Gå til hovedinnhold
0
Jump to main content

Unge blir skvist fra alle kanter

Kroppspress, gruppepress, tidspress. – For mange kan det føles som begeret er i ferd med å renne over, sier Mia Isaksen, student på årsstudium i teater og drama.

Artikkelen er mer enn to år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Studenter på årsstudium i teater og drama tar opp et viktig tema i sin eksamensforestilling.
Studenter på årsstudium i teater og drama tar opp et viktig tema i sin eksamensforestilling.

Temaet ble utgangspunkt for studentenes digitale gruppeeksamen. I løpet av tre dager skulle de sette opp en 10-minutters visning. Både planleggingen i forkant og selve fremvisningen foregikk på zoom.

– Vi ønsket å sette fokus på presset vi opplever fra samfunnet rundt oss, sier Isaksen.

Gjennom eksamensfilmen «No Pressure» får vi møte personer som opplever ulike former for press. Mellom hver scene blir en appelsin skvist og et glass fylles gradvis opp.

– Ved å skvise appelsinen understreker vi at hodene våre blir skvist og at begeret holder på å renne over, sier Isaksen.

På slutten blir juicen kastet ut.

– Det tvinger seerne til å tenke og reflektere selv på hva utfallet blir, tilføyer hun.

Utforsker digitale muligheter

Studentene ble først skuffet og frustrert da de fikk høre de skulle ha digital eksamen.

– Det er slitsomt og vanskelig å jobbe over zoom. Alt tar så mye lenger tid enn når man er fysisk sammen, og man kjenner ikke energien til hverandre, sier Isaksen.

Samtidig har studentene lært seg å snu det digitale til noe positivt.

– Vi har lært å leke oss frem og spille litt utenfor reglene. I stedet for å fokusere på det negative, ville vi utforske de nye mulighetene slike digitale fremvisninger gir, sier Isaksen.

Hun legger til at de har lært mye nytt.

– Jeg tror mye av det digitale har kommet for å bli. Det hadde vært synd hvis vi bare kastet bort all den kunnskapen vi nå har tilegnet oss, selv om samfunnet blir normalisert, sier Isaksen.

Medstudent Kristoffer Hafsø støtter Isaksen i dette:

– Samtidig tenkte jeg jo at det kunne skje. Vi opplevde det samme tidligere i semesteret, og hadde dermed litt erfaring. Det var trygt å vite at vi allerede hadde gått gjennom en del prøving og feiling i zoom så vi kunne unngå de typiske feilene, sier Hafsø.

Han syns det er spennende å jobbe med den kreative prosessen, og forteller at klassen fikk utdelt ulike temaer eller impulser å jobbe ut fra.

– Impulsene vi fikk var et maleri, en sang, et kunstbilde og en funfact. Vi fikk frie tøyler ut fra det. Vår gruppe valgte sangen «Slutte og byne» av Valkyrien Allstars. Det er veldig spennende å se hvilke ulike følelser vi får knyttet til samme tema, og sammen lage en forestilling ut ifra det, sier Hafsø.

Imponert over studentene

Faglærer Sigrun Hasselgård Bøe er imponert over hele klassens innsats på eksamensdagen.

– Studentene satt på hver sin pc og jobbet med sine verktøy. Det var nydelige visninger, og alle fikk veldig gode resultater, sier Bøe.

Studentene på årsstudiet har tidligere denne våren laget barneteater på zoom og hadde derfor heldigvis noen verktøy klare da eksamen kom.

– Jeg er imponert over måten de valgte å se mulighetene det digitale arbeidet gir. Studentene jobbet innenfor gitte rammer og måtte derfor forholde seg til omgivelsene de befant seg i da de skulle lage forestillingen. De kunne leke seg med ulike funksjoner som å endre stemmen, legge på bakgrunner og effekter, spille av musikk, hoppe inn og ut av zoom-bildet og mye mer. Her er det kun fantasien (og teknologien) som setter grenser,  sier Bøe.