Det genetiske og det fiktive: Subjektdannelse i Ellen Einans diktning
Formålet med avhandlingen er en drøfting av subjektdannelse i Einans diktning på to måter: først gjennom analyse av skriveprosessen (som er veldig karakteristisk for denne forfatteren), og deretter gjennom analyse av oppbyggingen av den selvstendige og autonome verden som preger alle diktsamlingene. Min dokumentbaserte forskning i den første delen blir utvidet innen rammen av teorien om fiktive og mulige verdener i den andre delen av prosjektet.
Einans eksperimentelle lyrikk er kjent for sitt repeterende ordvalg og særskilt imaginasjon med Jeg-opplevelser i fokus. I tillegg skrev Einan sine dikt ved hjelp av automatskrift, i en nesten ekstatisk tilstand med en ritualisert framgangsmåte der hun til og med kombinerte skriving med tegning. Siden Einans skriveprosess er så eksepsjonell, vil jeg først undersøke den gjennom analyse av manuskripter og se etter mønstre i omarbeidelser av teksten. Min intensjon er ikke å se på manuskriptene som uferdige og mindreverdige utkast på vei til en etablert sluttform, men heller vil jeg sette søkelys på selve skriveprosessen i tråd med den genetiske kritikken som har blitt etablert av franske teoretikere Louis Hay og Pierre-Marc de Biasi og videreutviklet av Fin Fordham i boka I Do I Undo I Redo: The Textual Genesis of Modernist Selves in Hopkins, Yeats, Conrad, Forster, Joyce, and Woolf (2010).
Mitt detaljerte studium av manuskripter vil danne et grunnlag for videre tekstanalyse. Gjennom litterær-genetiske utforskninger og observasjoner skal jeg betone subjektdannelse i Einans diktning. På denne måten vil jeg også nærme meg diktene via Einans skaperkraft i subjektets språk. Det lyriske Jeget står i sentrum av de fleste diktene til Einan, det er kjernen av hennes fiktive dikteverden. Gjennom sitt nyskapende språk former Jeget nye verdener. I de siste tiårene har det utviklet seg en omfattende teori som forsker på mulige og fiktive verdener. Denne hovedsakelig filosofiske teorien har blitt omarbeidet innenfor litteraturvitenskap. Her skal jeg følge særlig amerikansk og tsjekkisk forskning med Lubomír Doležels teorier som utgangspunkt for analysen. Doležel (1998) definerer «fictional world» som en mulig verden som er bygget og konstruert av en litterær tekst eller andre tegn-medier. Dette teoretiske rammeverket som opprinnelig var tilpasset narrative tekster, har i de siste årene også blitt omarbeidet til lyrikk takket være f. eks. den tsjekkiske teoretikeren Miroslav Červenka (2003). Min interesse i Einans manuskripter er derfor todelt og jeg vil se på tekstens subjekt som formes under skrivingen, og subjektet til den fiktive verden og hvordan disse to størrelsene henger sammen, snakker til oss og skaper et bilde av Einans forfatterskap.
Engelsk sammendrag
The Norwegian poet Ellen Einan has left us with an extensive poetic oeuvre, which is characteristic by its mysterious language and repetitive composition. My dissertation aims to discuss subject formation in Einan's poetry in two ways: first through analysis of the writing process, and then through analysis of her lyric world structure.
Building on the existing work on genetic criticism, the first part of my research is based on reconstruction of the writing process through the study of manuscripts. In the second part of the dissertation, I will use the philosophical conception of possible worlds in fiction to analyse the formal and semantical creation of worlds of Einan's poems. The main aspiration is to identify the interconnections between the subject of the text produced by writing and the subject of her fictional world, their evolvement, interactions and contradictions.
Litteraturliste
Allén, Sture (ed.). Possible worlds in Humanities, Arts and Science. Proceedings of Nobel Symposium 65. Berlin: Walter de Gruyter GmbH & Co, 1988.
Armstrong, Charles I. «’Jeg er en hugget gren.’ Fra tap til fravær i Ellen Einans forfatterskap.» I Lidelsens estetikk. Sår, sorg og smerte i litteratur, film og medier, redigert av Christine Hamm, Siri Hempel Lindøe og Bjarne Markussen, 27-52. Bergen: Akademisk forlag, 2017.
Armstrong, Charles I. «The Sacrifices of Ellen Einan». Scandinavian Studies 69, 2 (1997): 212-42.
Armstrong, Charles I. «Å komme som en fremmed. Ellen Einan (1931-)». Prosopopeia, 1 (2002): 88-89.
