0
Hopp til hovedinnhold

Eilerts salong: Konsekvensene av kunstig intelligens

Bidrar kunstig intelligens til å gjøre samfunnet mindre mangfoldig? Bør vi frykte de konsekvensene teknologien har for vår egen oppfatning av virkeligheten? På Eilerts salong 17. juni får du svar, ved å møte opp på Teateret eller delta digitalt fra din egen stue.

Illustrasjon av robot koblet til datamaskin
Foto: Colourbox

Bidrar kunstig intelligens til å gjøre samfunnet mer mannsdominert og mindre mangfoldig? Hvis vi forer en datamaskin med bilder av kvinner på kjøkkenet og menn i dress, vil den trene seg til å tro at virkeligheten er slik. Det samme gjelder om vi ikke viser bilder av mennesker i rullestol eller med ulik hudfarge. Hva så, sier du. Bør du frykte kunstig intelligens? Vel, kunstig intelligens er ikke bare noe science-fiction-forfattere har funnet opp, det er starten på en ny realitet hvor teknologi faktisk kan konstruere egne tanker, og ved algoritmer kan skape nye måter å forstå oss mennesker på.

Kunstig intelligens brukes i banknæringen der de kartlegger økonomiske transaksjoner og oppdager svindel. Kunstnere bruker kunstig intelligens i en utstilling ved Sørlandet kunstmuseum. Det har blitt brukt i medisinsk kreftdeteksjon der resultatene har vist seg å være mer nøyaktige enn menneskelige legers vurderinger. I et prosjekt på Sørlandet sykehus gjorde kunstig intelligens det mulig å lese pasientjournaler i en enorm hastighet. Dette kan føre til at vi kan redde liv nettopp fordi menneskelige leger ikke er i stand til å behandle informasjon like raskt.

Når kunstig intelligens gjør seg gjeldende på stadig flere områder, og etter hvert også begynner å påvirke hvordan samfunnet vårt fungerer, mener flere at det er grunn til å være på vakt. Det er jo fortsatt slik at «robotene» ikke gjør annet enn de algoritmene vi utstyrer de med. Putter vi søppel inn så får vi søppel ut. Og da blir spørsmålet hvor nøytrale algoritmene er? Antropolog Tereza Kuldova ved OsloMet spør om algoritmene er sexistiske, om de altså er med på å skape en ny forståelse gjennom sin konstruksjon av kjønn og andre algoritmer?

Kvinner er underrepresenterte når en trener opp algoritmer. Tech-giganten Amazon måtte legge ned sin algoritme som skulle evaluere jobbsøknader. Siden flere menn søkte i teknologibransjen, "lærte" algoritmen at kvinner var mindre egnet for de jobbene og diskriminerte kvinnelige søkere.

Kuldova setter seg ned i salongen vår 17. juni klokka 19, med 1 meters avstand til vår egen professor F. LeRon Shults ved UiAs senter for forskning på kunstig intelligens. Han har brukt mye av det siste tiåret på sosial simulering og metoder for å utnytte potensialet i kunstig intelligens når vi skal løse religiøse konflikter, klimakrisen eller forbedre skolen. Er han enig med Kuldova i at kunstig intelligens undertrykker viktige perspektiv på samfunnet?

Samtalen styres av professor og leder for UiAs senter for digital transformasjon, Leif Flak. Dette bør du få med deg!

Tid: 17. juni kl. 19.00

Sted: Teateret

Se Facebook-arrangement for mer informasjon