Teaser'n: Stian Balducci
– Å lage musikk er litt som å bygge et hus. Det er veldig mange ting du egentlig ikke trenger.
Artikkelen er mer enn to år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Frem mot UiArt-festivalen 2019 vil vi presentere tre forskjellige studenter som skal ha sin eksamensforestilling på festivalen. Nummer tre i rekken er Stian Balducci, som studerer master i rytmisk musikk.
– Jeg begynte å lage musikk på Playstation som barn. Først Music og Music 2000 på Playstation 1, og senere MTV Music Generator på Playstation 2. Etter hvert ble det flere enklere programmer på data, og til slutt programmet Ableton Live i tenårene, sier Stian.
30-åringen fra Oslo vant Spellemannspris i kategorien Elektronika i 2017 for utgivelsen Twelve. Han gir ut musikk under artistnavnet +plattform, og driver også plateselskapet Gråtone. Med sin musikk utforsker han linjene mellom forskjellige sjangre, og søker nye historier.
– Jeg er opptatt av andre fortellinger eller «ingen fortelling» da jeg er drittlei den samme gamle regla vi har hørt og gjenskapt i århundrer. Jeg husker vi lærte om «dramaturgi-fisken» i norsk på skolen, at det er en start, en slutt og et plot-twist før avslutningen kommer. Jeg prøver å gjøre det på en annen måte, kanskje jobbe frem alternative universer, sier Stian.
Han har bak seg to album-utgivelser, syv EP-er og en rekke remikser, og for noen måneder siden ga han ut en remiks for Datarock.
- Jeg er opptatt av andre fortellinger eller «ingen fortelling» da jeg er drittlei den samme gamle regla vi har hørt og gjenskapt i århundrer.
– Jeg flyttet til Italia da jeg var 19 år, og oppdaget smalere, kompromissløse former for elektronisk musikk jeg ikke hadde kjennskap til fra før. Å lage musikk er litt som å bygge et hus. Det er veldig mange ting du egentlig ikke trenger. Trenger du lister rundt vinduene eller kan du lage en vegg som går i ett med glassflaten? Du kan gjøre ting på helt nye måter, du kan bygge uten vinduer, eller bare vinduer for den saks skyld. Ofte så er det nettopp det som får folk til å stoppe opp i hverdagen.
Hva er det vanskeligste med det du gjør?
– Det er veldig mye jobb alene, med kun meg selv som skaper og dommer og lytter. Det er veldig mange kvalitative vurderinger hele tiden. Er dette bra? Er dette dårlig? Det er så subjektivt. Noen ganger skulle jeg ønske jeg drev med noe som var mer definitivt, mer enten-eller. De sier at smaken er som baken, men det stemmer jo ikke.
Hva får publikum oppleve på din masterkonsert?
– Jeg får med meg Kjetil Jerve, som jeg akkurat har fullført en remiksskive for, og Jens Kola, Johannes Vaage og Idar Eliassen Pedersen fra prosjektet Milkdrone. Jonas Magnussen skal lage live visuals, og sammen skal vi gjøre et improvisasjonssett. Som regel gjør jeg dette med blanke ark, det vil si kun livesampling, men det kan tenkes at det blir presentert noen sekvenser fra siste skiva.