Karl Oluf Wennerberg har reist verden rundt med supergruppa a-ha. Les intervjuet med ham i UiA's forskningsmagasin TEFT
Artikkelen er mer enn to år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Karl Oluf Wennerberg (43), førsteamanuensis på Institutt for rytmisk musikk ved UiA, var trommeslageren til a-ha de to siste årene før gruppen takket for seg sist. Siden har han vært med på diverse soloprosjekter med både Magne Furuholmen, Morten Harket og Paul Waaktaar-Savoy. Nå er han også med på gjenforeningen av gruppa.
a-ha vet vi mye om, men det hadde vært fint å få vite litt mer om Karl Oluf og hans tanker rundt musikken. Han var en av de første som ble utdannet ved Institutt for rytmisk musikk på UiA, eller "Konsen" som det ble kalt den gang.
Hvordan foregår trommeundervisningen ved Rytmisk Institutt?
- I all instrumentundervisningen er det helt avgjørende med en-til-en-undervisning. Dette er en flere hundre års tradisjon, som viderefører kunnskap som ligger på et mer mentalt plan, hvis jeg kan si det sånn. Student og lærer får en unik kontakt, som er umulig å skape i en gruppe. I gruppe-undervisning kommer blant annet prestasjonsmomentet og andre forstyrrende "flokk-mekanismer" inn.
- I timene prøver jeg å skape et rom, hvor studenten kan føle seg trygg, men hvor jeg også prøver å formidle at jeg forlanger noe av studenten. Mange unge talenter fremstår som selvsikre utad, men er i virkeligheten ganske utrygge i en utøvende situasjon. Den nære kontakten med studenten gjør at jeg finner ut av dette ganske fort og kan jobbe med dette over tid. Vi spiller sammen, slik at de skal kunne kjenne på min følelse av rytme og det vi kaller beat og groove.
- Denne opplevelsen er umulig å formidle uten akkurat dette "en-til-en-møtet". Dette ligger altså på et annet plan enn det rent tekniske og er nok den viktigste kunnskapen jeg har med fra mine lærere og mitt musikervirke, og som jeg kan formidle videre til mine studenter.