Vil dytte studentene ut av komfortsonen

Erik Ljunggren har en allsidig bakgrunn som produsent, tekniker, programmør og musiker. Nå underviser han også ved Institutt for rytmisk på UiA. Foto: Ingrid Anthonsen

Han har en allsidig bakgrunn som produsent, tekniker, programmør og musiker. Erik Ljunggren har spilt i Seigmen, Satyricon, og i backingbandet til a-ha sammen med Karl Oluf Wennerberg (førsteamanuensis ved Universitetet i Agder). Fra i høst har Ljunggren også vært timelærer i elektronisk musikk på Institutt for rytmisk musikk på Universitetet i Agder (UiA).

– Det er kjempegøy, en takknemlig oppgave. Jeg er imponert over hva studentene får til, sier Ljunggren.

– Hva blir din viktigste oppgave?

– Jeg bidrar blant annet med den tekniske kompetansen når det gjelder å skape elektronisk musikk på datamaskinen. Det handler om å gjøre studentene bevisste på verktøyene de bruker til å lage musikk, og få dem til å forstå instrumentene de bruker bedre, sier Ljunggren.

Han utdyper:

– Alle kan lage ting som låter bra. Men det er ikke alltid man er bevisst på hva man gjør for å komme dit. Gjennom tekniske ferdigheter og forståelse er det lettere å lage en unik sound.

Flere strenger å spille på
Variasjon er et viktig stikkord for Ljunggren. Etter å ha jobbet som musiker i flere år, valgte han å studere på Den norske filmskolen på Lillehammer. Nå jobber han mye med lyddesign på filmer og reklamefilmer, i tillegg til musikalske samarbeid med blant andre Bel Canto og a-ha.

– Jeg tror mange musikkutdannede vil jobbe med lyd til bilder fremover, og vil oppmuntre studentene å tenke allsidig. Hvis en kun er god på musikk på data, kan det bli snevert. Selv har jeg opplevd at det er nyttig å ha flere strenger å spille på, sier Ljunggren.

Han vil gjerne dytte studentene ut av komfortsonen.

– Jeg ønsker å overføre entusiasmen min for det jeg driver med. Og å påvirke studentene til å tørre å gå egne veier og ikke bare kopiere låter på hitlistene.

 Tverrfaglig miljø med samarbeidskultur

Ljunggren setter stor pris på å være del av et institutt med samarbeidskultur.
– Samarbeidet mellom linjene er bra. Det kommer både lærerne og ikke minst studentene til gode, sier han.
– På hvilken måte?
– Studenter med laptop som hovedinstrument kan fort få en utfordring med at de blir sittende litt alene. Fordelen her er at hvis en trenger live trommer eller vokal på en låt, kan en kontakte en medstudent på en annen linje og starte et samarbeid. Det skaper spennende muligheter.

Tekst: Ingrid Anthonsen