bedre og mer orientert mot folks virkelighet, sier Magnussen.