Barnas drømmemaskiner stilles ut i rådhuskvartalet

 - MyMachine er kanskje det beste eksempelet vi har på hva samskaping er for noe. Her kommer mennesker med forskjellig bakgrunn, forskjellig kompetanse og forskjellig kunnskap sammen og skaper noe nytt. Dette henger tett sammen med universitetets nye visjon: "Samskaping for fremtidens kunnskap", sier viserektor ved UiA, Gøril Hannås.

Viserektor Gøril Hannås foran maskinen "problemsløseren".

Realiserer barnas drømmemaskiner

Prosjektet MyMachine er egentlig et internasjonalt initiativ, nå etablert i ni land. MyMachine i Kristiansand er enn så lenge enestående i sitt slag i Norge. Prosjektet er et samarbeid mellom Glencore Nikkelverk AS, Agder Energi, Cultiva, Fakultet for kunstfag og Fakultet for teknologi og realfag.

I MyMachine skal barneskolebarn finne opp sine drømmemaskiner. Disse skal studenter realisere i faktiske prototyper.

På veien bidrar yrkesfagelever fra regionenes videregående skoler i å bygge maskinene.

Næringslivet bidrar med kompetanse og innspill som mentorer. 

Fremtidens ingeniører

Geir Mjåland jobber på Glencore Nikkelverk som opplæringsleder, og mener prosjektet er svært lærerikt for ingeniørene:

-Det er veldig spennende at våre ingeniører for lov til å spille videre på ideene som barna kommer med. Barn har en annen måte å tenke på enn voksne, og det gir  dem helt nye utfordringer. De må ta stilling til hva slags materiale de skal bruke og hvordan alt skal settes sammen. Det er veldig lærerikt. Deretter samarbeider de med yrkesfaglige elever for å få materialene til å virke sammen som et ferdig produkt, sier Mjåland.

Geir Mjåland fra Glencore Nikkelverk håper å se mange av barna som fremtidens ingeniører.

Mjåland er imponert over de kreative ideene som har kommet fram, og mener slike hoder trengs i årene fremover:

-Jeg håper det er mange fremtidige ingeniører i rommet her i dag. Vi har veldig bruk for dem med gode kreative ideer og prosjektgjennomføringsevne, sier Mjåland.

Ideen utviklet seg

Foran  «Problemløseren» står Brage på ni år og spiser popcorn mens han betrakter maskinen. For noen måneder siden var det han som hadde denne ideen som klassen hans på Steinerskolen stemte fram som den beste.

Han er fornøyd, selv om maskinen ikke er helt slik han hadde i tankene da han kom med ideen.

-Jeg hadde ikke sett for meg den kaninen på toppen, forteller han.

Brage på ni år hadde ideen til problemløseren.

Kaninen på toppen var det studenten Bjarte Iversen som satte på, etter å ha latt seg inspirere av skoleklassens videre idémyldring over hvordan en slik Problemløser kunne se ut. En snakkende kanin var gøy og viste seg å være sentral for løsningen. Dette ble bekreftet under en av testene som ble gjort med sluttbrukerne under utvikling. Sammen med fagarbeiderkompetanse på tre og metall jobbet han med å realisere ideen til Brage, og sørget for at det resulterte i en fungerende prototype.

-Det var en stor oppgave å lage en problemløser, forteller Iversen. Han bestemte seg derfor for å ta utgangspunkt i ideen om å dele problemet med andre. Nemlig "A problem shared is a problem solved." Maskinen består derfor av en snakkende kanin som oppfordrer deg til å dele dine problemer,  en mikrofon med stemmeforvrenger for anonymitet hvor man kan lese inn problemet, og et metallrør som andre barn kan rope inn forslag til løsning på den andre siden.

Bjarte Iversen monterte sitt gamle kosedyr på drømmemaskinen. Nå fungerer den som problemløser. Foto: Didrik Rud.

Robotkeeperen var populær blant elevene. Foto: Didrik Rud.

Massasjemaskin. Foto: Didrik Rud.