Červenka, Miroslav. «“Discovering” the Fictional Worlds of Lyric Poetry. » Style 40, Nr. 3 (2006), Czech Fictional Worlds: 240-248. Tilgjengelig også fra: http://www.jstor.org/stable/10.5325/style.40.3.240
Deppman, Jed, Daniel Ferrer og Michael Groden. Genetic Criticism: Texts and Avant-textes. Philadelphia: University of Pennsylvania Press, 2004.
De Biassi, Pierre-Marc. Textová genetika. Oversatt av Martin Pokorný. Praha: Ústav pro českou literaturu AV ČR, 2018.
Doležel, Lubomír. Heterocosmica: fiction and possible worlds. Baltimore: The Johns Hopkins Uiversity Press, 1998.
Doležel, Lubomír. Heterocosmica II: fikční světy postmoderní české prózy. V Praze: Karolinum, 2014.
Eco, Umberto. The Limits of Interpretation. Bloomington and Indianapolis: Indiana University Press, 1994.
Einan, Ellen. Dagen får min uro. Oslo: Solum Forlag, 2004.
Einan, Ellen. De syv nattstegene. Oslo: Solum Forlag, 1992.
Einan, Ellen. Den gode engsøster. Oslo: Solum Forlag, 1982.
Einan, Ellen. Døgnfarvene er mørke. Oslo: Solum Forlag, 1991.
Einan, Ellen. Hestene våker i duggtoneengen. Oslo: Solum Forlag, 1989.
Einan, Ellen. Innenfor og utenfor er ett. Oslo: Solum Forlag, 1999.
Einan, Ellen. Jade for min engel. Oslo: Solum Forlag, 1994.
Einan, Ellen. Jorden har hvisket. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag, 1984.
Einan, Ellen. Muldsøstre. Oslo: Solum Forlag, 1983.
Einan, Ellen. Nattbarn. Oslo: Solum, 1986.
Einan, Ellen. Noen venter på bud. Oslo: Solum Forlag, 2009.
Einan, Ellen. Samlede dikt. Oslo: Bokvennen, 2011. Med etterord av Jan Erik Vold.
Einan, Ellen. Sene rop mellom bronsebergene. Oslo: Solum, 1987.
Einan, Ellen. Søster Natt. Oslo: Solum, 1985.
Fordham, Finn. I Do I Undo I Redo: The Textual Genesis of Modernist Selves in Hopkins, Yeats, Conrad, Forster, Joyce, and Woolf. Oxford: Oxford University Press, 2010.
Fořt, Bohumil. Úvod do sémantiky fikčních světů. Brno: Host, 2005.
Gabler, Hans Walter. Text Genetics in Literary Modernism and other Essays. Cambridge, UK: Open Book Publishers, 2018. https://doi.org/10.11647/OBP.0120
Gujord, Heming. «’Sovetreet med selvets krone duver.’ En tankegang i Ellen Einans tekstlandskap.» Nordica Bergensia, 11 (1996): 171-187.
Hay, Louis. «Genetic Criticism: Another Approach to Writing? ». I Research on Writing: Multiple Perspectives, redigert av Sylvie Plane (et al.). 531 – 547. Colorado: The WAC Clearinghouse and CREM, 2017. Tilgjengelig også fra https://wac.colostate.edu/books/international/wrab2014/
Jones, Joseph E. og William Kinderman. Genetic Criticism and the Creative Process: Essays from Music, Literature and Theater. Rochester: University of Rochester Press, 2009.
Kelemen, Erick I. Textual editing and criticism. An introduction. New York: W.W. Norton &Company, 2009.
McHale, Brian. Postmodernist fiction. London – New York: Routledge, 1987.
Pavel, Thomas G. Fictional Worlds. Cambridge, MA: Harvard University Press, 1986.
Ronen, Ruth. Possible Worlds in Literary Theory. Cambridge: Cambridge University Press, 1994.
Ronen, Ruth. «The Semiotics of Fictional Time: Three Metaphors in the Study of Temporality in Fiction.» Style 24, nr. 1 (1990): 22-44. Tilgjengelig også fra: http://www.jstor.org/stable/42945827.
Ryan, Marie-Laure. Narrative as virtual reality: immersion and interactivity in literature and interactive media. Baltimore: John Hopkins University Press, 2001.
Seigel, Jerrold. The Idea of The Self. Thought and Experience in Wester Europe since The Seventeenth Century. Cambridge: Cambridge University Press, 2005.
Tanselle, G. Thomas. Textual Criticism and Scholarly Editing. Charlottesville: Published for the Bibliographical Society of the University of Virginia by the University Press of Virginia, 1990.