Det rytmiske eventyret på UiA

Bildene:
Øverst: Bruce Rasmussen, Per Kolstad, Bjørn Ole Rasch, Erik Gunvaldsen og Einar Wallen Mjåland. 
Nederst, fra venstre: Per Elias Drabløs / Erik Gunvaldsen, Bruce Rasmussen, Rolf Kristensen / Rolf Kristensen

Etableringsfase, prosjektperiode: 1983-1990

1983

Tre Kristiansands-gutter kommer tilbake fra Berklee College of Music, Boston, Massachusetts, med diplomeksamener i musikkutøving. Til sammen har de kompetanse på utøving og formidling, produksjon og studieteknologi, komposisjon og rytmisk musikkteori.

1984  
To klassiske gitarlærere fremsetter ideen om rytmisk musikkutdanning. To el-gitarister og en el-bassist søker opptak til tre-årig pedagogisk grunnutdanning. Én ble funnet kvalifisert etter spilleprøven, men han strøk på teorien. Ingen ble tatt opp.

1985 
Fagplan med kursbeskrivelser for hovedinstrument el-gitar, el-bass, samspill, instrument-kunnskap og lydstudiokunnskap utarbeides. En el-gitarist tilbys studieplass på grunn-utdanning, men sier den fra seg. En el-gitarist begynner, men fratas plassen etter et år på grunn av for mye fravær. En student med grunnutdanning i klassisk gitar bli tatt opp på utøvende videreutdanning med el-gitar som hovedinstrument.

1986  
Første rytmiske eksamen avlegges, i el-gitar, på ettårig utøvende videre-utdanning. Tre studenter tas opp på tre-årig faglærerutdanning, to på el-gitar, en på el-bass. Hoved-instrumentundervisningen besørges først og fremst av de to klassiske gitarlærerne. Timelærere i ulike fag engasjeres. Fagplan for helhetlig el-linje drøftes.

1987  
Én ny student tas opp, på el-bass. Fram til og med 1990 tas opp en til tre nye studenter hvert år, på el-gitar og el-bass.

1988  
Statlig overtakelse av konservatoriet og ny rektor setter fart i saken om en helhetlig rytmisk linje. Departementet vedtar ny rammeplan for musikklærer-utdanninga ved musikk-konservatoriene.

1989  
Utkast til fagplan for rytmisk linje utarbeides. Møte med departementet og reise til Rytmisk musikkonservatorium i København.

1990  
Utkastet på høring til Rytmisk musikkonservatorium i København, Senter for rytmisk musikk og bevegelse i Silkeborg og Musikhögskolan i Malmö. Søknad om godkjenning av fagplanen sendes til departementet. 

Gjennombrudd: Det første ordinære kullet,1991-1994

1991  
Departementet godkjenner 20. februar 1991 ”Studieplan med rammeplaner for tre-årig utdanning i rytmisk musikk” med to varianter, en treårig faglærer-utdanning og et treårig fagstudium, for en periode på tre år. Første opptak av et kull på ni rytmiske studenter, alle på faglærerutdanningen, på el-gitar, el-bass, synth, trommer og sang.

1992  
Nye studieplasser muliggjorde opptak av gjennomsnittlig 12 nye studenter hvert år framover. Ny Rammeplan for faglærerutdanning i musikk fra departementet. Preget av rytmisk tankegods og begrepsbruk.

1993  
Fagplaner utarbeides på grunnlag av den nye rammeplanen, én for klassisk og én for rytmisk utdanning.

1994  
Første opptak på fire-årig integrert grunn- og videreutdanning, med valgfri pedagogisk komponent i de to siste årene. Høgskolefusjon. Styret ved Høgskolen i Agder vedtar rytmisk musikkutdanning som ett av 12 satsningsområder.

Stagnasjon: 1995-2000

1995  
Kun seks nye studenter tas opp dette året grunnet påstått dårlig økonomi. Enighet oppnås om et fremtidig rytmisk hovedfagssamarbeid med Norges musikkhøgskole.

1996  
Et utvalg nedsettes for utarbeidelse av søknad om nasjonal knutepunkt-funksjon for de rytmiske utdanningene ved Høgskolen i Agder. Arbeidet blir ikke fullført.

1997  
Utkast til ny sentral rammeplan for faglærerutdanning i musikk, dans og drama mottas ved konservatoriet. Reaksjoner fra de rytmiske lærerne; rytmisk tankegods er helt borte, svak utøvende profil. Høringsuttalelse utarbeides hvor dette hevdes. 

1998  
De rytmiske lærerne hevder at de må fritas fra pålegget om innføring av den nye rammeplanen, fordi det nasjonale rammeplanutvalget ikke kan ha tatt hensyn til de rytmiske fagmiljøene, men det søkes ikke om fritak og det fremsettes intet alternativ.

