0
Hopp til hovedinnhold

Protest på sørlandsk

Det var stinn brakke på Teateret 28.11, da «Protestvalget 2019» stod på tapetet. Med denne salongen ønsket arrangørene å løfte blikket utover det lokale og se valgresultatet i Kristiansand i en større sammenheng, og spørre: er det riktig å kalle valget et protestvalg?

Artikkelen er mer enn ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Salen var fullsatt da Sørlandsnyhetene og lokalvalget i Kristiansand skulle diskuteres på Teateret i forrige uke. (Foto: Didrik Rud)

Kveldens samtale ble ledet av Morgenbladet-kommentator Aslak Bonde, som før panelsamtalen startet med å intervjue Nils Nilsen, nå bystyrerepresentant for Demokratene og en aktiv skribent på Sørlandsnyhetene i forkant av valget. 

Sørlandsnyhetenes anonymitet

Nils Nilsen bekreftet at han hadde hatt en svært aktiv rolle i Sørlandsnyhetene, både ved egne kommentarer og publisering av andres. På spørsmål om hvorfor ingen har tatt ansvar for Sørlandsnyhetene, vedgikk Nilsen at det burde ha vært en redaksjon, sett i etterpåklokskapens lys. Samtidig lurte han på om ikke anonymiteten var en betingelse for at debatten skulle foregå. Han mente facebooksiden tok for seg politiske prosesser som Fædrelandsvennen ikke var like gode til å belyse, og som var vanskelig å kritisere åpent i en så liten by som Kristiansand.

Bystyrerepresentant for Demokratene og aktiv skribent på Sørlandsnyhetene, Nils Nilsen, ble spurt ut av Aslak Bonde om redaksjonsansvaret for den kontroversielle facebooksiden. (Foto: Didrik Rud)

Bonde spurte Nilsen om han trodde at anonymiteten bidro til å virvle opp en stemning og gi populismen vind i seilene. – Det sitter langt inne, men jeg må svare et «ja» på det, sa Nilsen.

Nilsen har fremholdt påstander om korrupsjon, eller «korrumpering», som var begrepet han presiserte at han brukte. Grunnlaget for Sørlandsnyhetenes oppslutning, sa han var et klima i byen preget av samarbeidslinjer som hindret saker i å komme ut i offentligheten. Det Sørlandsnyhetene gjorde, sa Nilsen, var å snakke om hva som foregikk utenfor offentlighetens lys – og offentliggjøre det. Burde ikke prinsippet om dokumentasjon og tilsvar også gjelde Sørlandsnyhetene, ville Bonde vite. - Facebook-siden er en facebook-side og ikke noen avis, og sånn sett er det vel misbruk av begrepet «nyhetene», svarte Nilsen. 

Fragmentering – en utfordring for demokratiet?

Kveldens diskusjonspanel besto av Signe Bock Segaard (forsker II, Institutt for samfunnsforskning), Dag Ingvar Jacobsen (professor, statsvitenskap, UiA) og Heidi Taksdal Skjeseth (journalist i NRK og forfatter). Bock Seegard viste til at lokaldemokratiet har håndtert protestene godt, ved at det til slutt ble etablert en flertallsallianse mellom mange ulike partier. Misnøyen ble kanalisert inn i det politiske systemet.

Professor Dag Ingvar Jacobsen sa han fortsatt var i sjokk etter valget, og at han aldri hadde opplevd så sterk interesse for et lokalvalg. Valgdeltakelsen var vesentlig høyere enn vanlig. Han stilte likevel spørsmål ved i hvilken grad det var et protestvalg, ettersom 80% av stemmene gikk til de «gamle» partiene. - Valget i Kristiansand er preget av en nasjonal og internasjonal trend: fragmentering. Denne fragmenteringen gjør det stadig vanskeligere å danne styringsdyktige bystyrer, og faren er at dette kan styrke oppfatningen av at politikerne ikke klarer å ta beslutninger.

Fremveksten av enkeltsakspartier har lykkes i å øke valgdeltakelsen, og særlig tydelig i miljøsaken, sa Bock Segaard. Problemet med flere partier som baserer seg på enkeltsaker, er at det er vanskelig å vite hvor de står i andre spørsmål. Bompengepartiet ble trukket frem som eksempel på dette, og er et parti som vanskelig kan plasseres på en ideologisk akse, ifølge Jacobsen. De klassiske styringspartiene klarer ikke appellere på tilsvarende måte.

Signe Bock Segaard, forsker II ved Institutt for samfunnsforskning, var opptatt av at lokaldemokratiet har vist at det håndterer misnøyen som har oppstått. (Foto: Didrik Rud)

Kritikk mot elite og skjulte prosesser

Heidi Taksdal Skjeseth, som har skrevet boken «Løgn – hvorfor Trump lyver og hva det gjør med oss», viste til frustrasjonen i USA over «fiffen», som Trump har målbåret. I realiteten har Trump fått det til å handle om staten, eller «det etablerte».  I Kristiansand har man sett en tankegang om en lukket gruppe som foretok beslutninger «på bakrommet», ifølge Dag Ingvar Jacbosen. Det handler mer om forestillingen om lukkede beslutningsprosesser enn om «fiffen». 

- Vi ser et holdningsskifte, ved at flere har mistillit til det samarbeidet som lokalsamfunn er avhengige av – samarbeidet mellom politikere, næringsliv og organisasjoner. Og dette handler om at befolkningen ikke har tilgang til de arenaene der dette skjer, sa Dag Ingvar Jacobsen.

Professor i statsvitenskap ved UiA Dag Ingvar Jacobsen kunne fortelle at han aldri hadde opplevd så sterk interesse for et lokalvalg som i 2019. (Foto: Didrik Rud)

Jacobsen påpekte at noen av sakene som var blitt behandlet i bystyret, med fordel kunne blitt behandlet med «ekstra-demokrati». Kunstsilosaken har vært gjennom helt ordinære prosesser i det politiske systemet, men flere i befolkningen kunne ha vært invitert inn i beslutningsprosessene. Noen av disse sakene ble behandlet som om de var «ordinære» saker, og det burde de kanskje ikke ha gjort. Bock Segaard påpekte at de lokale mediene har et spesielt ansvar for å involvere publikum i beslutningsprosessene.

Kan sosiale medier ødelegge den offentlige samtalen?

- Anonymitet er problematisk, påpekte Bock Segaard. Hvis en uttaler seg på en måte som er støtende, er det ikke godt for den offentlige samtalen. Det er et viktig prinsipp at en skal måtte stå til ansvar for sine ytringer. 

Taksdal Skjeseth svarte at ja, sosiale medier bidrar og kan være potensielt ødeleggende for den offentlige samtalen. Men det er fortsatt slik at tradisjonelle medier spiller en avgjørende rolle og i flere tilfeller kan forsterke effekten av budskap i sosiale medier. Det er konflikt og sensasjon som belønnes i pressen, og som gis oppmerksomhet.

Heidi Taksdal Skjeseth er journalist og forfatter av boken "Løgn - hvorfor Trump lyver og hva det gjør med oss". Hun snakket om den politiske retorikken i USA, og hvilke paralleller vi kan se i norsk kontekst. (Foto: Didrik Rud)

Et engasjert publikum stilte paneldeltakerne flere spørsmål, om blant annet mediedekningen og rollen sosiale medier spiller for meningsdannelse. Et tema som gikk igjen og som forblir ubesvart er hvordan man på den ene siden kan ivareta og styrke samarbeidsrelasjoner innad i lokalpolitikken, samtidig som man åpner opp for innsyn slik at samarbeidet ikke fremstår som udemokratisk.