Uferdig fortid er et tverrfaglig prosjekt som er forankret i humanistiske fag og inspirert av teorier om kulturelle minner. Vårt empiriske materiale dekker estetiske uttrykk fra ulike kunstarter og medier, og forskergruppa har en variert kompetanse. En tverrfaglig tilnærming er nødvendig fordi det er samspillet og den dynamiske dialogen mellom ulike kunstuttrykk som står i sentrum. Kjernen i prosjektet er å bringe tolkninger av ulike estetiske uttrykk – fra avantgardeteater til storfilmer – inn i overordnede perspektiver i en tverrfaglig tilnærming.
Vi peker på tre sentrale problemstillinger, tilsvarende arbeidspakke 1, 2 og 3. Les mer om disse nedenfor og i avsnittet om arbeidspakker.
Etterminner
Tidsvitnenes egne stemmer er i dag få. Vi lever i etterminnenes tid (postmemory). Samtidens fortellinger er derfor andre-, tredje- eller fjerdehånds, og dermed er de blandet sammen med representasjonsstrategier og sjangerkonvensjoner fra ulike pretekster. De er også ofte adaptasjoner fra en sjanger eller et medium til et annet eller basert på dokumentariske ressurser og annet ikke-fiktivt materiale. Som sådan har de en tendens til å enten provosere til heftige diskusjoner om historisk sannhet og kunstnerisk frihet, eller å gli umerkelig inn i vante oppfatninger og befeste innarbeidede fordommer. I det første tilfellet handler diskusjonene om krigens hendelser og fortolkninger av dem, ofte på bakgrunn av at historikere reagerer på det de ser på som feilaktig informasjon eller uheldige framstillinger. I det andre tilfellet framstilles fortiden i ord og bilder som virker troverdige nok til at denne typen reaksjoner uteblir. I begge tilfeller brukes ofte dikotomiene fortid versus nåtid og fiksjon versus fakta som forklarende paradigme. Vi vil undersøke hvordan disse motsetningsparene inngår i kunstuttrykkene selv og i responsen de utløser.
Nasjonalismer
Diskusjoner og forestillinger om andre verdenskrig er ofte nært knyttet til begreper om nasjonalitet. Etterkrigstidens måte å erindre krigen på, var lenge dominert av fortellinger om motstand, heltedåder og gjenopprettelsen av nasjonal uavhengighet. Estetiske uttrykk i dag tar fortsatt opp nasjonale spørsmål, men nå blir den nasjonale grunnfortellingen stadig oftere supplert av motfortellinger. I det første tilfellet dreier diskusjonen seg om skildringen av sentrale begivenheter og aktører i nasjonens historie, slik som sabotasjeaksjonen på Vemork og kong Haakon som nektet å gå av. I det andre tilfellet dukker det opp fortellinger fra andre perspektiver, slik som skjebnen til de norske jødene, historiene til kvinner som forelsket seg i tyske soldater, eller de katastrofale hendelsene i Nord-Norge. Den nasjonale grunnfortellingen om krigen er ikke lenger enerådende, men blir møtt av fortellinger som i stedet styrker lokale, regionale og andre kulturelle identiteter. Spørsmålet er samtidig om politiske forhold i Europa i dag gir grunn til å regne med nye former for en sterk nasjonalisme.
Etter 22. juli
Hendelsene under andre verdenskrig brukes ofte som referanse når akutte samfunnskriser oppstår. "Aldri mer" og "Ikke siden", samt en retorikk som henvender seg til fellesskapets "vi" og "vår felles fortid", er hyppige formuleringer når andre verdenskrig omtales i offentlig ordskifte. Det var nettopp denne retorikken som ble tatt i bruk etter 22. juli 2011, da en norsk høyreekstremist utførte terrorangrep i Oslo og på Utøya. Representanter for regjeringen og andre politikere sammenliknet de to krisene i et forsøk på å virke samlende, noe som raskt avslørte et lite ensartet bilde. Uttrykkene for sorg og minnemarkeringer ble gjenstand for uenighet og konflikt, og det monumentale "vi" ble oppløst i mange forskjellige subjektiviteter. Interessant nok fortsetter denne komparative impulsen å dukke opp i estetiske uttrykk og antyder hypotetisk at en akutt følt trussel i nåtiden (terror) har en langsiktig kulturell innvirkning som kan sammenliknes med en krig eller en annen menneskeskapt katastrofe forankret i fortiden. Vi vil undersøke de hyppige sammenlikningene mellom andre verdenskrig og 22. juli, og hvordan de forholder seg til nye, antidemokratiske strømninger.