0
Hopp til hovedinnhold

Intervju med musiker Nicolay Tangen Svænnes

Tidligere student Nicolay Tangen Svennæs er musiker/ medprodusent for Emilie Nicolas som fikk 2 spellemannspriser for sitt album «Like I´m A Warrior»  januar 2015. Han intervjues av Geir Holmsen, Professor ved Institutt for rytmisk musikk

Artikkelen er mer enn ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Foto : akam1k3

Jeg kjører ned til låven ved Steinerskolen på Jar i Bærum.

I døren står Nicolay og vinker til meg.

Hei, Geir, her er det.

Nicolay Tangen Svænnes, tidligere student ved Institutt for Rytmisk Musikk, UiA, og i disse dager aktuell som medmusiker, medarrangør og medprodusent på Emilie Nicolas sitt album "Like I´m A Warrior" .

Vi går inn på låven og videre inn i studioet, hvor mye av arbeidet med det det kritiker-roste albumet har foregått.

Emilie Nicolas  fikk to Spellemannpriser for albumet og jeg vil vite litt om prosessen fram til det endelige resultatet.

Jeg er også ute etter å vite hvordan de har klart å mikse sammen de elektroniske elementene med de akustiske til et sømløst organisk uttrykk.

 – Vi er jo et band, i tillegg til at vi fungerer som produsenter i studio. De fleste av låtene har vi jammet mye på før vi har tatt dem med i studio. Mange av de mer eller mindre intuitive ideene har vi tatt med fra øvingsrommet og jobbet videre med i studio. Kanskje det er derfor du opplever det som en organisk  blanding av programmert elektronikk og "live" spilling. Vi har brukt mye tid på små detaljer. Det hendte at vi kunne jobbe en hel dag i studio med en liten ide som vi fokuserte på. Jeg liker detaljrik musikk og vi jobber mye med å tydeliggjøre de viktige ideene, men må begrense antall ideer for at det ikke skal bli overlesset.

Siden "Like I´m A Warrior" var blant de to bestselgende norske utgivelser i 2014, har den altså slått an hos publikum, selv om musikken er kompromissløs og til tider langt fra det jeg opplever som kommersiell i uttrykket.

Hvor ligger magien i denne musikken, er det sangen, låtene, arrangementene eller hva er det som gjør at den treffer så mange ?

Magien ligger helt klart i Emilie sin stemme, hennes fraseringer og formidling.

Det er hennes stemme som er det bærende element.

Jeg tror at stemmen hennes, mot det elektroniske lydbildet er viktig her.

Forskning har vist at ca 70 prosent av oppmerksomheten går direkte på vokalen når folk lytter til musikk med vokal. Stemmen trekker med andre ord instinktivt det meste av oppmerksomheten fra en vanlig lytter. Men de siste 30 prosentene har jo en funksjon de og, sier Nicolay med et smil.

Veldig ofte vil det å trekke frem vokalen i en lydmiks, skygge for de andre instrumentene og ta bort noe av trøkket i musikken. Her har dere, f.eks på "Fail" fått til et "solid trøkk" ofte med mye støylyder, uten at det går på bekostning av vokalen, som kommer klart igjennom hele veien. Hva er hemmeligheten her?

En årsak, er nok at vi har funnet frekvensområdet til vokalen og begrenset innblanding av andre elementer i akkurat dette området. I tillegg har vi jobbet mye med balansering og editering i vår egen mikseprosess, før vi sendte det videre til sluttmiksen.

De som gjorde den endelige miksen, har bygget videre på våre mikser og har gjort det hele litt større, tydeligere, og sterkere i volum.

 Vil du ha en kaffe?

"Ja takk!" og vi fortsetter samtalen.

 Foto: Foto : Tomas Brekke/Gaffa

Hvor er albumet spilt inn ?

Det er jo mye elektronikk som er enkelt å ta opp i et lite studio, så store deler av plata er tatt opp her i dette rommet – faktisk også noen av vokalsporene. Vi har også tatt opp noe i Propeller studio i Oslo.

Hva slags software har dere brukt til opptakene?

Eivind Helgerød (trommeslager og hovedprodusent) jobber i Pro Tools så det har vært hovedplattformen hele veien. Jeg jobber i utgangspunktet i Logic, men så overføres lydfilene til Pro Tools etterhvert.

Hvordan har trommene blitt tatt opp og editert , de låter som en blanding av programmeringer og spilt live, i mine ører?

