0
Hopp til hovedinnhold

Går til rettssak mot seg selv

Julian Blaue og Edy Poppy ble overfalt med kniv i Rio de Janeiro julaften 2015 av to menn fra en favela. De hadde med seg sin lille sønn. Blaue & Poppy så lenge på seg selv som ofre, men begynte etterhvert å reflektere over årsakene til hendelsen. Nå gjør de en performance-serie ut av overfallet. Den inngår i Blaues doktorgradsprosjekt på UiA.

Artikkelen er mer enn ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Blaue & Poppy har grunnlagt en lov mot strukturell vold og var de første til å anmelde seg for brudd på den.

-  I en performance på Sørlandets kunstmuseum 9. mai grunnla vi en lov mot strukturell vold. Så anmeldte vi oss selv for å ha profitert på strukturer som utbytter den globale underklassen, sier Blaue & Poppy.

Tilbake på åstedet

- Rett etter selvanmeldelsen reiste vi tilbake til åstedet i Rio de Janeiro, for å begynne med etterforskningen og sanke bevis mot oss selv. Vi prøvde å finne ut av om vi har vært medansvarlige for strukturell vold som kan ha hatt effekt på de to mennenes sosio-økonomiske situasjon både før og etter overfallet, sier de. Blaue & Poppy antyder at de kan ha medforårsaket overfallet mot dem selv, de snur altså skyldspørsmålet på hodet. I performancen The Personal Encounter with World Politics – The Interim Report den 28. september presenterte de resultatene på UiA.

- Vi fremstiller våre funn i et semi-absurd regnestykke, sier Blaue. Vi tildeler ranerne, og oss selv, lykkespoeng og ulykkespoeng. Det er om å gjøre å få flest lykkespoeng for å «vinne». Paradoksalt nok er vinneren også taperen. For man «vinner» i realiteten ved å ha utført mest (strukturell) vold. Et moralsk nederlag som bør straffes.

Blaue & Poppy reiste tilbake til åstedet i Rio de Janeiro, for å finne bevismateriale mot seg selv.

Lykkes- og ulykkespoeng

- Funnene deles inn i tre faser. I den første gir vi oss selv 10 lykkespoeng for å ha sett VM (2014) og OL (2016) i Brasil på TV, mens ranerne får 25000 ulykkespoeng for å ha vært utsatt for økt fattigdom grunnet de samme eventene. Skalaen går fra 0 til 50 000 i lykkespoeng og fra 0 til 50 000 i ulykkespoeng, sier de. At sportsarrangementene, som kostet landet dyrt, var årsak til økt fattigdom og dermed kriminalitet som f.eks. overfallet mot dem, var noe de fikk bekreftet på turistpolitistasjonen de oppsøkte på etterforskningsreisen. De «vinner» dermed det første slaget.

 

 Ved hjelp av lykkes-og ulykkespoeng illustrerer Blaue & Poppy hvem som kom best ut av det brutale ranet: overfallsmennene eller kanskje de selv?

Overfallsmennene slår tilbake

- I fase to slo de to unge mennene tilbake ved å rane oss, påføre oss dødsangst. Og ødelegge julefeiringen, legger Blaue & Poppy selvironisk til. Vi gir oss selv 7000 ulykkespoeng for dette. Overfallsmennene må også ha kjent på dødsangsten i slåsskampen med det beryktede politiet i Rio, samt fått julen sin ødelagt. Men ulykken deres den natta kan ikke ha vært like stor som for oss, som i tillegg fryktet å miste barnet vårt. Overfallsmennene får 6000 ulykkespoeng, altså 1000 mindre enn Blaue & Poppy. Overfallsmennene «vinner» dermed det andre slaget.

-Nå blir det spennende, sier Poppy. Stillingen er en mot en, hvem vil seire i siste og avgjørende runde?

Rettsaken gjenstår

- Vi fant ut at den yngste overfallsmannen hadde sluppet fengsel grunnet alderen, mens den eldste hadde sittet inne i et og et halvt år og nå var prøveløslatt. Vi dro til fengselet for å bli satt i kontakt med ham. Men det viste seg at han var på flukt. På fengselskontorets venterom ble vi oppslukt av noen ordtak som hang på veggen. Det mest overraskende var et sitat fra Steve Jobs: “Each dream you leave behind is a part of your future that will no longer exist”. Ordene står i sterk kontrast til kapitalismens evne til å formidle drømmer til hele samfunnet via reklamer osv., men kun å gi de privilegerte økonomien til å realisere dem. I fengslet, der mange fattige oppholder seg, fungerer Jobs ansikt og ordtak som en håpløs drømmemaskin. Da jeg startet mitt doktorgrads-prosjekt, basert på hendelsen, fikk jeg en MacBook Pro fra UiA. Apropos Steve Jobs. Jeg gir meg selv 200 lykkespoeng for Mac-en, mens den arresterte overfallsmannen får 2000 ulykkespoeng for følgene av den håpløse drømmeproduksjonen. Dette, samt lidelsen i fengselet gjør at han får en høy ulykkesum, sier Blaue. Blaue & Poppys eksistens har vært en oppadstigende kurve siden overfallet, med flere artikler og performances, samt den gode doktorgradslønnen som følge. De gir seg selv mange lykkespoeng for alt dette og kommer «seirende» ut av slag tre.

 «Hver drøm du gir opp er en del av fremtiden din som slutter å eksistere.» Steve Jobs. I fengslet, der mange fattige oppholder seg, fungerer Jobs ansikt og ord om en håpløs drømmemaskin, påstår Blaue.

-Dette må vi feire! utbryter Blaue & Poppy, skåler i champagne sammen med publikum, og spiller Elvis’ hit In the Ghetto. Men ennå gjenstår rettssaken mot dem selv. Blir de funnet skyldige? Og hva med resten av oss? Champagnen har en ubehagelig ettersmak.

Gikk du glipp av peformancen på UiA, har du en ny sjanse: Den 23. november kl. 19.00 vises «The Personal Encounter With World Politics - The Interim Report”, på Kristiansand kunsthall.

Send studiet på mail