Varierte karriereveier for fagoversettere

Med økende internasjonalisering er kommunikasjon på tvers av landegrenser og kulturforskjeller blitt svært viktig. Universitetet i Agder tilbyr en bachelorgrad i Oversetting og interkulturell kommunikasjon som utdanner fagoversettere som skal oversette og kommunisere på tvers av ulike språk og kulturer. På studiet tilegner man seg variert kunnskap som er nødvendig i oversettelsesarbeid, slik som god språkkompetanse, kommunikative evner og kunnskap om teknologiske hjelpemidler for oversetting

Helgen 8.-10. juni møttes 11 tidligere studenter ved fagoversetterstudiet til helgetreff i Kristiansand for å feire at det er 20 år siden de gikk ut av studiet. De fikk blant annet omvisning på det nye universitetsområdet og gjennomførte en seanse hvor hver enkelt fortalte om sin karriere. Hvorfor valgte de fagoversetterstudiet? Hva arbeider de med i dag? Og hvordan har de fått benytte studiet i løpet av de siste 20 årene? Dette er noen av spørsmålene vi ønsket svar på da vi tok en prat med 5 av de tidligere studentene.

Ina Bakke Kickstat

Frilansoversetter 

Ina Bakke Kickstat

– Da jeg begynte på fagoversetterstudiet i 1995 hadde jeg allerede studert språk i noen år og visste at det var oversetter jeg ville bli. Det virket mer forlokkende med et rent profesjonsstudium i fagoversettelse enn å fortsette med et hovedfag i språk på universitetet, forteller hun. 

– Utenlandsåret lokket også, og var helt klart en medvirkende faktor for studievalget mitt. Jeg har ikke angret på valget.

Da hun fullførte studiene i 1998 ble hun ansatt som fagoversetter hos Berlitz i Bergen, og siden har hun jobbet hele 18 år som frilansoversetter. Seks av disse årene har hun arbeidet med teksting av sport og nyheter på TV 2, og kombinert dette med programteksting og skjønnlitterære oversettelser.

– Da jeg flyttet hjem til Haugesund i 2006 ble det naturlig nok slutt på vaktene hos TV 2, så nå veksler jeg mellom teksting og skjønnlitteratur og trives veldig godt med det.

Hun arbeider i dag først og fremst med bokoversettelser for ulike forlag, og tekster TV-serier, dokumentarer og filmer for tekstbyråer, filmdistributører og strømmetjenester. Hun har blant annet tekstet påskekrim på TV 2, kinofilmer som den chilenske Oscar-vinneren En fantastisk kvinne og TV-serier som Glee og Home and Away. Arbeidet gjør hun fra hjemmekontor i eget hjem, en tilværelse mange utvilsomt misunner henne.

Ann-Kristin Robstad Jørgensen

Webredaktør, Sparebanken Sør 

Ann-Kristin Robstad Jørgensen

Etter å ha tatt grunnfag i engelsk føltes fagoversetterstudiet som en naturlig vei viere for Ann-Kristin. Hun hadde ikke et konkret ønske om å oversette, men var glad i språk og likte fordypningen i engelsk og norsk.

– Jeg gikk ut i arbeidslivet med en innstilling om at jeg ikke nødvendigvis kom til å bli oversetter, men at jeg kunne brukes i mange forskjellige stillinger, forteller hun.

Da hun fullførte studiene i 1998 startet hun som frilansoversetter. For det meste jobbet hun med Kunnskapsforlagets engelsk-norsk, og norsk-engelsk stor ordbok, hvor hun arbeidet nærmest fulltid i tre år. For å få en mer teoretisk bakgrunn til dette arbeidet tok hun også et semesteremne i leksikografi ved Universitetet i Oslo.

I 2001 fikk hun jobb som reiselivsmedarbeider ved Arendal turistkontor, hvor hun blant annet arbeidet med å markedsføre regionen som turistmål. Senere ble hun avdelingsleder og daglig leder, og hun har også arbeidet hos Visit Sørlandet. Gjennom alle disse årene fikk hun god bruk for engelskkunnskapene sine.

Etter 11 år var det på tide å bytte jobb, og i dag jobber hun som webredaktør i Sparebanken Sør, hvor hun formidler informasjon om bank og forsikring på deres nettsider

– Mye av jobben går ut på å skrive slik at kundene forstår, enten det gjelder låneprodukter, hvordan bestille en tjeneste i nettbanken eller hvorfor det er så bra med ulykkesforsikring i innboforsikringen, forteller hun.

Utover språklig forståelse, rutine for korrektursjekk og oversettelse av nettsider bruker hun ikke oversetterutdanningen så mye i dag, men hun legger til:

– Jeg føler ofte jeg oversetter fra bankspråk til vanlig språk! Det er en evig diskusjon med fagansvarlige om hvordan man skal ordlegge seg slik at kunden forstår.

Pål Jørgen Bakke

Kommunikasjonsrådgiver, DNB 

Pål Jørgen Bakke

– Jeg har aldri hatt noen klar idé om hva jeg skulle bli, men hadde ikke lyst til å ende opp som lærer, sier Pål Jørgen.

