Demokratiet tilbake på agendaen i pedagogikk og utdanning

Demokratiet har som grunnleggende prinsipp en sentral stilling i det norske utdanningssystemet. Likevel blir demokrati som tema for tiden overskygget av andre nasjonale og internasjonale prioriteringer. Eksempelvis har globaliseringen, ønsket om å være konkurransedyktig i internasjonal sammenheng og tiltak for å rasjonalisere og effektivisere den offentlige sektor en sterk innflytelse på økonomiske, politiske og utdanningsrelaterte trender som har ført til politiske og ideologiske verdiforskyvninger i samfunnet vårt.

Overnasjonale diskurser har satt en ny dagsorden på flere måter. For eksempel har internasjonale strømninger gitt oss et globalt utdanningsmarked med ulike transnasjonale konsept – «opplæringspakker» - som selges inn i skoler og barnehager og som i sitt idegrunnlag ikke nødvendigvis passer med Nordiske idealer om deltakelse og kritisk tenkning.

• Hva skjer når disse «pakkene» implementeres i norske skoler og barnehager?
• Hva slags brytninger kan vi se når det gjelder en ideologisk og common sense forståelse av demokrati?

Videre har innføring av nye styrings- og ledelsesformer (NPM) - inspirert av privat sektor – ført til mer konkurranse, økt kontroll og rapportering, og har utfordret profesjonenes autonomi og ansvar.

• Tapper styringsbestrebelsene profesjonenes relative autonomi?
• Er lærere, barnehagelærere og universitetsansatte blitt «systemfunksjonærer» som bare gjør det ledelsen sier?
• Har forestillinger om en profesjonell og synlig ledelse ført til at arbeidsgiver krever lojalitet i konflikter, og hva betyr ytringsfrihet?
• Vil tydeligere styring etter mål og resultater og en økt oppmerksomhet rundt testing og kartlegging svekke barn, unge og voksne i videreutdanning muligheter til deltakelse og medbestemmelse?
• Hvilke føringer og uttrykksformer finner vi i politiske dokumenter og stortingsmeldinger når det gjelder vektlegging av barn og unges medvirkning og deltakelse?

Den siste tidens økende tilflytning av flyktninger har også gjenreist debatten om demokrati og samfunnets rommelighet. Også utdanningssystemets rolle er blitt diskutert.

• Hva er utdanningssystemets rolle i spørsmål om ytringsfrihet, mangfoldighet og integrasjon?
• Og hvilke nye utfordringer konfronteres skolen med relatert til den globale og lokale migrasjonen som setter diversitet og mangfold på dagsorden på nye måter?

Demokratiets rolle i pedagogikk og utdanning

Programmet "Democratic Mobilization" (DEMO) ved universitetet i Agder har som mål å sette fokus på demokratiets rolle i pedagogikk og utdanning for å få demokratiet tilbake på dagsordenen. Det er viktig å forstå hvordan forskjellige utdanningsrelaterte interesser står i vekselvirkning med andre nasjonale og internasjonale forskrifter og tiltak for å få en bedre forståelse av demokratiets rolle og virkninger på forskjellige nivå i utdannelsessystemet vårt. DEMO-Programmet har som målsetting å utforske oppfatning av demokrati og å undersøke demokratisk praksis innenfor pedagogikk og utdanning. DEMO er ment å ha en paraplyfunksjon over ulike synspunkter og variert forskning som setter lys på aktuell temaer i forhold til «demokrati». Det primære målet er å gi impulser til forskning og nettverksdannelse på området for å mobilisere til refleksjon og debatt om demokratiet i dag.

Forskning

Forskningsinnsatsen er i sakens natur mangfoldig og vil rette seg mot å belyse en rekke forskjellige dimensjoner ved forholdet mellom demokrati og pedagogikk- og utdanning. Av sentrale tema kan nevnes:

Demokrati i velferdsstatens utdanningssystemer

Hvordan arbeides det med demokrati i landets utdanningsinstitusjoner? Betraktes demokrati som en livsform man skal være i eller betraktes det snarere som en samfunnsform som man skal lære seg? Er demokrati et prioritert anleggende eller har andre hensyn høyere prioritet? Er det behov for nye forståelser av hva demokrati innebærer? Og er det reelt rom for alternative fortolkninger av demokrati?

Kunnskap og danning i demokratiet

Skal demokratiet fungere må borgerne ha kunnskaper om det som skjer og hvorfor det skjer. Hva slags kunnskap og dannelse gjør borgeren i stand til å delta og å være aktiv? Hva innebærer det å være en opplyst borger, hvem definerer det, og er det et anliggende, som det kan være demokratisk dialog om? Hva slags kunnskaper trengs for å kunne ta beslutninger og utøve ansvarlighet? En relevansdiskusjonen om kunnskap må tenkes i et bredt demokratisk perspektiv. Det må diskuteres hva for en kunnskap som skal utvikles, formidles og nettverkes i lyset av demokratiske krav til en opplyst og kritiske reflektert offentlighet. Denne diskusjonen knytter an til både barnehagens ansvar og arbeidsoppgaver, grunnskolens læreplan videregående og høyere utdanningsinstitusjoners innhold og demokratiske dannelsesfunksjon. 

Ytringsfrihet og deltakermuligheter

Demokrati som prosess. Adgang til makt og den legitime retten til å delta. Danning og utdanning gjennom debatt og meningsutveksling gjennom hele utdanningsløpet. Muligheten til innflytelse og til å bli lyttet til. Er denne muligheten for alle eller er det forskjell på hvem som har innflytelse? Hva kjennetegner den særlige form for makt som demokratiet innbyr til? Hva betyr forskjeller i beherskelse av språk, geografi (land og by), kulturell bakgrunn og erfaring og familiens utdannelsesbakgrunn, kjønn og alder for menneskers opplevelse av å kunne delta? Og hvilken rolle spiller de pedagogiske institusjoner i forhold til å overkomme eller understøtte deltakelsesmuligheter?

Individualitet og fellesskap

Demokrati som sosialt liv og livsform. Demos og etnos. Ulike fellesskapsarenaer, inklusjon- og integrasjons spørsmål. Hvilke samfunn og kulturer vil barn og unge identifisere seg med og knytte seg til? I hva slags grad og på hvilken måte deler man ritualer, tradisjoner og normer med hverandre? Individualitet og forskjellighet, sammenhengskraft og tilhørighetsformer. Hvem tilhører fellesskapet og hvordan avgrenses det?

Struktur og styring:

Politisk styring og strukturelle endringer i utdanningssektoren. Reiser mer sentraliserte og top-down orienterte styreformer utfordringer for en ”demokratisk” utdanningskultur? Er den nordiske enhetsskoles plass i utdanningsstrukturen under press i retning av desentralisert styring, privatisering og NPM? Innføring av nye styringssystemer og av programmer som skal regulere innhold og arbeidsmåter, har til hensikt å bedre kvaliteten i utdanningstilbudene: Hva impliserer dette for, barnehageeiers, skoleeiers og universitetsledelsens myndighetsområder og for profesjonenes autonomi og ansvar. Hvordan innvirker det på brukerne, ansattes og eiers tillit til systemet og lojalitetskrav på alle trinn av utdannelsessystemet?

Forskningsspørsmål kan være rettet mot utdyping av gjeldene teorier og forståelser, analyser av konflikter og spenninger, undersøkelser av nye utfordringer og skissering av muligheter.