MUSIKKFREMTIDEN

Men hvorfor trenger man egentlig høyere utdanning for å spille populærmusikk? Og hva gjør man etterpå?

Bak dørene i bygg K på Gimlemoen skapes det musikk. Noen prøver å mestre låtskriving, noen blir kjent med et nytt instrument. Noen jobber kanskje med en låt vi får høre på radio om noen år.

Spiller med stjernene

Jan Bang har entret bygget, og han har støtt på vokallærer Hilde Norbakken og gitarforsker Bjørn Charles Dreyer.

Jan Bang underviser i elektronisk musikk, på folkemunne gjerne kalt «laptop-studiet». Dette startet opp i 2013.

- Det du lærer hos meg er å improvisere med elektronikk. Hvordan arrangere, produsere, komponere, og hvordan være musiker i samspill med andre, forklarer kristiansanderen.

Jan Bang, Bjørn Charles Dreyer og Hilde Norbakken i relativt uformelt samspill. Foto: Kjartan Bjelland

At lærerne her har erfart mye er ingen tilfeldighet. På universitetet er det skrevet i stein: Skolen skal tilby sine studenter lærere som jobber med de fremste i sitt felt. Og lista med samarbeidspartnere er relativt imponerende. Fra Secret Garden og Lene Marlin, via David Sylvian og Keith Emerson - til Tina Turner.

Låtskriving er det ferskeste studiet på det rytmiske instituttet. Der er Norbakken sentral. Hun mener låtskriving er kjernen i musikken, og nøkkelen til individualitet.

Men trenger man egentlig høyere utdanning for å spille pop og rock? Har ikke de fleste «store» klart seg godt uten?

- Det krever en enorm vilje for å komme dit man ønsker som musiker, men med utrolig flinke musikere og lærere kan man lære mye fortere enn om man jobber på egen hånd. Dessuten hjelper de deg med å forbedre svakhetene dine, som du gjerne ikke tar tak i når du jobber alene, sier bergenseren Andreas Waaler Røshol, som studerer elektronisk musikk.

Læreren hans, Jan Bang, sier det slik:

- Man er ikke nødvendigvis nødt til å komme fra et slikt sted, men hallo, man har gratis studio tilgjengelig og masse musikere å spille med. Du kan jobbe hele døgnet om du vil. Og det er klart, da blir du bra - hvis du elsker det du driver med. Mens hvis drømmen er at Ferrarien står rundt hjørnet, med nøkkelen i, da bør du finne deg noe annet.

Studenter: Mette Leira, Jon Olav Sandal og Andreas Waaler Røshol er blant 161 studenter på instituttet for rytmisk musikk. Foto: Kjartan Bjelland

NTNU: UiA har en klar og tydelig profil

Jarl Strømdal, førsteamanuensis på instituttet for musikk ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim, sier dette om UiA-studiet:

- Jeg har inntrykk av at det er et meget bra studium. Ikke minst er det mange sterke lærerkrefter knyttet til instituttet. De har også gjort noen veldig konkrete valg og fått en klar og tydelig profil som skiller seg fra den vi har i Trondheim. Mens vi har en klar jazzprofil, har de gått i retning populærmusikken. Det tror jeg er et fornuftig valg for dem, sier Strømdal, som har fått med seg at UiA har utviklet og fornyet musikkstudiene de siste årene.