Klimadebatt, en skrytepost for UiA?

I disse tider har det vært mye fokus på miljø og bærekraft, både på UiA og i Kristiansand kommune. Kristiansand kommune med Miljøuka, og UiA med blant annet workshop om grønt campus. Sist, men ikke minst, satte Eilerts Salong tematikken høyt på agendaen da de inviterte til debatt i lunsjtiden på UiA i Kristiansand. Som én av debattantene i salongen kunne jeg merke frustrasjonen da spørsmål fra salen kom; Hvorfor reise på interne personalmøter helt til Roma? Når kommer det endelig kjøttfrie mandager i kantina? Når skal vi vise at også vi på UiA tar klimaet på alvor?

Flotte seg eller ta grep

Ja, UiA gjør mye bra. Det er behov for å kunne kommunisere hva som blir gjort, slik at vi alle som utgjør UiA, vet hva som gjøres av tiltak for å nå klimamål. Det jeg er kritisk til er hvordan representanter fra UiA alltid bruker debatter og andre diskusjonsarenaer til å kun ytre hva UiA er gode på. Det glattes over, og kritikken umyndiggjøres med «men vi gjør sånn og sånn på andre områder …». Det er nettopp i debattene de konstruktive innspillene og spørsmålene skal komme. De bør tas imot med åpne armer. Det hjelper ikke hvor mange søppelbøtter vi kan telle og skryte av, om vi ikke tør å adressere hva vi ikke er gode nok på. Vi må peke på svakhetene, og deretter sette i gang tiltak.

Størst av alt er enkeltindividets ansvar?

Som i alle andre fora hvor klima og miljø diskuteres kommer argumentet om hvordan vi som enkeltindivid har et ansvar, vi er jo tross alt nesten 15 000 mennesker her på UiA. Påstanden om individets ansvar kom denne gangen fra salen blant UiA'ere. Jeg anser slike påstander som et forsøk på ansvarsfraskrivelse. Vi enkeltindivider kan gjøre mye for klimaet, men hva hjelper det dersom møtevirksomheten legges til Roma. Var det enkeltindividet som tok den beslutningen?

Skal det virkelig monne, må struktur for miljøvennlige valg ligge til grunn. Dette er en lederoppgave. Det er organisasjonsstruktur som fører til organisasjonskultur. Spørsmålet om individets ansvar ble stilt under debatten, og nå vil jeg gjerne stille et spørsmål tilbake. Hva vil dere som er ledere på ulike nivå gjøre for UiA og klimaet?

Forsker og studenter som hånd i hanske

I all denne klimafrustrasjonen ser jeg som studentpolitiker heldigvis lys i tunnelen. Politikken som vi studenter vedtar om klima og institusjonens ansvar er sammenfallende med klimaforskerens funn og anbefalinger. Vi i STA vil se en formalisering av strategisk og målrettet arbeid for både miljø og bærekraft på universitetet. Blant annet ved et miljø- og bærekraftsutvalg på UiA med reell innflytelse – og som prioriteres fra UiAs side.

Hvem tar nå lederskapet?

Jeg vil takke viserektor Gøril Hannås og klimaforsker Helge Drange for debatten så langt. Samt en takk til Eilerts Salong for å ha satt tematikken på dagsorden – dette var et skritt på veien.

Helt ærlig har jeg troen på at rektoratet tar dette på det største alvor. Dere har kun vært rektorat i noen måneder, men institusjonen venter på resultater. Nå ber jeg dere ta lederskapet for tydelige reelle tiltak av betydning, på alle nivå vi har. Alt fra investeringer, studieprogram, forskning og egen drift. Vi studenter er gjerne med på å finne de gode løsningene. Noen upopulære valg må tas, men jeg heier på dere uansett. Fordi noen må nå gå foran – og det er dere, ledelsen.