1999  
Avtalen mellom Norges musikkhøgskole og Høgskolen i Agder om et fremtidig samarbeid om rytmisk utøvende hovedfag blir ikke realitetsbehandlet, nye signaler om fremtidige mastergradsutdanninger ved høgskolene gjør et slikt samarbeid overflødig. Boysen-rapportens forslag om "eventuell avvikling av det klassiske tilbudet ved konservatoriet i Agder og overføring av de aktuelle studieplassene til rytmiske studier”bidrar til at lærerne ved rytmisk linje ønsker å bli skilt ut som egen organisatorisk fagenhet.

2000  
En rytmisk lærer utarbeider et notat der et forslag fremsettes om løsrivelse av det rytmiske fagmiljøet fra det klassiske.

Løsrivelse og nytt gjennombrudd: 2001-2003

2001  
Det klassiske og det rytmiske fagmiljøet blir formelt atskilt i to selvstendige studieretninger, uten pålegg verken om budsjettmessig, administrativt eller faglig samarbeid. 

2002  
Treårig utøvende rytmisk grunnutdanning blir til treårig utøvende bachelor-utdanning i rytmisk musikk. Det utarbeides forslag til mastergradsstudium i rytmisk musikkutøving. To fire-årige doktorgradsstipendiatstillinger ved Rytmisk studieretning utlyses. Den ene besettes. Professorater utlyses.

2003  
Studieretning for rytmisk musikk blir til Institutt for rytmisk musikk ved Fakultet for kunstfag. Godkjenning oppnås av mastergradsutdanningen i musikk-utøving. Den andre doktorgrads-stipendiatstillingen besettes. En av de utøvende lærerne ved Institutt for rytmisk musikk får personlig opprykk til professor i rytmisk musikk. En kunstnerisk professor 2-stilling besettes.

Akademisering og vitenskapeliggjøring: 2004-2009

2004  
En utredning fra Fakultet for kunstfag med forslag om en doktorgradsutdanning basert på hele konservatoriemiljøet (også klassisk), men med vekt på rytmisk musikk, avslås av høgskolestyret. En vitenskapelig professor i populærmusikk ansettes. En vitenskapelig professor 2-stilling besettes.

2005  
En utredning fra Fakultet for kunstfag med anbefaling om en doktorgradsutdanning innrettet kun mot utøvende rytmisk musikk behandles av høgskolestyret. Utøvende rytmisk forsker-utdanning vedtas opprettet. To nye professorater vedtas finansiert. Den tredje rytmiske stipendiaten ansettes.

2006  
To nye rytmiske professorater utlyses, ett kunstnerisk og ett vitenskapelig. Den fjerde rytmiske stipendiaten ansettes. 

2007 
Høgskolen i Agder blir til Universitetet i Agder. Institutt for rytmisk musikk slås sammen med Institutt for klassisk musikk og Institutt for musikkpedagogikk. Den rytmiske instituttlederen blir leder av det nye, felles Institutt for musikk. Den femte rytmiske stipendiaten ansettes. Innehaveren av den første stipendiatstillingen disputerer. Én vitenskapelig og to utøvende professorer ansettes.

2008  
Doktorgradsprogrammet i Utøvende rytmisk musikk etableres. Tre stipendiater ansettes, for første gang på eget doktorgradsprogram.  

2009  
Konsolidering av doktorgradsprogrammet ved ansettelse av flere stipendiater og bruk av internasjonale gjesteforelesere. 

Utvidelse av studietilbudet og ny løsrivelse: 2010-2016

2010  
Et nytt mastergradsprogram initieres og utvikles innen det rytmiske miljøet og vedtas etablert: Master i Music Management. 

2011  
Innflytting i det nye bygget på Campus Gimlemoen, Sigurd Køhns hus, med de aller beste muligheter for ensemble- og studiovirksomhet. Opptak av det første kullet på syv studenter på masterprogrammet i Music Management.

2012  
Etablering av det UiA-baserte NTM Online (Norsk tidsskrift for musikkforskning) ut fra behovet også for rytmiske musikkforskere å kommunisere med fagfeller nasjonalt og internasjonalt.

2013  
De to første doktorgradsstipendiatene på eget ph.d-program disputerer. Universitetsstyret definerer mekatronikk og rytmisk musikk som institusjonens "signaturstudier". Den rytmiske seksjonen ved Institutt for musikk blir atter en gang vedtatt løsrevet fra de andre musikk-miljøene, etter krav fra de rytmiske lærerne. Oppstart av det nyreviderte bachelor-programmet i utøvende rytmisk musikk, inkludert 11 studenter med laptop som hoved-instrument.