Det stemmer! Eivind er flink til å finne kule tromme-samples. Enkelte av dem ble programmert i Pro Tools, og enkelte ble trigget med en trommepad. Dette er ofte blandet med akustiske trommeopptak og bearbeidet i etterkant. Noen perkusive effekter har også vært en tur innom Ableton Live før de overføres til Pro Tools.

Det er er veldig mye spennende keyboard og synthlyder her – som minner meg om "gamle dager". Bruker dere stort sett analoge synther?

Det er en blanding av analoge synther og softsynther. Vi har brukt mye Prophet 12 og Moog Little Phatty, men også softsynther fra Arturia V-collection . Nord Stage og Rhodes er også med i oppsettet.

Hva med alle de fete basslydene?

Det er en kombinasjon av kontrabass og synther.

 Musikken har mange ganske avanserte detaljer som f.eks kvintoler og støylyder, som ikke akkurat frir til det store publikummet. Hvorfor treffer det allikevel?

Jeg synes jo det er veldig  gøy, selv om jeg ikke helt har forklaringen på det.

Vi har jo hatt fullstendig frie musikalske tøyler, uten en ekstern produsent eller plateselskap som påvirkere. Vi har bare prøvd å lage låtene så fete som mulig.

Jeg tror at hvis man selv digger resultatet, så er det stor sannsynlighet for at endel andre også gjør det. Men det må nok også være endel andre faktorer som skal klaffe sammen for at det virkelig skal ta av.

 

Bandet består av musikere som har sin utdannelse fra tre forskjellige universiteter i Norge.

Frontfigur, sanger og låtskriveren Emilie Nicolas og trommeslageren Eivind Helgerød gikk begge på Jazzlinja ved NTNU. Bassisten Anders Opdahl er utdannet ved Universitet i Stavanger og Nicolay har altså bakgrunn fra Institutt for Rytmisk Musikk ved UiA.

Tror du at det er en kreativ styrke, det at dere kommer fra ulike utdanningsmiljøer?

Absolutt.

På hvilken måte da?

Jeg tror at hvis man har litt ulike referanser, så kan det bli en spennende kombinasjon når man møtes og jobber sammen.

Er utdannelsen fra UiA en viktig bakgrunn for deg som musiker?

Ja, den har hatt ekstremt mye å si. Den har gitt meg en tyngde som nok hjelper både på selvtilliten og på resultatet. Jeg har fått veldig mye praksis i løpet av studietiden og den ville jeg ikke fått muligheten til å få ved valg av et annet studium.

Nå som det begynner å ta av, er jeg veldig glad for alle de små gratisjobbene jeg har gjort i løpet av studietiden. Jeg føler at jeg har den erfaringen jeg trenger, for å mestre utfordringene som kommer.

Er det noe du vil trekke frem fra UiA-tiden?

Jeg har bare positive erfaringer og lærte veldig mye av lærerne –  særlig av min pianolærer Jan Gunnar Hoff, som også fungerte som en mentor for meg.

Er det noe du føler at studiene ved UiA Rytmisk  manglet, som f.eks en kompetanse som musikere utdannet ved andre læresteder har tilegnet seg?

Det jeg likte så godt med UiA, og som var grunnen til at jeg valgte det studiet, er at det ikke er noen spesielle sjangerbegrensninger og at det ikke bare forholder seg til en jazz-tradisjon eller til noe annet. Det er folk med veldig ulike referanser som møtes og så skjer det masse spennende i den miksen.

Hvilke planer har bandet fremover?

Vi skal jobbe litt med nye låter fremover og så slippes skiva i utlandet i mai.

Det blir spennende!

I den forbindelse skal vi spille endel showcase konserter i de største europeiske byene.

I sommer blir det festivaler rundt omkring i Norge.

 Under hele vår samtale har vi hatt en ung mann som studerte sammen med Nicolay ved UiA, lett henslengt på sofaen som tilhører. Dette er mannen som  trakk 700 tilhørere til sin master-eksamenskonsert i Kristiansand. Pål Rake jobber i studio med Nicolay som produsent og jeg kan røpe at dette, blir et veldig spennende samarbeid !

Studiekamerater, som har spilt masse konserter sammen og som har et nettverk de kan ha med seg videre i det profesjonelle livet.

  "Nicolay, takk for samtalen!"

Bare hyggelig !