Etter at han bodde i England et år som 10-åring hadde engelsk alltid vært hans beste fag, og derfor passet det ham godt med et fagrettet engelskstudium.

– Jeg skal heller ikke stikke under en stol at utenlandsåret var et viktig trekkplaster, legger han til.

Etter studiene jobbet han for ulike oversetterbyråer i Norge og England, før han i 2000 ble ansatt i Utenriksdepartementet. Der arbeidet han med oversettelse av EØS-direktiver i 11 år, og meldte seg blant annet opp til translatøreksamen ved NHH, hvor han fikk tittelen statsautorisert translatør (norsk-engelsk). 

– Jeg hadde nok aldri bestått om jeg ikke hadde bakgrunn som fagoversetter fra Agder!

I dag jobber han som kommunikasjonsrådgiver i DNB hvor han arbeider med internkommunikasjon og skriver nyhetssaker som publiseres på bankens interne nyhetsstrøm. Han ble ansatt som oversetter i 2011, men etter et par år fikk han muligheten til å skrive selv i stedet for å oversette det andre skrev.

– Jeg hadde i grunnen lekt med tanken på å prøve noe nytt etter å ha jobbet som oversetter i 13 år, så da jeg fikk muligheten var det lett å slå til. Innimellom får jeg trimmet oversettermuskelen litt, for i et internasjonalt konsern er det mye som skal produseres både på norsk og engelsk. 

– Også i denne jobben er det språket som er mitt hovedverktøy, så da er fagoversetterstudiet en veldig god ballast!

Ingvil Gaasland

Leder for digital utvikling og innovasjon, Gyldendal Forlag 

Ingvil Gaasland

Ingvil hadde opprinnelig et ønske om å reise ut i verden, og språk var en nøkkel til å forstå og lære mer. Hun begynte derfor på fagoversetterstudiet rett fra videregående skole.

– Det å være oversetter så jeg som en mulighet for å kunne jobbe med språk uten å måtte bli lærer, forteller hun.

– Jeg forsto raskt under studiet at jeg nok ikke var den fødte fagoversetter, men jeg tenkte likevel at utdanningen ville være nyttig. Det var den også!

Etter endt studium ringte hun en lang liste med forlag for å høre om de trengte korrekturlesere, og fikk til slutt napp hos Kunnskapsforlaget som korrekturleser for Store norske leksikon. På denne måten fikk hun brukt utdannelsen som et utgangspunkt for en forlagskarriere.

– Siden jeg var bare 21 år gammel og reisetrangen var sterk, ble forlaget et sted jeg frilanset mye for innimellom reiser til Asia, Latin-Amerika og flere studier hvor jeg bygget på med tysk og spansk.

Da hun kom hjem fra en lengre reise i Indonesia som 26-åring, ble hun ansatt som ordbokredaktør i Kunnskapsforlaget med hovedansvar for de engelske ordbøkene.

– Etter hvert søkte jeg meg til andre forlag, og i 2004 endte jeg opp i Gyldendal. Der har jeg blitt siden.

I dag jobber hun som leder for digital utvikling og innovasjon i Gyldendal, en jobb hun trives svært godt med.

Anne Lilleholt

Avtroppende daglig leder i SDL 

Anne Lilleholt

Det er flere grunner til at Anne valgte fagoversetterstudiet. Hun ønsket å jobbe med språk, men dette var omtrent det eneste hun visste sikkert. Hun ønsket ikke å bli lærer, og ville derfor finne en annen vei.

– Jeg gikk først på tysk og engelsk grunnfag, og jeg likte oversettelsesfaget på de studiene, så det ledet meg inn på oversetterstudiet. I tillegg var utenlandsåret på oversetterstudiet et pluss som gjorde at det fristet enda mer!, forteller hun.

Hun forteller at fagoversetterutdannelsen har vært grunnlag for alle stillingene hun har hatt så langt. Hun har hele karrieren jobbet i globale oversettingsbyråer, og de siste 15 årene har hun tilbragt i selskapet SDL. Der begynte hun som oversetter da kontoret åpnet i Norge, og ble etter hvert teamleder og prosjektleder for lokale kunder. Senere har hun gått over i rene lederstillinger, først som produksjons- og kvalitetsansvarlig og deretter som daglig leder.

– Også som leder har oversetterbakgrunnen vært viktig. På et kontor med rundt 20 medarbeidere blir man involvert i det meste, og det er viktig å forstå det oversetterne jobber med, sier hun.

For tiden er Anne på jakt etter nye karriereutfordringer, etter at hun sluttet i stillingen i SDL som følge av omorganiseringer.

– Jeg har vært i SDL i 15 år, så jeg tenkte det kunne være gøy å prøve noe nytt. Så får vi se om jeg blir værende i oversettingsbransjen, eller om det blir noe helt annet - jeg vet ikke helt hva jeg har lyst til ennå, men det er spennende!, avslutter hun.

Skrevet av: Ingvild Helle Hagen