Koronakrisen har gitt verden et digitalt kræsjkurs, og de fleste bransjer har måttet omstille seg til en hverdag foran skjermen. Studentene i førsteklasse på Bachelor i Samtidsteater viser nå fram noe av det de har jobbet med digitalt.
Artikkelen er mer enn to år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
-Arbeidet skulle egentlig være «site-specific» i kjelleren på Rosegården teaterhus og var et arbeidskrav i faget «Skape teater». I stedet fikk studentene jobbe hjemmefra med ganske fritt spillerom når det gjaldt valg av innhold, arbeidsmetode og form. De kunne for eksempel ta utgangspunkt i et autentisk materiale, som et sted eller et objekt, eller et fiksjonelt materiale, som en monolog, bok eller lignende. Dette ga rom for mange forskjellige uttrykk, forteller studieprogramleder Siri Ingul, som har veiledet studentene.
Tenker best på badet
Student Ingrid Ravndal valgte å jobbe site-specific på badet sitt hjemme. Badet er nemlig for henne et sted hvor hun tenker mye:
- Videoen min handler om en karakter som søker oppmerksomhet, i dette tilfelle fra menn. Og hvor lett det er å bli avhengig av den oppmerksomheten, selv om det kanskje ikke er den type oppmerksomhet man virkelig trenger. Mange klarer heller ikke å skille mellom sunn og usunn oppmerksomhet, og setter seg selv i situasjoner som er usunne. Denne karakteren har vanskeligheter med å skille mellom fysisk kontakt og kjærlighet, men hun er veldig klar over det selv, sier Ravndal.
Spørsmålet om hun kjenner seg igjen i karakteren hun selv har skrevet om, forblir ubesvart.
-Det spennende med teater er at noen spørsmål kan være litt åpne, så kan publikum lure litt, sier Ravndal.
Kan ikke erstatte publikum i salen
Hun forteller videre at hun har lært mye digitalt i løpet av tiden de har jobbet med prosjektet, og at teater har gjennomgått en stor utvikling. Men selv om flere forestillinger kan sendes digitalt, tror hun aldri det kan erstatte å ha publikum i salen.
-Man opplever en helt spesiell energi med publikum i salen, så det kan aldri bli det samme. Men teater er i en spennende utvikling, og det er fint at den digitale verden åpner opp for mange nye muligheter, sier hun.
Velger mellom live-sending og redigert video
Selve fremføringen kunne enten skje «live» eller være redigert på forhånd. Studentene kunne selv bestemme grad av teknisk involvering ut fra eget prosjekt.
-Det er like «riktig» å spille teater over hekken til naboen «live» med ett enkelt kamera som står i ro og filmer - som det er å filme og klippe sammen et uttrykk som i større grad er bearbeidet teknisk, sier studieprogramleder Siri Ingul. Hun legger til at det har vært både lærerikt og krevende å veilede prosjektet digitalt.
- Vi og studentene mistet jo det sosiale aspektet og det vi kaller «feedbackloopen». Feedbackloopen er et begrep som beskriver utvekslingen mellom scene og sal. Den er refleksiv og er etter min mening like viktig i kunstpedagogisk arbeid som i kunstnerisk virksomhet. Men studentene har vært kreative, standhaftige og modige så nå gleder jeg meg til å se de siste justeringene, sier Ingul.
Forestillingen vil foregå på Facebook, fredag 15. mai. i perioden 18:00-23:55