- Det er farlig om vi ikke bryr oss om demokratiet

- Jeg tenker på rettferdighet og at valgene vi mennesker tar skal være valg vi selv bestemmer over, sier Aleksander Nils Dalane. Han får støtte fra kompisen Robert Roy Sørbotten-Hoffmann. 

- Ja, når jeg hører demokrati tenker jeg faktisk på Norge og det styresettet vi har her. Hvor vi som er innbyggere kan være med å ta beslutninger i store saker. Men jeg tenker også at demokrati handler om at vi kan si hva vi mener. At vi har ytringsfrihet, legger han til. 

Og der starter også diskusjonen mellom de fem. For ytringsfriheten har vist seg å utfordre demokratiske grenser og spilleregler ifølge KKG-elevene. 

- Jeg er enig i at vi skal si hva vi mener, men synes også at det er en stor forskjell på trakassering og egne meninger, skyter Em Schuff inn og får støtte fra Lynne. 

- Ja, det er det faktisk. Selv om ordene vi velger kan gjøre det vanskelig noen ganger å være med i diskusjonen, er det også noen politikere som bevisst prøver å ødelegge debatten. Det synes jeg er veldig dumt, forteller Lynne. Lynne er ikke bare elev på KKG, hun er også leder av Kristiansand ungdomsutvalg. Et utvalg som skal representere ungdom i Kristiansand kommune inn mot politisk ledelse. 

- Politikerne bidrar ikke alltid til demokrati selv, og det er en utfordring. Fordi de glemmer noen ganger å snakke med oss her ute. De glemmer å henvende seg til folk og de gruppene som ikke har en stemme i dag. Jeg savner noen ganger, og spesielt i viktige saker, det reelle demokratiet, spesielt for ungdom som ikke har stemmerett, slår Lynne fast. 

Dansegulvet som mangler

Og den manglende innflytelsen er det flere som har følt på. 

- Demokrati handler også om innflytelse. Og jeg føler ikke alle har like rettigheter. Vi ser det i også i Norge. Ikke alle har lik tilgang på å si sin mening eller å bli hørt av dem som bestemmer, og da er det heller ikke et demokrati for alle, sier Sophia Wellman. 

Hun er selv danser og savner et dansegulv for ungdom, også i politikken. 

- Jeg skulle ønske flere turte å kaste seg ut i debatten. Det er litt som på dansegulvet. Hvorfor går ikke flere på diskotek en fredagskveld nå, slik de gjorde på 80-tallet? Slik har det blitt i debatten også. Færre tørr å mene noe høyt, sier hun og legger til. 

- Jeg forstår at mange ikke liker å kaste seg ut i noe de ikke kan, men hvis vi alltid må kunne alt mister vi jo snart hele poenget med demokratiet. Vi trenger at alle tar del i debatten. 

Em Shuff tar ballen videre og legger til. 

- Det blir i hvert fall ikke representativt hvis de som bestemmer kun består av de som føler de kan nok. Da blir det bare én type mennesker som tar avgjørelsene for alle oss andre. Det skaper en distanse jeg ikke vil ha, sier hun. 

Selv om ingen av dem har vært på Arendalsuka, det politiske dansegulvet i Norge, er KKG-elevene opptatt av et samfunn som legger til rette for et politisk miljø der alle kan ta del. 

- For eksempel er plomba viktig for mange av de jeg kjenner. En ting politikerne ikke snakker om i dag og som gjør at noen ikke føler seg tilfredsstilte med debatten, sier Aleksander Nils Dalane. 

Men hvorvidt alle må være tilfredsstilte er han ikke helt sikker på. 

- Det er ikke det at vi må gjøre det lovlig, men vi må sørge for at vi også diskuterer de sakene som ungdom er opptatt av. Det handler om å ta debattene også på ungdoms premisser. Det er bare slik vi kan sørge for at ungdom ikke mister gnisten for demokratiet, legger han. 

Ingen vil ha diktatorer

Og gnisten for demokratiet vil mange påstå har oppstått etter at Donald Trump ble valgt som president av USA. Ungdommene har flere ganger diskutert i sine vennegjenger den omtalte presidenten. 

- Når Donald Trump ble president beviste det for veldig mange at deres stemme faktisk ble hørt. Fordi en utenfra ble valgt. De konservative fikk på en måte det de ville ha, forteller Em Schuff. 

- Ja, og selv om jeg helst skulle hatt Bernie Sanders som også fikk med seg mange unge, er det jo slik at systemet er laget som systemet er, og det gjorde at Trump ble president, selv om Hillary Clinton fikk flest personstemmer, legger Robert Roy Sørbotten-Hoffmann til.

- Ja, de som satt stille og ikke brukte stemmeretten sin fikk jo litt sjokk da de våknet opp til han som president, legger Aleksander Nils Dalane til. 

- Sofavelgere som ikke stemmer i protest blir heller ikke hørt, for da må man stemme blankt, legger Marte Elisabeth Lynne til. 

På spørsmål om ungdom bryr seg like mye om demokratiet, og om demokratiet vil bli like viktig når de selv er voksne, svarer ungdommene slik. 

- Kanskje noen ikke bryr seg om demokratiet, men det er jo ikke noe annet alternativ de heller vil ha. Ingen har sagt, som jeg har hørt, at de vil ha diktatorer, slår Em Schuff fast. 

Hun får støtte fra Lynne.

- Nei, vi er jo lært opp til at demokrati er fasiten. Mister vi det, vil vi forstå hvorfor folk før oss har kjempa. Og jeg synes jo det er farlig om vi ikke bryr oss om demokratiet, sier hun. 

- Ja, vi får håpe på det beste, avslutter Aleksander Nils Dalane mens gjengen rundt ham nikker enig med. 

På dagsorden i salongen

Den samfunnsvitenskapelige salongen, Eilerts salong, setter Ungdom, demokrati og følelser på dagsorden. 29. november blir det demokratidebatt på Teateret i Kristiansand og salongkomiteen håper at flere blir med for å ta del i en viktig debatt. 

Få med deg arrangementet og informasjonen om det på våre Facebook-sider: https://www.facebook.com/events/255890445071376/