Gå til hovedinnhold
0
Hopp til hovedinnhold

UiA-forskere: – Vi må også gi barna kunsten de ikke visste at de trengte

Redaktørene av boka Kunstens betydning? ønsker å utfordre det de opplever som ensidig snakk om kunstens samfunnsnytte.

Bilde av Kristian N. Knudsen og Lisbet Skregelid som er redaktørene for boka Kunstens betydning
Førsteamanuensis Kristian Nødtvedt Knudsen og Professor Lisbet Skregelid deler redaktørrollen for bokprosjektet Kunstens betydning? Utvidede perspektiver på kunst og barn & unge. De er begge ansatt ved Fakultet for kunstfag på UiA.

Hvorfor trenger barn og unge kunst? Og hvordan begrunnes kunstens betydning i samfunnet? Dette er blant hovedspørsmålene i tekstsamlinga Kunstens betydning? Utvidede perspektiver på kunst og barn & unge som kom ut på Cappelen Damm Akademisk i juni i år.

– Vårt mål med boka er å bidra til utvidende perspektiver på kunstens betydning og kunst og barn og unge, sier Lisbet Skregelid.

Hun er redaktør for antologien sammen med kollega Kristian Nødtvedt Knudsen på Institutt for visuelle og sceniske fag ved UiA.

Kunsten som «instrument»

Redaktørene lener seg blant annet på hollandske Gert Biesta når de i starten av boka diskuterer hvordan kunstens betydning for barn og unge begrunnes i offentlige dokumenter og i forskning. De ønsker å utfordre omtalen av kunst som et instrument som kan bidra til samfunnsnytte.   

– Kunst- og kulturtilbudet i skolen blir ofte trukket fram som en forutsetning for å lykkes med andre fag. Det å være kreativ og skapende koples også ofte til innovasjon, sier Skregelid.

Hun nevner flere eksempler på at kunsten i seg selv tilsynelatende ikke er nok og at den derfor må begrunnes: 

– Økonomiske ambisjoner fremmes på kunstens vegne. Videre blir kunstens positive effekt på helsa brukt for å forankre kunstens betydning, sier Skregelid.

– Vi mener det er viktig å utfordre denne typen av legitimeringer, som i stor grad er utenfor kunsten selv.

Samfunnsnytte til glede og besvær

Redaktørene mener man skal være forsiktig med å ensidig redusere kunsten til noe samfunnsnyttig, lønnsomt eller helsebringende. For denne måten å argumentere for kunst på kommer ikke uten risiko:  

–  Vi risikerer å sette til side det som kunst også er og kan være: Et rom for å utforske det vi ikke forstår eller ikke kan forklare. Derfor gir boka også oppmerksomhet til de delene av kunst og kunstneriske prosesser som handler om det som kan være underlig, uforståelig eller skjørt, sier Nødtvedt Knudsen.

Boka stiller også spørsmål ved om barn og unge risikerer å isoleres fra resten av kunstfeltet når de defineres som et eget kunst- og kulturpolitisk område.

– I verste fall forsterkes da etablerte forestillinger om hva barn og unge liker eller ikke liker, forstår eller ikke forstår, sier Skregelid.

– Vi mener det er viktig å også gi barna den kunsten de ikke visste at de trengte.

Men hva synes barna? 

Skregelid og Nødtvedt Knudsen viser til flere eksempler i det offentlige ordskiftet i Kristiansand som kan forklare at barn og voksne opplever kunst på en ulik måte. Ett eksempel, som er gjengitt i boka, viser hvordan barnet reagerer med fasinasjon over en utstilt skulptur. Den voksnes reaksjon går mer i retning av «sløsing med offentlige midler».

– Vi mener at debatten om kunst og kultur i det i det offentlige har lidd under den sterke polariseringen rundt Kunstsilo-prosjektet og kunst i det offentlige rom i Kristiansand, sier Skregelid.

Hun tror dermed at boka være en motvekt til denne typen av ekkokammer, og får støtte av sin medredaktør:

– Boka presenterer flere prosjekter der kunstens betydning blir utforsket i forhold til blant annet rasisme, utdanning og økologi. Vi håper derfor at boka kan være en invitasjon eller en oppfordring til å skape dialog, sier Nødtvedt Knudsen.

Forskningsgruppa ble paraplyen

Idéen til boka har vært der helt siden 2017, da den tverrfaglige forskningsgruppa Kunst og barn og unge under ledelse av Skregelid ble opprettet.

– Gruppa har delt en særlig interesse for hva kunsten kan bety for barn og unge, men også for samfunnet generelt. Vi ønsket å synliggjøre at det er et forskningsmiljø her på UiA som er opptatt av dette. Dermed gikk vi videre med å lage en publikasjon der selve forskningsgruppa var paraplyen, sier Nødtvedt Knudsen.

Tekstsamlinga tar utgangspunkt i forskning fra forskningsgruppa Kunst og barn og unge ved Fakultet for kunstfag. Redaktørene mener at resultatet er ei samlende bok som viser bredden i ekspertise ved fakultetet.

– Noen av bidragsyterne er ph.d.-studenter som gjennom boka har fått publisert sin aller første artikkel, sier Skregelid.

Utvidede og utvidende perspektiver

Boka har undertittelen Utvidede perspektiver på kunst og barn & unge. Undertittelen peker på et ønske om å bruke en utvidet forståelse av begrepene kunst og barn og unge. Dette kommer også til uttrykk gjennom valg av tema, innhold og forskningstilnærminger i boka. Den favner flere forskjellige forskningsparadigmer, fra kvalitative til mer performative tilnærminger til forskning.

Studiene i boka handler om barn og unges omgang med visuell kunst, musikk og teater i og utenfor barnehage, skole og kulturskole. Prosjekter som er mer i randsonen av denne målgruppa, er også representert.

– Antologien er derfor ikke bare opptatt av hvilken betydning kunst og kunstnerisk praksis har for barn og unge, men også for samfunnet generelt. Den retter seg mot et bredt fagfelt og kan være interessant for alle som er opptatt av kunstens plass og betydning i skole og samfunn og i forskningen selv, sier Skregelid.