2014  
Institutt for rytmisk musikk gjenoppstår formelt som eget, selvstendig institutt fra 1. januar, etter å vært en del av Institutt for musikk, sammen med klassisk og musikkpedagogikk, siden 2008. Tre nye doktorander disputerer.

2015  
Nytt bachelorstudium igangsettes med låtskriving som hovedinstrument. Popular music research unit etableres. Senteret er organisert med fem forskergrupper: Electronic Music, Popular Musicology, Popular Music Performance, Music Management og World Music.

2016  
25 år siden opptak av det første kullet på ni rytmiske studenter i 1991. Jubileet markeres på UiA-dagen 24. november.

Prosessen mot Senter for fremragende utdanning: 2016-2023

2016  

UiA fremmer søknad om Senter for fremragende utdanning innenfor rytmisk musikk, men søknaden når ikke opp. Det er 25 år siden opptaket av det første kullet på ni rytmiske studenter i 1991. Jubileet markeres på UiA-dagen 24. november.

2017  

En ny professor 2 ansettes. To doktorgradsstipendiater disputerer.

2018  

Rekordsøkning til doktorgradsspesialiseringen i rytmisk musikk; 49 søkere, hvorav 32 norske, til fire stipendiatstillinger. Søkerne kom fra Norden, USA, Nederland, Malaysia, Tyskland, Columbia, Storbritannia, Mexico, Litauen og Russland. Masterspesialiseringen i låtskriving starter opp. Én doktorgradsstipendiat disputerer.

2019  

Institutt for rytmisk musikk arrangerer, i samarbeid med to andre nordiske institusjoner, GENUS-konferansen 2019, for å drøfte hvordan jenter og gutter kan inspireres til å velge utradisjonelle rytmiske instrumenter. Tre doktorgradsstipendiater disputerer.

2020  

Første opptak av studenter på den nye bachelorutdanningen i elektronisk musikk. Ny leder av doktorgradsspesialiseringen i rytmisk musikk. Tre doktorgradsstipendiater disputerer.

2021  

UiA etablerer, i samarbeid med Universitetet i Stavanger, et nytt doktorgradsprogram i kunstnerisk utviklingsarbeid, med fagområdene musikk, teater og visuell kunst. Én doktorgradsstipendiat på den rytmisk-utøvende spesialiseringen disputerer. Forskergruppa for låtskriving og produksjon etableres.

2022  

To rytmiske stipendiater tas opp på det nye doktorgradsprogrammet i kunstnerisk utviklingsarbeid. Siste opptak av studenter på faglærerutdanningen i rytmisk musikk. Etablering av årsstudium i Live electronics vedtas. To doktorgradsstipendiater på den rytmisk-utøvende spesialiseringen disputerer.

2023  

Senter for fremragende utdanning i kreativ bruk av teknologi i musikkutdanning, CreaTeME, starter opp 1. januar. Tildelingen ble gitt av Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse, som ett av tre nye nasjonale sentre for fremragende utdanning, i konkurranse med blant andre jazzmusikerutdanningen ved NTNU. Én doktorgradsstipendiat på den rytmisk-utøvende spesialiseringen disputerer. Til sammen 19 doktorer er utdannet på denne spesialiseringen siden 2013.

Kilder:

Tønsberg, Knut (2007): Institusjonaliseringen av de rytmiske musikkutdanningene ved Høgskolen i Agder. Doktorgradsavhandling. NMH-publikasjoner 2007:2, s. 257-260. Oslo: Norges musikkhøgskole.

Tønsberg, Knut (2013): Akademiseringen av jazz, pop og rock – en dannelsesreise. Trondheim: Akademika forlag.

Tønsberg, Knut (2013): Value changes in Norwegian music education: From increased acceptance of rock to a reduced status for classical music? Nordic research in music education. Yearbook Vol. 14. NMH-publikasjoner 2013:1. Oslo: Norges musikkhøgskole.

Tønsberg, Knut (2014). Critical events in the development of popular music education at a Norwegian music conservatory – a schismogenic analysis based on certain conflict and power-theoretical perspectives. In Väkevä, Lauri and Heinonen, Marja (eds) Finnish Journal of Music Education. Vol. 17 nr. 2 (s. 19-34). Helsinki: Sibelius Academy.

Andre kilder: Samtaler og korrespondanse med ansatte ved Institiutt for rytmisk musikk ved Universitetet i Agder, i særlig grad instituttleder Erik Gunvaldsen.

Knut Tønsberg. 2023

Se også: 

Institutt for rytmisk musikk fyller 25 år

av Susanne Hulda Tollerød

og

Jubileum for rytmisk musikk!